Samenes viktigste dokument flytter «hjem»
19. oktober overføres samens viktigste dokument, Lappekodisillen, til Samisk arkiv i Kautokeino. Hans Majestet Kongen er til stede under overrekkelsen, som finner sted på Diehtosiida - Samisk kunnskaps- og utdanningssenter – Kautokeino.
Gry Haugsbakken, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, vil gjøre den symbolske overleveringen av lappekodisillen. Sametingspresidenten, Aili Keskitalo, tar imot.
- Lappekodisillen er et viktig dokument, og kalles av mange for «samenes Magna Carta». Dokumentet har fram til nå blitt oppbevart i Arkivverkets magasiner i Oslo, men nå ønsker vi å flytte dette viktige og symboltunge dokumentet «hjem» til Samisk arkiv i Kautokeino. Jeg er svært glad for at kongen vil delta under denne seremonien, sier riksarkivar Inga Bolstad. Hun leder Arkivverket, som Samisk arkiv er en del av.
1751 ble grensen mellom Sverige (m/Finland) og Norge fastsatt. Grensen ble trukket gjennom samiske områder, og de to statene anerkjente samene som et eget folk, med grunnleggende rettigheter. De laget regler for å sikre at «den Lappiske Nation» fortsatt skulle kunne bestå, dette skjedde gjennom et tillegg til grensetraktaten – senere kalt Lappekodisillen. Denne delen av traktaten verner de samiske rettighetene og fastsetter statenes plikter. Den har bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen, og er en juridisk aksept av samiske rettigheter. Lappekodisillen er fremdeles et sentralt dokument i diskusjonen om samenes rettigheter.
Les mer om lappekodisillen og grensetraktaten på arkivverkets nettsider
Lappekodisillen er digitalisert, du kan se den i Digitalarkivet
I Digitalarkivet kan du også se hele grensetraktaten, som Lappekodisillen er et tillegg til
Om arrangementet
Selve arrangementet er for inviterte gjester, men overrekkelsen blir strømmet, og kan sees via denne lenken (opptaket vil bli lagt ut i etterkant).
Presse som ønsker å dekke overføringen av Lappekodisillen, må søke akkreditering.
Kontakt: Kjetil Sviland, seniorrådgiver, Arkivverket: 41 42 33 52
Akkreditering krever gyldig pressekort, og kopi må følge søknaden.
Informasjon til pressen
Presseinfo ved overføring av Lappekodisillen (pdf lastes ned automatisk)
Program for overrekkelsen, 19. oktober kl. 17.00-18.00
(Konferansier Inga Marja Steinfjell, Samisk arkiv)
Joik ved ankomst, Ánte Mihkkal Gaup og Ville Søderbaum (saksofon)
«Hva er Samisk arkiv» (kortfilm)
Vi bringer Lappekodisillen hjem, riksarkivar Inga Bolstad
Lappekodisillens betydning, dr. philos Steinar Pedersen
Musikalsk innslag, Lavre & Hilda Länsman
Innlegg, Gry Haugsbakken, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet
Overlevering av Kodisillen
Innlegg fra sametingspresidenten, Aili Keskitalo
Riksarkivaren takker av
Sápmelaččaid deháleamos dokumeanta fárre “ruoktot”
Golggotmánu 19. beaivvi sirdojuvvo sápmelaččaid deháleamos dokumeanta, Lappekodisilla, Sámi arkiivii Guovdageidnui. Majestehta Gonagas boahtá maid geigendilálašvuhtii, mii lágiduvvo Diehtosiiddas – Sámi diehto- ja oahpahusguovddážis – Guovdageainnus.
Stádačálli kultur- ja dásseárvodepartemeantas, Gry Haugsbakken, fuolaha symbolalaš geigema. Sámediggepresideanta Aili Keskitalo vuostáiváldá lappekodisilla.
– Lappekodisilla lea dehálaš dokumeanta, ja máŋggas gohčodit dan “sápmelaččaid Magna Cartan”. Dássážii lea dokumeanta vurkkoduvvon Arkiivadoaimmahaga magasiinnain Oslos, muhto dál háliidit mii sirdit dán dehálaš ja symbolalaččat mearkkašahtti dokumeantta “ruoktot” Sámi arkiivii Guovdageidnui, dadjá riikkaarkivára Inga Bolstad. Son jođiha Arkiivadoaimmahaga, mas Sámi arkiiva lea oassin. Mun lean hui ilus go gonagas searvá dán seremoniijai, dadjá Bolstad.
1751 mearriduvvui rádji gaskal Ruoŧa (oktan Suomain) ja Norgga. Rádji gessojuvvui sámi guovlluid čađa, ja dát guokte stáhta nannejedje sápmelaččaid sierra álbmogin, mas leat vuđolaš vuoigatvuođat. Sii ráhkadedje njuolggadusaid sihkkarastin dihte ahte «den Lappiske Nation» ain ceavzá, dát dahkkojuvvui rádjesoahpamuša lasáhusa bokte – mii maŋŋel šattai Lappekodisillan. Dát oassi soahpamušas suddje sámi vuoigatvuođaid ja nanne stáhtaid geatnegasvuođaid. Das leat mearrádusat mat gieđahallet riikavulošvuođa, vearrogáibideami ja boazosápmelaččaid vuoigatvuođaid doalvut bohccuid ráji rastá, ja lea sámi vuoigatvuođaid juridihkalaš dohkkeheapmi. Lappekodisilla lea ain guovddáš dokumeanta sápmelaččaid vuoigatvuođaid digaštallamis.
Loga eambbo lappekodisilla ja rádjesoahpamuša birra dáppe: Rádjearkiiva sullii 1750 - Arkiivadoaimmahat
Lappekodisilla lea digitaliserejuvvon, dan gávnnat Digitálaarkiivvas
Digitálaarkiivvas gávnnat maiddái olles rádjesoahpamuša, masa Lappekodisilla lea lasáhussan
Lágideami birra
Lágideapmi lea bovdejuvvon gussiide, muhto geigejupmi rávdnjejuvvo ja lea oaidnimis dán liŋka bokte. (Báddejupmi almmuhuvvo maŋŋel)
Preassa mii háliida dieđihit Lappekodisilla geigendilálašvuođain, ferte ohcat akkrediterema,
el-čuggestat Kjetil Sviland, Seniorráđđeaddi, Arkivverket: 41 42 33 52
Akkrediteremii gáibiduvvo dohkkehuvvon preassagoarta, ja kopiija ferte čuovvut ohcama.
Geigendilálašvuođa prográmma, golggotmánu 19. b. dii. 17.00-18.00:
(Láidesteaddji Inga Márjá Steinfjell, Sámi arkiiva)
Juoigan boađáhagas, Ánte Mihkkal Gaup ja Ville Søderbaum (sáksofovdna)
«Mii lea Sámi arkiiva» (oanehisfilbma)
Mii buktit Lappekodisilla ruoktot, riikkaarkivára Inga Bolstad
Lappekodisilla mearkkašupmi, dr. philos Steinar Pedersen
Musihkkaguoimmuheapmi, Lávre & Hilda Länsman
Sáhkavuorru, Stádačálli kultur- ja dásseárvodepartemeantas, Gry Haugsbakken,
Kodisilla geigejupmi
Sáhkavuorru sámediggepresideantta bokte, Aili Keskitalo
Riikkaarkivára giitá ja loahpaha