Riksarkivarens fordeling av prosjekt- og utviklingsmidler til arkiv

Se hvem som har fått støtte: Utviklingsmidler 2017 - tildelinger

Regjeringen ved Kulturdepartementet fordelte for 2017 10 millioner kroner til arkivfeltet, noe som innebærer en økning på fire millioner fra 2016. Seks millioner var øremerket tiltak for privatarkiv, det vil si arkiv som er skapt av og dokumenterer privat samfunnssektor: private bedrifter, det frivillige organisasjonslivet og privatpersoner. 

Nytt av året er at museer som bevarer og formidler arkiv også kan søke Riksarkivaren om midler, da denne oppgaven er overført fra Kulturrådet fra og med 2017. 

Det er et overordnet mål for Riksarkivaren å medvirke til at dokumentasjonsforvaltning og arkiv understøtter nye digitale tjenester i forvaltningen, samtidig som krav til dokumentasjon og innsyn blir godt ivaretatt; både i samtid og ettertid. Prosjektmidler skal brukes som et virkemiddel til å oppnå dette. Ellers har det vært et formål å støtte prosjekter som legger grunnen for gode arkivtjenester i sammenheng med endringer i regionalforvaltningen og kommunestrukturen.

Målgrupper, innsatsområder og kriterier for tildelinger, er beskrevet under tre hovedoverskrifter:

• Kommunale arkiv
• Arkiv i digital forvaltning
• Privatarkiv

Ved fristens utløp var det kommet inn 123 søknader med en samlet søknadssum på kr. 51. 719. 516.

Sterkt engasjement for privatarkiv

85 søknader gjaldt privatarkivformål, både samarbeidstiltak på landsplan og regionale/lokale prosjekter i alle deler av landet. Det har derfor vært nødvendig å prioritere noen søknader framfor andre som på rent faglig grunnlag også er vurdert som verdifulle og støtteverdige.

Det er lagt vekt på å støtte tiltak på alle prioriterte innsatsområder og på å sikre bredden, både geografisk og faglig. 

Det er verdt å merke seg den store interessen for å øke innsatsen med arkiv etter private bedrifter og ulike organisasjoner. Søknadsmassen viser også tydelig at både fylkeskommunale og kommunale arkivinstitusjoner og museer i alle deler av landet er sterkt engasjert i arbeidet med privatarkiv. 

Arkiv etter hjørnesteinsbedrifter sikres

Årets midler har blant annet gått til å styrke kompetansen på dokumentasjonsforvaltning i stat og kommune, utvikle metodikk for bevaring av digitalt skapte arkiv, både kommunale og private bedrifts- og organisasjonsarkiv, utprøving av modell for «sektorbevaring» av arkiv fra sjømatnæringen, til å eksportere data fra det døende fagsystemet FIOL som er i bruk i de fleste folkemusikkarkiv, til å kartlegge norske misjonsarkiv – og til å utarbeide bevaringsplaner for arkiv i flere fylkeskommuner og regioner.

Det er gitt støtte til å sikre og tilgjengeliggjøre arkiv fra flere av landets hjørnesteinsbedrifter, til det historiske arkivet etter Oslo Håndverks- og Industriforening, landets eldste av slike sammenslutninger, og flere sentrale arkiv fra norsk handelsnæring.

Andre eksempler er fiskeriarkiver i Finnmark, arkiv fra redskapsindustrien på Jæren og Blaker meieris arkiv i Akershus som nå vil bli sikret som kilder til kunnskap om kultur og historie.

Audiovisuelt materiale er svært sårbart for forvitring. Digitalisering av audiovisuelt arkivmateriale fra Stiftinga for folkemusikk og folkedans er derfor prioritert for tilskudd. Bevaring av privatarkiv fra bunadsarbeid og draktforskning ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt likeså.

Spørsmål kan rettes til:

Lars Sandberg, fagdirektør Planlegging og arkitektur, tlf: 41 23 11 23

Anne Aune, fagdirektør Bevaringsvurdering og privatarkiv, tlf: 48 17 68 58