Utviklingsmidler 2020: Støtte til innovasjon og nytenking

Arkivverkets utviklingsmidler skal bidra til å sikre og tilgjengeliggjøre samfunnets arkiver.

Midlene kommer fra Norsk Tippings spilleoverskudd og målgruppen for støtteordningen er institusjoner som bevarer, tilgjengeliggjør og formidler arkiv. Arkivinstitusjoner, museer, bibliotek og andre med formål å bevare og tilgjengeliggjøre arkiv har vært invitert til å søke. I år kunne man søke tilskudd til utviklingstiltak innenfor tre innsatsområder:

• Digitalarkivet i et økosystem
• Digitalt skapte privatarkiv
• Bevaring og digitalisering av privatarkiv

Arkivverket mottok 76 søknader fra museer, kommuner, byarkiv, fylkesarkiv, interkommunale arkiv, med mer, på til sammen 30,8 millioner kroner. Potten som skal fordeles er på 12 millioner.

Se oversikt over tildelinger som vedlegg nederst i saken

Digitalarkivet i et økosystem

Digitalarkivet skal bli en fellesløsning for mottak, bevaring og publisering av digitale, historiske data fra hele arkivfeltet, for statlige, kommunale og private aktører. Dette betyr at Norges befolkning vil kunne få tilgang til alle arkiver på ett sted.

Arkivverket deler i år ut midler til seks prosjekter på innsatsområdet «Digitalarkivet i et økosystem».

– Vi ønsker å stimulere til å bygge nye tjenester i Digitalarkivets økosystem allerede nå, og lanserte derfor dette som et område der man kunne søke støtte til å etablere nye løsninger, sier Øyvind Akerhaugen, avdelingsdirektør Innovasjon i Arkivverket.

Digitalarkivet bygges med nødvendig grunnleggende funksjonalitet for å ta i mot og bevare historiske data for evigheten og gjøre de gjenfinnbare og tilgjengelige for sluttbrukere.

– Samtidig ønsker vi å lage en åpen løsning der ulike brukergrupper kan ta i bruk de delene av funksjonaliteten de selv har behov for. I tillegg vil man kunne etablere egne løsninger som kobler seg på Digitalarkivet på ulike måter. Dette er i tråd med føringene i digitaliseringsstrategien om mer deling og gjenbruk av data, sier Akerhaugen.

En arkivskaper som oppbevarer sine data i Digitalarkivet - og samtidig gjør deler av dataene tilgjengelige for andre - kan ha mer avanserte behov for egen saksbehandling på de lukkede dataene som ligger i Digitalarkivet. Hvis ikke verktøyene som finnes i løsningen dekker vedkommendes behov, er det mulig å bygge egne verktøy som kobler seg på dataene i Digitalarkivet for å gjøre egen intern saksbehandling mer effektiv.

– Dette betyr at både offentlige og private aktører får muligheten til å bygge nye tjenester som spiller sammen med Digitalarkivet. Hvilke tjenester som kommer til å bli laget på denne måten vet vi ikke, men her er det mange muligheter til å finne smarte måter å gjøre ting på og skape ny verdi, forklarer Akerhaugen.

Summen av basistjenestene i kjernen av Digitalarkivet, andre eksiterende tjenester som Digitalarkivet vil være koblet mot (eksempelvis matrikkelen) og alle tilleggstjenestene som blir lagt på av andre kaller vi økosystemet rundt Digitalarkivet.

Eksempler på prosjekter som har fått støtte:

• KUBEN – Aust-Agder museum og arkiv har fått støtte til å publisere en samling av foto (portrettbilder) med tilhørende persondata i Digitalarkivet. Prosjektet tar også sikte på å utvikle metodikk for å koble sammen metadata fra foto med relevante datasett i Digitalarkivet, og gjøre innholdet (persondata og foto) tilgjengelig i Digitalarkivet.
• Tidvis utvikling AS har fått støtte til å ta i bruk kunstig intelligens for å forstå materiale fra lensregnskapene fra Oslo og Christiania  fra 15- og 1600-tallet og gjøre det søkbart for et bredt publikum. Erfaringene fra prosjektet skal deles med Arkivverket og andre aktører i arkivsektoren.
• I utviklingstiltaket "Kartlegge behov for kvalitetssikring av digitalisert materiale på Digitalarkivet" skal IKA Møre og Romsdal utrede hvordan kvalitetssikring av det digitaliserte arkivmaterialet kan gjøres. Ved å ta i bruk ISO 19264-1, som beskriver framgangsmåte for digitalisering av papirbasert materiale, vil en kunne oppnå mulighet for brukere å sammenligne datasett for analyse og forsking på likt grunnlag. Det vil også bli mulig å gjennomføre revisjon av kvalitetsnivå.

