Jakten på de skjulte arkivene

Arkiver er selektivt minne, og ikke alle historier er like godt representert gjennom arkiver. Arkiver kan være gjemt for offentligheten, de kan ha gått tapt eller blitt ødelagt. Dette var utgangspunkt for konferansen ”Looted, lost or hidden. Archives and Politics” som ble holdt i Riksarkivet 27. februar med omkring 100 deltakere.

Hvem eier imperiets arkiver?

Mennesker kan være migranter – og noen ganger bli fordrevet fra hjemstedet sitt. Vi kan snakke om det samme når det gjelder arkiver. Da solen gikk ned over det britiske imperiet etter andre verdenskrig, ble store mengder arkiver skapt i koloniene ødelagt før britene trakk seg ut, fortalte dr Mandy Banton, tidligere seniorarkivar ved The National Archives.

Arkiver ble brent. Av og til med entusiasme. Fra noen kolonier er få eller ingen dokumenter bevart. I frykt for lokal presse og offentlig kritikk ble arkiver fra Malaya på 1950-tallet fraktet til Singapore og destruert ved en britisk militærbase der. Dokumentene fylte fem militære lastebiler. 

I andre tilfeller ble arkiver flyttet fra koloniene, der de var skapt, til London. Da Sri Lanka ble uavhengig i 1948 ble dokumenter datert helt tilbake til 1845 sendt til Storbritannia. En av de største samlingene er fra Kenya. Kenya har flere ganger krevd å få tilbake arkivmateriale skapt i Nairobi. Ett argument fra britisk hold har vært at materialet er sensitivt og ikke kan leveres tilbake. Det dokumenterer blant overgrep bitene utførte under kolonitiden i Øst-Afrika. 

Enorme mengder arkivmateriale skapt i koloniene ligger fremdeles hos Foreign and Commonwealth Office i London. For innbyggere i tidligere kolonier kan disse arkivene inneholde dokumentasjon på personlige rettigheter. Men tilgangen blir begrenset når en arkivbruker må skaffe seg visum til Storbritannia, reise til London og i tillegg betale for kopier for å innsyn i materialet.

Men som med mennesker på flukt kan også arkiver blir repatriert. Association of Commonwealth Archivists and Records Managers mener arkivene er de enkelte landenes eiendom, og de arbeider for at arkivene skal komme hjem dit de ble skapt.

Hvordan et fotoarkiv kan ødelegges

Fra store, internasjonale spørsmål, ledet dr Joanna Sassoon fra Australia konferansen inn i et helt spesifikt enkeltarkiv for å vise hvordan et arkiv kan bli ødelagt av kanskje velmenende personer og institusjoner.

Australia var i sin tid også en britisk utpost, og fotografen Ernest Lund Mitchell (1876-1959) tok bilder som blant annet presenterte Australia for et britisk publikum.

- Det er baksiden av fotografiet, ikke forsiden, som forteller historien, sa hun.

Hun kalte det ”kulturens blyant”; skriften bak på fotografiet som viser hvordan bildene er blitt forstått, brukt og organisert. Men vi ser sjelden denne skriften: Når et fotografi digitaliseres følger ikke baksiden med, og bildet mister mening, fremholdt Sasson.

Hun fortalte hvordan E. L. Mitchells eget arkiv var blitt splittet opp etter hans død.

- Et rikt arkiv er blitt en samling løsrevne fotografier. Mye av den opprinnelige meningen er gått tapt. Det er konteksten som gir bildene mening, men når den blir borte, går arkivet tapt, sa hun.

Hele verden – og Norge

Spørsmål om tapte, skjulte eller plyndrete arkiver er aktuelt over hele verden, noe konferansedeltakerne fikk høre blant annet fra dr Rona Sela fra Israel. Hun står bak filmen ”Looted and Hidden: Palestinian Archives in Israel” fra 2017. Filmen ble vist. 

Også fra norsk synsvinkel er spørsmålet relevant. Professor Sigrid Lien fra Universitetet i Bergen minnet om at også nordmenn har vært kolonister. Norge har dessuten vært underlagt andre makter selv: ”Dette er jo koloniarkiver,” sa Mandy Banton da hun fikk se det såkalte ”danske magasin” i Riksarkivet med materiale som i sin tid ble sendt fra Norge til Danmark, og som er blitt repatriert gjennom en langvarig prosess. 

Tyske okkupanter plyndret norske partiarkiver under okkupasjonstiden, og enkelte dokumenter havnet i Moskva etter krigen, kunne historiker Ole Martin Rønning fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek fortelle. Og hva med folkegruppers tilgang til arkiver om seg selv? Arkivar Harald Lindbach fra Statsarkivet i Tromsø forsker på samisk og kvensk historie. Han minnet om at arkivene ikke ble flyttet når grensene ble forandret på Nordkalotten. Følgelig er kilder til samisk historie bevart langt utenfor samenes eget område, som i Sverige med domkapitlet i Härnösand, og i Stockholm, hvor det ligger arkiver som dokumenterer samisk liv i områder som i dag tilhører Norge og Finland. 

Sykler i arkivet?

Arkiver har vært på vandring. På samme måte som folk. De siste tiårene har mennesker fra mange land søkt til Norge. Seniorrådgiver Ellen Røsjø i Arkivverket fortalte om et prosjekt ved Oslo byarkiv for å bevare dokumentasjon fra det multikulturelle Norge – hvis historie etter hvert utgjør en betydelig del av det kollektive minnet i hovedstaden. I den forbindelse: Hva blir tatt vare på når mennesker på flukt eller vandring dukker opp i Norge? 

- Skal sykler arkiveres? spurte Gudmund Valderhaug, førsteamanuensis ved Oslomet – storbyuniversitetet – med henvisning til de syklende flyktningene som kom over grensen ved Storskog høsten 2015. 

Av Fredrik Larsen Lund, seniorrådgiver i Arkivverket

Presentasjoner fra konferansen kan lastes ned under. I første fil ligger programmet. Du finner også følgende innlegg:

• Mandy Banton: A culture of secrecy - the management of records of Britain's imperial past
• Joanna Sasson: Chasing shadows, finding skeletons. Tracking the archives of the photographer, E.L. Mitchell
• Sigrid Lien: Colonial shampe and bourgeois pride. The History of an unknown painting

I andre fil: 

• Gudmund Valderhaug: The Bicycles at Storskog. Some Reflections on the Marginalization of Refugees and Migrants in Public Records
• Ellen Røsjø: The Oslo Multicultural Archives Project in Oslo City Archives
• Ole Martin Rønning: Norwegian Labour Records during German occupation. Loss and reconstruction