Utlevering

Se bestandsoversikt for oversikt over tilgjengelig materiale.

Helsearkivregisteret

Helsearkivregisteret innholder kun journaler fra avdøde i spesialisthelsetjenesten. Ønsker du innsyn i egen journal, ta kontakt med sykehuset eller kommunen.

Journaler fra Nasjonal ordning

Hvis behandleren din har avlevert journalen din i forbindelse med "Nasjonal ordning for oppbevaring av journaler ved opphør og overdragelse av virksomhet," se denne lenken for informasjon om virksomheter som har avlevert journaler.

Hvis du finner virksomheten i listen, så må du søke på helsenorge.no via denne lenken. Søknaden skal ikke til Arkivverket / Norsk helsearkiv i disse tilfellene.

Vilkår for utlevering

Norsk helsearkiv kan utlevere helseopplysninger til forskning etter søknad dersom det er tillatt etter gjeldende regler om taushetsplikt og i tråd med formålet til Helsearkivregisteret, jf. helsearkivforskriften § 2. Vilkår for tilgjengeliggjøring finnes i helsearkivforskriften § 31 og helseregisterloven §§ 19 a, 19 c, 19 h.

Søknad

Søknad om utlevering av data fra Helsearkivregisteret til forskning gjøres via helsedata.no. Utlevering av direkte- eller indirekte identifiserbare helseopplysninger til forskning krever forhåndsgodkjenning fra REK eller dispensasjon fra taushetsplikten, eller begge deler. Veiledning finnes på www.helsedata.no.

Helsedataservice tar i mot og behandler søknader om tilgjengeliggjøring av helsedata til forskning. Omsøkte helseopplysninger tilrettelegges og tilgjengeliggjøres fra registerforvalterne.

• ​​​​​​​Til veiledning og søknadsskjema (helsedata.no)

Pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten blir vanligvis avlevert til Norsk helsearkiv tidligst 10 år etter pasientens død. Se bestandsoversikt for innhold i registeret. Journaler som ikke er mottatt ved Norsk helsearkiv ligger fortsatt hos sykehusene.

Pasientjournaler skal som hovedregel ikke deles med andre enn pasienten selv, se helsepersonelloven § 21. Formålet med taushetsplikten er å verne pasienters integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetsplikten gjelder også etter at pasienten dør.

Nærmeste pårørende

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i pasientjournal etter en pasients død, dersom ikke «særlige grunner» taler mot det, jf. helsepersonelloven § 24 andre avsnitt. Hvem som er nærmeste pårørende er definert i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b. Utgangspunktet er at nærmeste pårørende er den pasienten oppgir som nærmeste pårørende, for eksempel i pasientjournalen.

Andre pårørende

Dersom «vektige grunner» taler for det, kan opplysninger tilgjengeliggjøres til andre, jf. helsepersonelloven § 24 første avsnitt.

Søknad

Vennligst se gjennom bestandsoversikten først. Der finner du informasjon om det materialet NHA har mottatt. 

Søknadsskjema finner du under "Helsearkivregisteret" på helsenorge.no: https://tjenester.helsenorge.no/helseregistre

1. Kan jeg få innsyn i mine foreldres/ besteforeldres/oldeforeldres journal? 
   
   Er du ikke oppført som nærmeste pårørende i dine foreldres/ besteforeldres/oldeforeldres journal har du ikke innsynsrett på dette grunnlag. (pasient og brukerrettighetsloven §1-3 b). 
   
   Rollen som nærmeste pårørende går ikke i arv. Om rollen som nærmeste pårørende kunne arves, ville dette vært i strid med formålet om at pasienten skal stå fritt til å velge sin nærmeste pårørende. 
   
   Man kan også søke om innsyn dersom man ikke er nærmeste pårørende, og har vektige grunner for innsyn. 
    
2. Kan jeg regnes som nærmeste pårørende når jeg er nærmeste etterlatte til mine foreldre/ besteforeldre/oldeforeldre? 
   
   Nærmeste etterlatte er ikke det samme som nærmeste pårørende. Nærmeste pårørende er oppført i journalen til avdøde og rollen som nærmeste pårørende går ikke i arv. Pasientjournaler skal som hovedregel ikke deles med andre enn pasienten selv, se helsepersonelloven § 21. I tilfeller der den nærmeste pårørende ikke er oppgitt, er den nærmeste pårørende den som i størst utstrekning hadde varig og løpende kontakt med avdøde slik det fremgår av pasientjournalen. 
    
3. Jeg har blitt syk og lurer på om det kan være arvelig? 
   
   Hvis du lurer på om din sykdom kan være arvelig, søker du som annen pårørende på vektige grunner. Norsk helsearkiv anbefaler at din lege/behandler søker om innsyn med fullmakt fra deg. Eller du kan legge ved dokumentasjon fra din lege/behandler i søknaden. 
    
4. Har jeg rett på innsyn hvis jeg har fullmakt fra nærmeste pårørende? 
   
   Nærmeste pårørende kan ikke gi fullmakt til andre for å få innsyn i pasientjournal. Dette ville vært i strid med formålet om at pasienten selv skal kunne velge hvem som er nærmeste pårørende og dermed hvem som får de rettighetene nærmeste pårørende har, slik som å få innsyn i pasientens journal. Nærmeste pårørende må søke selv. 
    
5. Jeg var under 18 år da min mor/far døde. Kan jeg se journalen? 
   
   Hvis du var under 18 på tidspunktet dine foreldre var syke eller døde er du ikke nærmeste pårørende selv om du nå er over 18 år. (pasient og brukerrettighetsloven §1-3 b og rundskriv fra Helsedirektoratet 2015-04-21). Dersom du er under medisinsk utredning eller det foreligger andre vektige grunner til at du trenger innsyn i journal, kan du, eller legen din, sende en søknad som annen pårørende. 
    
6. Jeg skulle gjerne ha visst litt mer om mine slektninger. (tanter, onkler, søskenbarn m.m) kan jeg da se journalen? 
   
   Er du ikke oppført som nærmeste pårørende i pasientens journal har du ikke innsynsrett på dette grunnlaget. Er det snakk om medisinsk arvelig sykdom eller andre vektige grunner må dette vurderes i hvert tilfelle. I vurderingen av om det er vektige grunner for å gi innsyn i journal skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. 
    
7. Jeg lurer på om dere har journalen til min slektning? 
   
   Lurer du på om vi har mottatt pasientjournaler fra et spesifikt sykehus, se på vår bestandsoversikt over mottatt materiale. Dersom materialet ikke er mottatt hos Norsk helsearkiv kan det være hos sykehuset, eller vi har nettopp mottatt materialet og det er ikke tilgjengelig enda. Som hovedregel overføres pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten til Norsk helsearkiv tidligst 10 år etter at pasienten døde. 
   
    
8. Jeg lurer på om dere har journaler fra primærhelsetjenesten (fastleger, sykehjem mm)? 
   
   Norsk helsearkiv mottar ikke pasientjournaler fra primærhelsetjenesten. Vi mottar kun pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten for både somatikk og psykiatri, for avdøde personer. Dette inkluderer også noen privatpraktiserende spesialister, institusjoner for rusbehandling, rehabiliterings- og habiliteringsinstitusjoner, som har avtaler med spesialisthelsetjenesten.