Har nådd 80 millioner personnavn i Digitalarkivet

Årsaken til den gledelige økningen er Arkivverkets flerårige samarbeid med de internasjonale slektsgranskingsfirmaene Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF). Disse har bidratt til å gjøre prestens innførsler i kirkebøker fram til et stykke ut på 1900-tallet søkbare. Til gjengjeld får firmaene publisere informasjonen også på sine nettsider.

Mange entusiastiske frivillige har i over 20 år skrevet av kildene Arkivverket har publisert i Digitalarkivet. Denne informasjonen er så blitt lagt ut i Digitalarkivet, slik at den blir søkbar for alle og enda lettere tilgjengelig. Samarbeidet med AMF innebærer at informasjon fra en stor mengde kirkebøker nå også er mulig å søke i. Fordi alle folketellingene for samme periode også er søkbare, betyr det at man nå vil få temmelig komplette treff på nordmenn som var i live på 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet.

Mange bruksområder

Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, og har en mengde frivillige som har bidratt med innhold til Digitalarkivet i mange år. Generalsekretær Anne Schiøtz er svært glad for nyheten om at slektsforskerne nå kan søke i dobbelt så mange personnavn som før: – Dette gjør jobben deres enklere og raskere, men enda viktigere er det at de vil føle seg trygge på at de faktisk har funnet de personene som finnes i kildene. Det er jo blitt slik at folk forventer å finne søkbare data, og det er flott at Digitalarkivet nå kan tilby det i enda større grad enn før, sier Schiøtz.

Men det er ikke bare slektsforskere som kan nyte godt av tilskuddet. Dataene som nå blir søkbare blir også et viktig bidrag til Historisk befolkningsregister (HBR). Dette er et prosjekt som samler historiske personopplysninger for å lage en oversikt over Norges befolkning tilbake til 1800. Registeret blir viktig for forskere, ikke bare historikere, men også for forskning innen for eksempel medisin og økonomi. Dataene fra kirkebøkene som nå er på plass, dokumenterer viktige livshendelser og vil derfor være et stort bidrag til prosjektet. HBR er ledet av Registreringssentral for historiske data ved Universitetet i Tromsø og er et samarbeid der Arkivverket deltar sammen med flere statlige aktører. Arbeidet er støttet av Norges forskningsråd.

At informasjonen i arkivene får flere bruksområder, gleder også riksarkivar Inga Bolstad. – Som Norges største dataforvalter er Arkivverket opptatt av at folk skal ha enkel tilgang til våre historiske data. Samarbeidet med AMF har gjort en stor mengde data enkle å søke i. I tillegg er vi opptatt av å finne nye måter å samarbeide med privat sektor på. Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som kom i fjor, legger vekt på at vi i større grad skal samarbeide med næringslivet. Dette arbeidet faller godt innunder det.

Noen av de 40 millioner nye personpostene vil inneholde feil. Disse bør innrapporteres til Arkivverket, som vil følge opp rapportene og gjøre korreksjoner, slik at datakvaliteten blir bedre over tid. Innrapporteringen skjer på Digitalarkivet. Les mer om rapportering av feil i denne veiledningen på Digitalarkivet.

Samarbeidet med de tre slektsgranskingsfirmaene fortsetter, og firmaene er nå i gang med å både skanne og transkribere andre og nyere kilder fra Arkivverket. Sammen med bidrag fra norske frivillige forventer Arkivverket at det ikke vil ta lang tid før antallet søkbare personnavn i Digitalarkivet runder 100 millioner.

Søking etter personer kan du gjøre på Digitalarkivet.

Trenger du hjelp til å søke? Se våre veiledninger.