Digitalarkivet fylles med mer innhold

I år som tidligere år kom det inn flest søknader (52) til innsatsområdet for bevaring og digitalisering av privatarkiv. Det er søkt om over 20 millioner kroner – kun en tredjedel får midler i årets tildeling.

– Det er et stort etterslep på digitalisering av privatarkiv, og behovet for midler er stort. Vi har dessverre måtte si nei til flere viktige prosjekter, som for eksempel tilgjengeliggjøring av arkiver etter frivillige organisasjoner og viktige hjørnesteinsbedrifter, sier riksarkivar Inga Bolstad.

Listen over årets tildelinger på privatarkivfeltet er likevel lang.

Det er gitt støtte til bevaringsplaner for privatarkiv i Vestfold og Telemark, Innlandet, Vestland, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark.

Mange institusjoner har fått støtte til å gjøre arkivene sine tilgjengelig i Digitalarkivet. Flere av prosjektene inkluderer publisering av kart, arkitekttegninger, skips- og båttegninger og industritegninger.

­–  Vi kan se frem til mange nye og spennende arkiver i Digitalarkivet de neste årene. Jeg kan blant annet røpe at Det Norske Nobelinstitutt vil offentliggjøre nobelkomiteens nominasjonsarkiv i Digitalarkivet. Dette arkivet vil ha interesse langt utover Norges grenser, sier Bolstad.

– Tildelingen er en veldig gledelig nyhet for oss, sier Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad.  – Ved å digitalisere nominasjonsarkivet sikrer vi arkivets innhold for fremtiden, samtidig som vi kan gjøre det mye lettere tilgjengelig for forskere og andre interesserte fra hele verden, som ikke lenger vil trenge å reise til Oslo for å studere nominasjonene.

Eksempler på arkiver som ved hjelp av utviklingsmidler blir tilgjengelig i Digitalarkivet i løpet av 2021: 

• Arkivet etter arkitekt Syver Nielsen (Oslo byarkiv/Kulturetaten Oslo kommune)
• Tregaardens Julehus og arkivet Julenissen, 1440 Drøbak (MiA-Museene i Akershus)
• Arkivene etter Berit Ås, Trine Eklund og Torild Skard (Anno kvinnemuseet)
• Musikkmanuskripter (Opplandsarkivet/Mjøsmuseet)
• Handelshuset Blehr 1762-1869 (Telemark Museum)
• Aarsæther-arkivet i Kjøllefjord (Troms og Finnmark fylkesbibliotek)
• Lulesamisk senters fotosamling/ Árran julevsáme guovdasj (Lulesamisk senter/Árran julevsáme guovdasj)
• Kvensk/norskfinsk historie i Varanger (Varanger museum IKS)
• Raufoss Ammunisjonsfabrikker (Raufoss Industrihistoriske samlinger AS)
• Båtprodusenten Skibsplast (Aust-Agder museum og arkiv)
• Skipsarkivet etter M/S "Anna Odland" og andre rederarkiver i krigs- og fredstid (Haugalandmuseet)
• Arkiv etter bedrifter, organisasjoner og personer i Levanger (Varanger museum IKS)

Digitalt skapte privatarkiv

Arkivverket mottok kun to søknader knyttet digitalt skapte privatarkiv.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) har fått midler til å utvikle en metodikk for bearbeiding, tilgjengeliggjøring og langtidslagring av digitalt skapte fotoarkiv. Konkret er det snakk om arkivet fra LO Media som omfatter over 575000 filer på totalt 3205 GB. Målet med prosjektet er å utrede løsninger for automatisert analyse av metadata, struktur og innhold, kategorisering med sikte på søk/tilgjengeliggjøring og publisering via Digitalarkivet.

Det treårige prosjektet «Fra grasrota til Stortinget – å dokumentere politiske partier i en digital tid» får støtte på andre året. Dette er et samarbeid mellom Arbark, Museene i Akershus og Norsk Industriarbeidermuseum (Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark). Prosjektet ønsker å finne frem til en generell ramme for høsting, sikring og tilgjengeliggjøring av digital dokumentasjon fra medlemsbaserte organisasjoner.

– Vi er glade for å  kunne gi midler til to viktige prosjekter på dette området. Det er likevel litt bekymringsfullt at det ikke er flere søknader knyttet til digitale privatarkiv. Vi vet behovet er stort, det er nesten ikke bevart elektroniske privatarkiv. Vi ser likevel noe positivt i at det i årets tildeling er flere fylkeskoordinerende institusjoner som nå innlemmer elektroniske privatarkiv i bevaringsplanene, sier Bolstad.

Se oversikt over tildelinger som vedlegg nederst i saken.