Hysteri: Fra medisinsk diagnose til kulturhistorisk fenomen

Helsearkivregisteret (HAREG) strekker seg over 100 år bakover i tid, og inneholder helsedata som beskriver denne nå utdaterte diagnosen. Denne fagartikkelen beskriver kort hysterienes historie, og til slutt statistikk for hysteri som diagnose i HAREG. Data som antagelig er unike i verdenssammenheng.

Opprinnelse fra oldtiden og antikken

Ordet hysteri kommer fra det greske ordet hystera, som betyr livmor. Allerede i oldtidens Egypt mente man at en «vandrende» livmor som beveget seg rundt i kroppen, kunne forårsake kaos i både sinn og kropp hos kvinner. Denne forestillingen ble videreført av Hippokrates i antikkens Hellas, som ga navnet til lidelsen, som knyttet hysteri til kvinnekroppen og kvinners reproduktive organer.

Symptomene

Hysteri omfattet svært forskjellige symptomer, fra nervøsitet, søvnløshet og irritabilitet til besvimelser, anfall og delvis lammelse, med mere. Siden symptomene var så mangfoldige og varierte, kunne hysteri brukes som en diagnose for nesten enhver tilstand hos kvinner som avvek fra datidens sosiale normer. Dette gjorde det til en sekkediagnose som ble brukt for å beskrive både psykiske og fysiske avvik som legene ellers ikke kunne finne en årsak til. Symptomene ble ofte delt inn i psykiske og fysiske kategorier, men de var nært knyttet til hverandre og skapte et komplekst virvar som forvirret leger og psykologer i århundrer. Forvirring skapte misforståelser, feildiagnostisering og -behandling, og det usikre symptombilde beredte grunnen til kvakksalveri.

1. Psykologiske symptomer

Symptomene varierte fra relativt milde til alvorlige og omfattet:

• Angst
• Emosjonell labilitet
• Depresjon
• Irritabilitet
• Tendens til dramatiske utbrudd
• Selvskadende atferd

2. Kognitive symptomer

Det ble også rapportert symptomer som påvirket kognitive funksjoner, blant annet:

• Forvirring
• Minnetap (amnesi
• Personlighetsforstyrrelse

3. Fysiske symptomer

Mange hysteripasienter opplevde symptomer som påvirket kroppen, selv om disse ikke hadde noen klar medisinsk årsak:

• Besvimelser
• Lammelser og muskelsvakhet
• Anfall
• Smerter uten fysisk årsak
• Sensoriske forstyrrelser
• Pustebesvær
• Spasmer og rykkvise bevegelser

4. Seksuelle symptomer

Historisk sett var seksuelle problemer ofte en del av hysteridiagnosen. Disse symptomene omfattet bl a.:

• Manglende interesse for seksualitet
• Overdreven seksuell interesse
• Smerter ved samleie

Diagnostisering og behandling

Fra 1600-tallet frem til 1800-tallet ble hysteri behandlet gjennom en rekke, ofte brutale, metoder, inkludert bruk av kalde bad, kloroform, og til og med hysterektomi (fjerning av livmoren). På slutten av 1800-tallet begynte Sigmund Freud og andre psykoanalytikere å utforske hysteri fra et psykologisk perspektiv.

Moderne forståelse

På begynnelsen av 1900-tallet ser psykiatrien mer på hysteri som en upålitelig og lite vitenskapelig diagnose. Den ble erstattet av mer spesifikke diagnoser som for eksempel somatisk lidelse, angstlidelser, personlighetsforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Begrepet hysteri brukes ikke i moderne medisin, men det har hatt en betydelig innflytelse på psykiatri og psykologi. Symptomene som tidligere ble assosiert med hysteri, forstås nå som uttrykk for ulike psykologiske eller nevrologiske tilstander som krever individuelt tilpasset diagnose og behandling.

Fjernet som diagnose – men ikke fra dagligspråket?

Hysteri ble formelt fjernet som diagnose fra American Psychiatric Association's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) i 1980, som regnes som en viktig standard i psykiatrien. Dette markerte slutten på hysteri som en offisiell diagnose, da symptomene i stedet ble forstått og behandlet gjennom andre diagnoser.

Begrepet «hysteri» brukes fortsatt i dagligtale, ofte om personer (særlig kvinner?) som oppfører seg dramatisk eller uttrykker sterke følelser, men det har mistet sin medisinske betydning. Det moderne synet anerkjenner at mange symptomer tidligere tilskrevet hysteri, heller reflekterer reelle psykiske helseproblemer eller reelle kroppslige lidelser som krever spesifikk behandling.

Tall fra HAREG

Vår statistikk viser at vi per nå har ca. 5100 hysteri-relaterte diagnoser fordelt på 3262 journaler i registeret (2595 kvinner og 666 menn). Første registrerte hysteridiagnose er fra 1873 og den siste er fra 1998! Gjennomsnittlig alder for første hysteridiagnose er 43 år, og gjennomsnittlig alder ved død er 71 år. Siden mange mangler fødselsnummer er det best å holde statistikken på journalnivå.

Tabell 1 Viser hvordan diagnoseregistreringen for hysteri er fordelt på de historiske ICD-kodeverkene, og hvor mange som kun har diagnosetekst (ingen ICD- kode)

Norske data

Bondeviks doktorgrad fra 2007, og boken basert på dette arbeidet er den frem til nå mest komplette publikasjonen på hysteridata i Norge. HAREG kan bidra med sammenstilling av mer data om fenomenet hysteri, og utbredelsen av diagnosen i Norge. Arbeidet med statistikken til denne fagartikkelen har derfor ført til videre arbeide med journalgjennomgang og mål om bedre kartlegging av hysteridata i HAREG og pr februar 2025 er det sendt en forskningsprotokoll til REK for vurdering. Målet er å kunne publisere enda bedre og mer detaljerte data om hysteriforekomst i Norge.

Referanser

Bondevik, H., Hysteri i Norge. Et sykdomsportrett. 2019: Scandinavian Academic Press. 407.

Bondevik, H., Hysteri - en stadig tilbakevendende gåte. Tidsskr Nor Laegeforen, 2015(135).

Bondevik, H., La donna è mobile – om hysteridiagnosen i Norge på 1800-tallet. Tidsskr Nor Laegeforen, 2007(127): p. 3254-8.

Bu, K. Fra vandrende livmor til borgelig opprør. 2022.

Heiberg, A.N., Lærerikt og tankevekkende om hysteriens historie. tidsskr Nor Laegeforen, 2010(130): p. 953.

Norges offitielle statistik. Oversikt over Sindsygeasylenes virksomhed. 1926: Kristiania.

Skålevåg, Svein Atle (2025 ), Store Norske Leksikon: Hysteri; https://snl.no/hysteri