Første folkebibliotek i Digitalarkivet

Rederiarkivene - Haugesund er et samarbeidsprosjekt mellom Haugesund folkebibliotek og Byarkivet i kommunen. Med støtte fra Arkivverket, Nasjonalbiblioteket, Kulturrådet og Haugesund rederiforening har biblioteket og Byarkivet klart å berge arkivene etter mange av byens store og små rederier.

Kildene er en viktig del av Norges historie

Som første bibliotek i Norge er Haugesund bibliotek godt i gang med å publisere arkivene sine i Digitalarkivet.

– Jeg ser på det å publisere i Digitalarkivet som en kjempemulighet for oss. Det er viktig å få tilgjengeliggjort disse kildene fordi de er en viktig del av ikke bare Haugesunds historie, men også Norges historie. De kan fortelle oss om økonomisk historie gjennom to verdenskriger, og er på mange måter beskrivende for Norge som sjøfartsnasjon gjennom alle de ulike næringene som er en del av driften. Jeg vet av erfaring som lokalhistorisk bibliotekar at dette er etterspurt materiale både for forskere, slektsgranskere og lokalbefolkningen i Haugesund, som alle har sjøfartsblod i årene på et eller annet vis, sier Siri Vikse, teamleder Utvikling ved Haugesund folkebibliotek.

Arkivene gjøres også tilgjengelig for publikum i en egen fag- og forskningsavdeling ved biblioteket. Offisiell åpning finner sted førstkommende lørdag den 16. november.

Har berget sentrale rederiarkiver

Haugesund bibliotek og Byarkivet har hentet inn og ordnet arkivene etter Knut Knutsen O.A.S., Christian Haaland og Valdemar Skogland, i tillegg til å tilgjengeliggjøre de arkivene som allerede var på plass på Byarkivet.

Knut Knutsen O.A.S. var en av Norges største redere på 1920-tallet, og en av Haugesunds mest betydningsfulle menn. Du kan lese mer om han og rederiet på bibliotekets nettside.

Christian Haaland var gift med Knutsens datter Ida. Haaland startet som reder hos svigerfaren, men ble en stor aktør nasjonalt i eget navn fra 1920 og utover. Han var også politiker for Høyre, og deler av arkivet dreier seg rundt hans politiske virke. Haaland drev med linjefart, tankfart og trampfart, men er nok mest kjent for Concordia Line, som er blitt omtalt som noen av verdenshavenes vakreste linjeskip. 

Valdemar Skogland startet sitt rederi i 1927, men det meste arkivmaterialet vi har er fra 1950-tallet og utover. Skogland jobbet selv til sjøs før han gikk inn i farens rederi, før han i 1911 gikk i kompaniskap med Johannes Østensjø her i Haugesund. Skogland var opptatt av landbruk og anla en stor gård øst i Haugesund på Hemingstad. Dit flyttet han tonnevis med matjord for å bygge opp landbruksterreng, samtidig som han drev rederiet. Hans sønn Torlak overtok rederiet ved farens død i 1970, og rederiet var i drift helt frem til 1986. 

Totalt utgjør rederiarkivene litt over 1000 hyllemeter.

645 hyllemeter oppbevares i den nye avdelingen på biblioteket og ca 400 hyllemeter på Byarkivet.

Fremover kommer Haugesund Folkebibliotek til å publisere mer fra arkivet etter Knut Knutsen O.A.S. rederi i Digitalarkivet, fra ca 1870-1919. Det vil bestå i korrespondanse, regnskapsbøker, fangstoversikter fra skipene, andre selskaper under rederiets ledelse, og mye annet.

Her kan du følge publiseringen av rederiarkivene i Digitalarkivet

Om Digitalarkivet

Digitalarkivet er en fellesløsning for lagring og publisering av Norges historiske data, utviklet av Arkivverket. Alle virksomheter som oppbevarer arkivmateriale kan nå publisere i Digitalarkivet. Digitalarkivet er under utvikling og vil på sikt tilby mange flere tjenester enn i dag. Opplastningen er selvbetjent og Digitalarkivet håndterer både digitaliserte papirarkiver og audiovisuelle arkiver.