ENG
Sepsis-ordsky

Ordsky fra Anzyz Research, begrenset til 100 ord, relatert fra triggerordene i blått

Sepsis i norske sykehus: En hundreårig historie

Årlig anslås det at 3000 pasienter dør på norske sykehus med sepsis. Helsearkivregisteret har over 24 000 sepsisdiagnoser tilgjengelig for forskning.

Sepsis er et globalt folkehelseproblem

Sepsis oppstår når kroppen overdriver immunresponsen på infeksjon, og kan medføre multiorgansvikt med høy dødelighet. Symptomene kommer snikende, og forverring av tilstanden skjer svært raskt. Overlevelse er avhengig av tidlig oppdagelse og effektiv behandling med antibiotika og andre støttetiltak (1; 2).

Helsepersonell er alltid på vakt for denne tilstanden, og systematisk måling av vitalparametere (respirasjon, puls, blodtrykk, bevissthetsnivå) av pasienten og avklart infeksjonsfokus er avgjørende for tidlig nok oppdagelse (1; 2).

Ifølge verdens helseorganisasjon er 20 % av alle dødsfall sepsisrelaterte, og nærere 50 millioner sepsistilfeller ble rapportert i 2020 globalt. Tallgrunnlaget er imidlertid utfordrende, og det er få land som har presise sepsisdata (2; 3).

Norge har med sine registerdata tilgang på store mengder landsdekkende helsedata, og en studie fra 2023 viser at forekomsten i Norge for personer som får sepsis for første gan er på 250 tilfeller pr 100 000 innbygger (4).  Årlig anslås det at 3000 pasienter dør på norske sykehus med sepsis (5).

Sepsishistorien – er det blodforgiftning?

Sepsis som fenomen ble introdusert av Hippokrates, og beskrev «forråtnelse» allerede i antikken. Semmelsweis gjorde iherdige forsøk på å innføre hygieniske prinsipper på slutten av 1800-tallet, men møtte motstand – selv om han dokumenterte at håndvask mellom obduksjon av lik og undersøkelse av barselkvinner førte til lavere forekomst av barselfeber og død på fødeklinikken (6).

Pasteur og Lister beviste senere sammenhengen mellom bakterier og forråtnelse, og utover 1900-tallet ble livreddende og forebyggende hygienetiltak mer vanlig i sykehus. Ved antibiotikaenes fremvekst etter 2. verdenskrig, ble effektiv behandling av sepsis tilgjengelig og dødeligheten ytterligere redusert (6).

Sepsis er og har vært en stor utfordring i pasientbehandling, hvor infeksjon kan oppstå. Med økende alder i befolkningen og mer krevende behandlingsforhold med f eks antibiotikaresistens og nye pandemier vil sepisforebygging og videre forskning bli svært viktig i årene som kommer. Helsearkivregisteret har ambisjoner om at historiske helsedata kan spille en rolle i fremtidens sepsisbehandling. Hva kan nesten et århundre med sepsisdata fortelle?

Sepsisdata i Helsearkivregisteret

Helsearkivregisteret (HAREG) inneholder pr september 2024 over 1,4 millioner digitaliserte pasientjournaler fra avdøde pasienter i norske sykehus, i et vidt tidsspenn. Hovedformålet med HAREG er å bevare helsedata for evigheten og tilgjengeliggjøre de for forskning, i tråd med Helsearkivforskriften.

Alle regionale helseforetak er allerede representert i registeret, og dekningsgraden pr september 2024, basert på fødselsår fra Folkeregisteret, kan ses i figuren under. Omlag 30 % av den døde norske befolkningen i Folkeregisteret har journal i HAREG.

Dekningsgrad.png
Figur 1: Dekningsgrad i HAREG mot Folkeregisteret basert på fødtdato for døde

Fritekstdata og kunstig intelligens

Alle digitaliserte pasientjournaler blir gjort søkbare med fritekst, der tekstkvaliteten er god nok. Et datasett på 400 000 pasientjournaler er klargjort for tekstanalyse med kunstig intelligens, hvor en språkalgoritme (CCL™) utvikler konseptsøk som foreslår ord som oppstår i tilsvarende kontekst som de trigger-termene som defineres.

I konseptsøket for sepsis (Figur 2) er de blå termene sepsis, septisk, septisk sjokk, multiorgansvikt, urosepsis, en urosepsis og septikemi trigger-termer og de grå ordene de 100 mest relaterte termene som oppstår i nær kontekst.

