Arkivverket ansetter for å bygge en ny, moderne dataplattform

I tillegg til alt som tas vare på fysisk, forvalter Arkivverket også digital dokumentasjon i petabyte-klassen. De skal også ta imot store mengder datasett fra offentlige og private virksomheter i årene fremover. 

– Vi bevarer allerede store mengder data, og vi kommer til å motta enda mer i årene som kommer. Vi har mye data i ulike formater fra mange forskjellige fagområder, og det er nettopp det som gjør jobben utfordrende og spennende.

Det sier Kristin Jacobsen, som leder Systemutvikling og KI i Arkivverket. Hun peker på at Arkivverket bevarer alt fra pavebrev fra middelalderen til digital dokumentasjon fra 22. juli kommisjonen.

– Nå skal vi utvikle nye og fremtidsrettede digitale løsninger for langtidsbevaring, der det er enkelt for ulike brukergrupper å finne frem. Her må vi jobbe sammen på tvers av fag og avdelinger for å utforske nye måter å jobbe på, og samtidig utfordre oss selv for å finne de beste løsningene, sier Jacobsen.

Data som former samfunnet

– Vi håndterer dataene i samfunnet vårt som er så viktige at de skal tas vare på for ettertiden som bevis, og grunnlag for forskning, innovasjon og tjenesteutvikling, forklarer Lars Sandberg, som leder Innsikt og oppgaveledelse i Arkivverket.

Han nevner viktige beslutninger fra NAV, utdanning og barnevern, dokumentasjon av Norges oljehistorie, historisk utvikling innen klima, samiske arkiv, eller sentrale kilder fra politi og rettsvesen som eksempler på særlig verdifulle data. 

– Arkivdata skal bevise hendelser som har skjedd med meg og deg, og sikre at beslutningene kan etterprøves. Det gir mulighet for at både vi og våre etterkommere skal forstå hvordan samfunnet fungerte og hva som faktisk skjedde. Dette er viktig for å bevare tilliten i samfunnet og i ytterste fall demokratiet vårt, slår Sandberg fast. 

Mange av deres kilder danner grunnlaget for forskning innen viktige temaer som klima og helse, eller samfunnets håndtering av minoriteter. 

– Men arkivdata har liten verdi dersom de bare ligger i magasiner eller på servere i kjelleren hos Arkivverket. Hvis storsamfunnet skal dra nytte av disse ressursene, må det etableres gode løsninger for å bruke og dele dem, poengterer han.

Spennende stack og teknologi 

For at dataene skal gi mest mulig verdi, må løsningene bygges smart og fremtidsrettet med gode brukergrensesnitt.

– Arkivverket skal utvikle fleksible løsninger som passer både for innbyggere, forskere og tjenesteutviklere. Vi skal lage gode søkeløsninger for å finne informasjon, men også gode api-er slik at utviklere enkelt kan lage tjenester på våre data, sier Jacobsen. 

De fleste må forholde seg til gamle legacy-systemer og tilpasse dette etter beste evne, men her er Arkivverket i en særstilling. 

– Teknisk sett er vi heldige. Fagfeltet er i så stor utvikling, og vi nå tar et kvantesprang innen håndtering av arkiv sammen med resten av arkivfeltet. Vi bygger den nye dataplattformen på moderne teknologi og arkitektur, som gjør at vi kan ta de kloke avgjørelsene fra starten, og det er det ikke mange som kan. 

I tillegg må løsningene deres kobles opp mot det felles nasjonale økosystemet for digitale løsninger. Det betyr at de følger nøye med på utviklingen innen IT-området. 

– Vi benytter prinsipper og teknologi knyttet til blant annet data mesh, data fabric og aktiv metadataforvaltning, men selvsagt tilpasset krav for arkiv. Plattformen må kunne håndtere ulike typer data som bilder, videoer, tidsserier og strømmede data, forteller hun. 

For Arkivverket må også legge til rette for formater og tjenester man ikke kjenner til enda, og derfor blir metadata og kontekst knyttet til dataene spesielt viktig hvis det skal være lette å finne og bruke i fremtiden.

Spennende kompetansemiks

For å utvikle en god dataplattform og gode delingstjenester, er Arkivverket avhengig av flere dyktige og nytenkende folk. 

– Mye har skjedd de siste årene. For bare seks år siden hadde vi kun en liten IT-avdeling med 12 ansatte, mens i dag er vi 60 personer i innovasjonsavdelingen som jobber tverrfaglig. Nå leter vi etter folk som forstår mulighetene som teknologi og innovasjon gir i kombinasjon med store datamengder i ulike formater, domener og ikke minst innhold. For det er det arkivdata er, sier Jacobsen, og legger til: 

– Vi trenger både utviklere, dataforvaltere, løsningsarkitekter, ux-designere, oppgaveledere, gevinstrådgivere og innovasjonsrådgivere. 

Målet er å skape store verdier som gir vesentlige besparelser i både Arkivverket og samfunnet for øvrig.

– Ved å bevare dataene i en moderne dataplattform som en fellestjeneste, unngår vi dobbeltarbeid der andre virksomheter må bruke store ressurser på tilsvarende oppgaver. 

Alt dette må selvsagt skje innenfor en sikker infrastruktur der personvern, tilgangskontroll og autentisering vektlegges.

– Derfor er dataarkitekter med kompetanse på sikkerhet og systemadministratorer helt sentrale, slår hun fast. 

Innovasjonsavdelingen som Jacobsen og Sandberg er en del av jobber sammen med de andre fagavdelingene i Arkivverket for å se etter nye og smarte teknologiske muligheter. 

– Arkivverket har også et team for kunstig intelligens, som bidrar til å utnytte nye muligheter i løsningene våre, legger hun til. 

Noe av det Jacobsen synes er spesielt spennende i Arkivverket, er miksen av kompetanse. 

– Bare i min avdeling har jeg kollegaer med bakgrunn fra alt fra sosialantropologi og historie, til kunstig intelligens og psykologi. I tillegg til å produsere gode løsninger, gir det grobunn for mange spennende samtaler i lunsjen, smiler hun. 

Selv om de begynner å bli ganske mange, så har de fokus på å jobbe smidig. 

– Vi er store nok til å utvikle viktige løsninger som mange skal bruke, samtidig som er vi små nok til at vi har fleksibilitet i arbeidsoppgaver og muligheter til å påvirke og utvikle oss. Vi legger opp til at ansatte skal kunne utvikle seg i ulike roller, og ikke minst ta utfordringer på nye områder, avslutter hun.