140 millioner til sikring av nasjonens digitale hukommelse

Som Norges største dataforvalter har det statlige Arkivverket sammen med kommunal sektor en lovpålagt plikt til å sørge for bevaring av offentlige arkiver og gjøre dem tilgjengelige for bruk. Dette er helt avgjørende for å ivareta utøvelsen av demokratiske prosesser, for å opprettholde innbyggernes tillit, og for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

For å kunne oppfylle samfunnsoppdraget har det i lang tid vært nødvendig med bedre løsninger for både lagring og publisering av historiske data i offentlig sektor.

Arkivverket får nå 140 millioner kroner til utvikling av nye løsninger for lagring og publisering av historiske data. Begge løsningene er en del av regjeringens digitaliseringssatsing.

– Dette er et helt nødvendig løft, både for Arkivverket og for kommunal og privat sektor, men ikke minst for innbyggerne i Norge. Vi skal alle være trygge på at informasjon om oss selv, og om samfunnet vårt, ikke går tapt. Våre tilsyn og undersøkelser har de siste årene dessverre avdekket det motsatte. Det er svært mye dokumentasjon i offentlig sektor som ikke er godt nok sikret for ettertiden. Like mye er utilgjengelig for bruk fordi det mangler verktøy for tilgjengeliggjøring. Denne satsningen vil legge til rette for deling av historiske data, og vil komme hele Norge til gode. I tillegg kan både offentlige og private bruke dataene og lage nye tjenester, til det beste for innbyggerne våre, sier riksarkivar Inga Bolstad om budsjettnyheten.

Les også: Arkivregnestykket går ikke opp i offentlig sektor

Digital langtidsbevaring for hele arkivsektoren

Midlene til digital langtidsbevaring skal brukes til to ting:

Å styrke Arkivverkets egen infrastruktur for håndtering og lagring av historiske data.

Å oppskalere og tilby samme løsning for hele arkivsektoren, både kommunal sektor og private aktører som museer og lokalhistoriske samlinger som oppbevarer arkiver.

Arkivverket blir i nær fremtid en av Norges største forvaltere av data. Skatteetaten, Kartverket, SSB, NAV og helsesektoren vet det meste om oss som berører penger, jobb og helse. Når dataene og dokumentasjonen blir tilstrekkelig gamle og ikke skal brukes i deres daglige virke, kommer de til Arkivverket for langtidsbevaring.

For å håndtere den stadig økende datamengden er Arkivverket avhengig av en oppgradering av løsningene som bevarer dataene og gjør dem tilgjengelige for deling og publisering. I dag er det stor risiko for at dokumentasjonen forringes og ødelegges, og at det opprinnelige informasjonsinnholdet endres.

– Med de nye midlene over statsbudsjettet vil Arkivverket endelig være i stand til å oppfylle rollen sin som Norges største dataforvalter. Og når vi selv må gjøre noe med egen infrastruktur, ønsker vi å tilby langtidsbevaring for hele sektoren, ikke bare staten, som vi har ansvar for, men også for kommuner og private bevaringsinstitusjoner som har arkiver. Vi må sikre vår kollektive historie for fremtiden, sier Bolstad.

Videreutvikling av Digitalarkivet

Over halvparten av midlene skal gå til videreutvikling av Digitalarkivet som fellesløsning for publisering av historiske data.

Verken Arkivverket eller kommunal sektor har i dag tilfredsstillende løsninger som gir innbyggerne digital tilgang til offentlige arkiver i samsvar med arkivloven og prinsippet om digitalt førstevalg.

– Dette gjør at mange arkiver i praksis er utilgjengelige. Dette er jo arkiver som inneholder historiske data, og har potensiale til å bidra til verdiøkning av tjenester, men denne muligheten begrenses ved at det hittil ikke har vært enkelt nok å dele og sammenstille historiske data på tvers av offentlig forvaltning. Digitalarkivet som fellesløsning for publisering vil gi publikum én inngang til samfunnets arkiver, sier Bolstad.

Les også: No opnar vi for sjølvbetent publisering i Digitalarkivet

Viktige samarbeidspartnere

De to fellesløsningene vil bli utviklet parallelt. I løsningen for langtidsbevaring vil data tas imot, bli testet og tilført nødvendige metadata. Dette vil sikre at brukskopier av dokumentasjonen i neste runde kan publiseres på en trygg måte i Digitalarkivet. I utviklingsarbeidet vil Arkivverket ha løpende dialog med viktige samarbeidspartnere som KS, kommunale- og private arkivinstitusjoner.

Det er i statsbudsjettet 2020 foreslått at Arkivverket får overført 35 millioner kroner årlig i fire år. 20 millioner kroner årlig skal gå til utvikling av Digitalarkivet, 15 millioner kroner til arbeidet med digital langtidsbevaring.

I tillegg til 140 millioner kroner fordelt over fire år, får Arkivverket også 5 millioner kroner årlig økning til IT-infrastruktur fra 2020.

Til pressemeldingen fra Kulturdepartementet 07.10.2019