15 millioner pasientjournaler tilgjengeliggjøres for forskning
Både helseminister Bent Høie og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande deltar når Arkivverket markerer åpningen av Norsk helsearkiv på Tynset den 4. juni. – Ingen har tidligere etablert et digitalt langtidsarkiv for pasientjournaler. Dette gjør Norsk helsearkiv til et unikt prosjekt i verdenssammenheng, sier riksarkivar Inga Bolstad.
15 millioner pasientjournaler, eller 150 km om vi hadde lagt dem etter hverandre, fra sykehus og spesialisthelsetjenester over hele landet vil de neste årene bli fraktet til Norsk helsearkiv på Tynset for digitalisering og langtidsbevaring.
De digitaliserte pasientjournalene vil utgjøre et nytt, nasjonalt helsearkivregister, som vil gi forskere tilgang til unike helsedata som frem til nå har vært utilgjengelige.
– Aldri før har noen digitalisert pasientjournaler i et slikt omfang på nasjonalt nivå. Norge blir med dette først i verden med å etablere et nasjonalt digitalt helsearkivregister. Pasientens data fra hele livsløpet samles endelig på ett sted, og dette vil frembringe viktig og spennende forskning, både alene og sammenkoblet med andre helse- og kvalitetsregistre, sier riksarkivar Inga Bolstad om Norsk helsearkiv.
Fra kjeller og loft til tilgjengelige data
Mange av arkivene som helsearkivet vil motta har vært utilgjengelig for forskning fordi de har stått lagret på loft og kjellere inne på sykehusområder.
I løpet av de neste 25 årene vil helsearkivet motta 15 millioner pasientjournaler.
Den første lastebilen har allerede ankommet Tynset.
– Pasientjournaler fra Oslo universitetssykehus, Aker og Lovisenberg Diakonale sykehus, kom til oss 8. mai. Dette er spennende materiale å forske på, og som vil være tilgjengelig allerede neste år, forteller direktør Bjørn Børresen i Norsk helsearkiv, Arkivverket.
Tilgang skjer ved at Norsk helsearkiv gjør datauttrekk for forskere, som hovedregel uten direkte personidentifiserbare kjennetegn.
Bygger opp unikt kompetansemiljø
Arkivverket har så langt rekruttert 43 medarbeidere med topp kompetanse til digitaliseringsfabrikken på Tynset.
– Vi er allerede godt i gang og gleder oss til å skape resultater. På ikke så veldig lang sikt kommer vi til å skape et unikt kompetansemiljø innen digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av helsedata – som jo er kalt den nye oljen for Norge i vår nye digitale tidsalder. Arbeidet som gjøres på Tynset vil legge grunnlag for forskning som det aldri før har vært mulighet til, sier Børresen.
Storstilt åpningsfest på Tynset
Tirsdag 4. juni inviterer Arkivverket og byggherre Statsbygg til offisiell åpning av Norsk helsearkiv, der både helseminister Bent Høie og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande deltar. På programmet står både musikkinnslag, lokal mat og omvisning, og en helt spesiell journalavlevering: Direktøren for Tynset sykehus, noen hundre meter fra helsearkivet, vil avlevere de første pasientjournalene sine til Norsk helsearkiv. Det skjer ved hjelp av trillebår.
Fakta om Norsk helsearkiv
Både offentlige og private virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine pasientjournaler til Norsk helsearkiv når pasienten har vært død i 10 år. Formålet med bevaringen er å legge til rette for forskning. Alt fysisk pasientarkivmateriale skal digitaliseres, slik at all tilgangen til helsearkivregisteret skjer digitalt.
Registeret realiserer visjonen om "én innbygger - én journal" for avdøde pasienter, og skiller seg fra de andre helseregistrene ved det store omfanget av både strukturerte og ustrukturerte data. Registeret vil gi gode muligheter for sammenligning; mellom før og nå, mellom ulike institusjoner og ulike geografiske områder. Helsedataene i skal oppbevares i ubegrenset tid og vil derfor beskrive utviklingen i den norske befolkningens helsetilstand. Dette gir muligheter for ny forskning som kan komme hele verden til gode.
Fastleger og virksomheter i kommunenes helse- og omsorgssektor omfattes ikke av avleveringsplikten til Norsk helsearkiv.