Kartotek over 50 000 norske krigsflyktninger til Sverige publisert

Til frigjøringsjubileet 2025 har Arkivverket lagt ut et navneregister over nordmenn som flyktet til Sverige under 2. verdenskrig. Det var mer enn 60 000 som tok seg over grensen, og for ca. 50 000 av dem er det bevart et kartotekkort. Disse er nå publisert på Digitalarkivet, og det er laget et søkbart register som skal gjøre det lett å finne navngitte personer. 

– Digitalisering og publisering av disse kildene på Digitalarkivet vil gjøre dem tilgjengelige for mange flere brukere enn de som har anledning til å oppsøke lesesalen vår, sier riksarkivar Inga Bolstad.  

– Flere hundretusener nordmenn er etterkommere etter de som flyktet over grensen under okkupasjonen, så dette angår mange. Vi får med dette vårslippet enda en inngang til dokumentasjon på det forfedrene opplevde under krigen, sier Bolstad. 

Eneste kilde for samlet informasjon

På kartotekkortet er det registrert en rekke opplysninger om hver enkelt flyktning. For det første er alle tenkelige personalia listet opp: navn, fødselsdato og -sted, hjemmeadresse, utdannelse, stilling og passnummer. Til dette kommer personlige kjennetegn: høyde, ansiktsform, hårfarge og øyenfarge. Det er opplyst om flyktningen er kommet med slektninger, ankomstdato, bosted i Sverige og medbragt kontantbeholdning. Kanskje mest unikt så er det pålimt et svart/hvitt passfoto på de aller fleste kortene. 

Alle disse opplysningene gjør disse kortene veldig interessante, og særlig for flyktningenes slektninger og etterkommere. Det er den eneste kilden hvor vi finner alle disse opplysningene samlet, og for manges del vil det være det eneste stedet man også finner et lite passfoto. 

Det norske mottaksapparatet ble drevet av den Norske Legasjonen og Flyktningskontoret i Stockholm. Mottakssenteret lå først i Öreryd i Småland og fra juni 1942 i Kjesäter i Södermanland. I Jokkmokk fantes det et mottaksapparat for samer. Hos mottaksapparatet ble flyktningene avhørt, blant annet for å sile ut nazister som hadde reist over grensen. Frem til 1944 ble flesteparten av mennene sendt på skogsarbeid, og fra 1944 ble de fleste menn i vernepliktig alder innrullert i de norske polititroppene som forberedelse til frigjøringen av Norge. 

Det må søkes om innsyn i avhørsprotokollene

Kartotekkortene ble mikrofilmet rett etter krigen, og i samme slengen ble papiroriginalene kastet. Den skannete versjonen på Digitalarkivet er med andre ord fra mikrofilmen, og det innebærer at den tekniske kvaliteten ikke er på topp. Dessverre har vi da heller ingen mulighet til å lage nye bilder av høyere kvalitet. 

Navnene fra kartotekkortene er blitt registrert av frivillige medarbeidere til Digitalarkivet. Det er takket være deres innsats vi nå kan lansere et søkbart register over norske flyktninger til Sverige under 2. verdenskrig. 

De aller fleste av flyktningene ble avhørt av norske myndigheter ved ankomst.  Avhøret ble nedtegnet i en skriftlig rapport. Disse tar vi sikte på å gjøre fritt tilgjengelig på Digitalarkivet, men av personvernhensyn kan ikke dette skje riktig ennå. Inntil videre må personer som ønsker å se avhørsrapporen for en navngitt flyktning kontakte Arkivverket her.