Kom i gang: Kart

• Kartverket har en historisk kartsamling
   
• Nasjonalbiblioteket har både en historisk kartsamling og trykte kart
   
• Digitaltmuseum.no viser kart fra ulike museer 
   
• Kommuner har i noen tilfeller digitale karttjenester, men de fleste må kontaktes direkte.
   
• Arkivverket har en stor kartsamling. Kun deler av den er digitalt tilgjengelig. Se steg 4 for mer informasjon for å finne fram i Arkivverkets kartsamlinger på Digitalarkivet, Arkivportalen og våre lesesaler.

By
I forbindelse med deling/oppmåling av eiendommer i byer, ble det ofte tegnet kart.

Land
Før 1965 ble det normalt ikke tegnet kart ved etablering av eiendom. Etter dette finnes det av og til kart.  Se steg 4 for informasjon om eiendomskart.

Du kan lese mer om eiendomsgrenser her

Utskiftning/jordskifte
Ved utskiftning/jordskifte, det vil si på eiendommer på landet, ble det tegnet kart.

I punkt 3 viser vi til en rekke nettressurser for kart hos ulike virksomheter, oversikten er ikke uttømmende. Du må selv kontakte virksomhetene om du har spørsmål om kart.

Arkivverket
For å sjekke om et kart finnes  hos Arkivverket, kan du undersøke i Arkivportalen. 

Arkivverket har også kataloger over enkelte av våre kartsamlinger, det vil si kart som er plassert sammen og er listeført, eksempelvis:

• Riksarkivet 
• Trondheim
• Hamar 
• Stavanger Her må man søke på navn/tittel.

Endel av kartene våre er digitalisert, og noen av dem kan du finne på Digitalarkivet. Du kan da søke etter skannede kilder i Digitalarkivet, og bruke emnetaggen “Kart og tegninger”.

Du kan lese mer om Arkivverkets kartsamlinger her.
For å finne eller få kopiert et kart fra våre samlinger, besøk oss gjerne på den aktuelle lesesalen.

For informasjon om nåværende eiendommer (kartgrenser og areal) kan du søke med adresse eller gnr/bnr i Norgeskartet på seeiendom.no. Du finner også kartet på norgeskart.no.

Norsk institutt for bioøkonomi har gårdskart.

I byer
Bygningslovene for byene krevde at det skulle påføres en kartskisse på oppmålingen fra slutten av 1800-tallet, selv om dette ikke alltid er tilfelle. Det var ikke krav om kart og oppmåling for hele landet før 1965. Kravet er i varierende grad fulgt opp av kommunene. Du kan kontakte den aktuelle kommunen  direkte. For målebrev etter 1950 må du først kontakte Kartverket.

På landet
Eiendomsgrenser ble normalt beskrevet med tekst i tinglyste dokumenter. Kart ble normalt ikke arkivert som en del av tinglysningsarkivene, også selv om det var et jordskifte som ble tinglyst. Kartene finnes som regel i arkiv etter jordskifterettene. Se punktet under.

Du kan selv finne tinglyste dokumenter fra før 1950 på Digitalarkivet, her kan du se om det finnes skylddelinger med eller uten skisser. Se vår veiledning.

For dokumenter etter 1950 må du kontakte Kartverket 

Jordskiftekart
Digitaliserte kart for den enkelte jordskiftesak er nokså lett å søke opp og bestille fra jordskifterettens saksarkiv.

Du finner jordskiftekart fra omlag 1865 og fram til 1988 på Digitalarkivet.

Lurer du på om det har vært en eldre jordskiftesak på din eiendom, kan vår veiledning for framfinning i jordsskiftesaker hjelpe deg til å finne fram til de jordskiftesakene som er hos Arkivverket.

Endel kart vil ikke være registrert i katalog, men kan finnes som del av en sak. Det kan ha blitt opprettet kart i forbindelse med eventuelle rettssaker.  Les mer om hvordan finne fram i sivile rettssaker.