 

Sepsis-ordsky.png
Figur 2: Ordsky fra Anzyz Research, begrenset til 100 ord, relatert fra triggerordene i blått

Konseptene som defineres kan utvides og innsnevres i antall trigger-termer som inkluderes i konseptet, og kan videre brukes til å definere datautvalg basert på fritekst og kontekst i journalinnhold.

Diagnosekoder og variabler

Pasientjournalene i HAREG inneholder også utvalgte metadata; personalia, født- og morsdato, sykehus for behandling og innleggelsesdiagnoser. Pr september 2024 inneholder HAREG i overkant av 7 millioner registrerte diagnoser totalt, fordelt på like over 1 million unike pasienter.  

Sepsisutvalget

Eksplisitte sepsiskoder er hentet ut fra alle ICD-kodeverk (versjon 7-10), som finnes i HAREG. Utvalget med eksplisitte sepsiskoder består av 24 876 registrerte sepsisdiagnoser fordelt på 19 345 pasienter. De vanligste sepsisdiagnosene finnes i figur 3. Utvalget er fordelt utover en tidslinje i figur 4, med diagnosedato i pasientjournalen som datapunkt i tidslinjen. Diagnosene er videre delt inn farger for ulike ICD-versjoner. Antallet registrerte diagnoser stiger etter hvert som diagnosekoding har blitt mer utbredt, og er ikke et utrykk for økt forekomst. Grafen stuper rundt 2008 fordi HAREG foreløpig er begrenset til data fra digitaliserte papirjournaler.

Sepsis-diagnosekoder.png
Figur 3: Topp 10 oversikt - mest brukte sepsiskoder gjennom tidene i HAREG (Diagnosetekst – antall registrerte diagnoser– diagnosekode).
Sepsisdiagnoser.png
Figur 4: Sepsiskoder gjennom tidene for HAREG-data- Fordelt på ulike ICD-kodeverk.

 

Figur 5 viser antall døgn fra sepsisdiagnosen til død, for sepsisutvalget i HAREG. Figuren er begrense til død inntil 3 måneder (90 døgn) etter sepsisdiagnosen, og inkluderer 10 821 diagnoser. Dødeligheten er som forventet svært høy de første døgnene etter diagnosen er satt.  

Sepsis-antall-dogn.png
Figur 5: Viser antall døgn fra eksplisitt sepsisdiagnose til død for HAREG-utvalget, første 90 døgn fra diagnose.

Ønsker du å vite mer?

Interessert i mer detaljert statistikk, eller i å bruke HAREG-data til forskning?

Ta gjerne kontakt med oss for videre veiledning og samarbeid.

Innspill og tilbakemeldinger er vi alltid takknemlige for.

helsearkivregisteret@arkivverket.no

https://helsedata.no/no/forvaltere/arkivverket/helsearkivregisteret

Referanser

1. I trygge hender / Helsedirektoratet. I trygge hender 24-7. Sepsis. [Internett] 11 9 2024. https://www.itryggehender24-7.no/reduser-pasientskader/sepsis.

2. Verdens helseorganisasjon. who.int. Sepsis. [Internett] 10 9 2024. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/sepsis.

3. Carolin Fleischmann-Struzek, Kristina Ruud. Challenges of assessing the burden of sepsis. Medizinische Klinik - Intensivmedizin und Notfallmedizin. 2023, 118.

4. Nina Vibeche Skei, Tom Ivar Lund Nilsen, Siri Tandberg Knoop, Hallie Prescott, Stian Lydersen, Randi Marie Mohus, Alen Brkic, Kristin Vardheim Liyanarach, Erik Solligård,, Jan Kristian Damås,Lise Tuset Gustad. Long-term temporal trends in incidence rate and case fatality of sepsis and COVID-19-related sepsis in Norwegian hospitals, 2008–2021: a nationwide registry study. BMJ Open. 2023, 13.

5. forskning.no. forskning.no. 3.000 mennesker dør av blod­forgiftning på norske sykehus hvert år. Men flere overlever enn før. [Internett] 3 9 2023. https://www.forskning.no/blod-covid19-medisinske-metoder/3000-mennesker-dor-av-blodforgiftning-pa-norske-sykehus-hvert-ar-men-flere-overlever-enn-for/2236411.