Alta
Alta og Kåfjord.
Alta lå opprinnelig under Talvik prestegjeld, men ble utskilt som selvstendig prestegjeld i 1862. Kirkebøker før 1858 og sjeleregister 1779-1800; se Talvik.
Oversikt over kirkebøker:
Hammerfest
Hammerfest bysokn, Hammerfest landsokn, Måsøy og Kvalsund.
Til 1813 besto Hammerfest prestegjeld av soknene Hammerfest og Kvalsund. Ved kgl. res. 1813 ble også Måsøy prestegjeld lagt som annekssokn under Hammerfest, men utskilt igjen i 1857 (kgl. res. 04.12.1856 og 15.08.1857). Et kateketembete ble opprettet i Hammerfest ved kgl. res. 23.05.1863. Beboerne i Kvalsund fikk ved kgl. res. 15.06.1934 tillatelse til å bygge ny kirke.
Oversikt over kirkebøker:
Karasjok
Karasjok var i sin tid et annekssokn i Kautokeino prestegjeld. Da Kautokeino i 1813 ble slått sammen med Kistrand, fulgte Karasjok med. Da Kautokeino i 1851 igjen ble eget prestegjeld, skilte de imidlertid lag og Karasjok forble et annekssokn under Kistrand prestegjeld. Karasjok ble selvstendig prestegjeld fra 01.05.1873 (jfr. kgl. res. 08.10.1872). Ved kgl. res. 30.09.1913 ble det tillatt å vigsle Beivasgiedde kapell. Liknende best. 05.06.1931 ga tillatelse til å bygge et kapell på Valjokholm i Karasjok prestegjeld; Valjok kapell.
Ministerialbøker før 1872 og klokkerbøker 1821-1829; se Kistrand. Se også Kautokeino.
Oversikt over kirkebøker:
Kautokeino
Kautokeino og Karasjok (Afjuvarre).
Kautokeino er nevnt i 1751. Opprinnelig var prestegjeldet delt i Kautokeino hovedsokn og Afjuvarre annekssokn (senere kalt Karasjok). Ved reskr. 19.07.1793 ble soknepresten i Kautokeino fritatt for ansvaret for finnene i Porsangerfjorden, slik at han kun hadde ansvaret for finnene i Afjuvarre og/eller Karasjok, som hørte til hans egentlige prestegjeld. Reskr. 19.03.1813 bestemte at Kautokeino (og Afjuvarre) soknekall skulle slås sammen med Kistrand og bli eget prestegjeld (kgl. res. 30.01.1851). Kgl. res. 19.07.1927 ga tillatelse til å bygge et kapell på Masi. Om den gamle Masi fjellkirke; se Talvik.
Ministerialbok 1776-1805 mangler. Ministerialbøker 1805-1843; se Kistrand.
Oversikt over kirkebøker:
Kistrand/Porsanger
Kistrand, Kjelvik, Kautokeino, Karasjok (Afjuvarre)
Prestegjeldet ble i eldre tid kalt dels "Kjelvik", dels "Porsanger" og dels "Kjelvik og Kistrand" etter soknene. Kjelvik var hovedsoknet, og der bodde presten inntil det ved reskr. 19.07.1793 ble fastsatt at Kistrand skulle være hovedsoknet og Kjelvik annekssokn. Soknepresten i Kistrand ble samtidig pålagt ansvaret for finnene i Porsangerfjorden. Kautokeino (og Afjuvarre/Karasjok) ble sammenslått med Kistrand prestegjeld ved reskr. 19.03.1813. Ved en deling i 1851 ble Kautokeino igjen skilt fra Kistrand, mens Kara- sjok fortsatt skulle være annekssokn under sistnevnte prestegjeld (kgl. res. 30.01. 1851). Kjelvik annekssokn ble lagt til Måsøy prestegjeld ved kgl. res. 18.03.1861. Fra 01.05.1873 ble Karasjok gjort om til eget prestegjeld (kgl. res. 08.10.1872). Kgl. res. 04.06.1877 bestemte at soknepresten i Kistrand skulle holde tolv gudstjen- ester i året i Lakselv kapellkirke. Kgl. res. 17.06.1907 ga tillatelse til å bygge Børselv kapell. Ved kronprinsregt.s res. 15.01.1965 ble det fastslått at - regnet fra 01.01. s.å. - navnet skulle endres fra Kistrand til Porsanger sokneprestembete, i samsvar med kommunenavnet som hadde blitt endret året før.
Kirkebøker, Kautokeino, etter 1842; se Kautokeino.
Kirkebøker, Karasjok (Afjuvarre), etter 1871; se Karasjok.
Oversikt over kirkebøker:
Kistrand/Porsanger sokneprestembete
Lebesby/Kjøllefjord
Lebesby, Kjøllefjord, Omgang og Tana.
Inntil 1819 var Kjøllefjord hovedsokn i Lebesby prestegjeld. Kgl. res. 03.12.1819 bestemte at Lebesby heretter skulle være hovedsoknet. Navnet på prestegjeldet ble samtidig forandret fra Kjøllefjord til Lebesby. Det ble foretatt en regulering av prestegjeldene Lebesby og Vadsø ved kgl. res. 31.01.1846. Grensene for Lebesby ble trukket slik at halvøya mellom Lakse- og Tanafjord nord for Hopseidet, strendene av Eidsfjord, samt Måsøy og Hopsfjorden, ble liggende i Kjøllefjord annekssokn under Lebesby prestegjeld. Tana kapelldistrikt ble samtidig skilt fra Lebesby og gjort til anneks under et nyopprettet Næsseby prestegjeld (se Tana).
Ministerialbøker, Tana, etter 1845; se Tana. Klokkerbøker, Tana, 1846-1852; se Nesseby. Klokkerbøker, Tana, etter 1852; se Tana.
Oversikt over kirkebøker:
Loppa
Loppa, Hasvik og Øksfjord.
Loppa prestegjeld er nevnt i reformatsen av 1589. Iflg. kgl. befaling 05.04.1720 ble Hasvik sokn lagt til Loppa prestegjeld, tidl. hadde det tilhørt Alta. Kgl. res. 02.09.1848 skilte ut Øksfjord fra Loppa som eget sokn. Ved kgl. res. 15.12. 1885 ble det tillatt å bygge kapell på Sørøya i Hasvik sokn; Galten kapell.
Oversikt over kirkebøker:
Måsøy
Måsøy, Kjelvik, Ingøy, Hjelmsøy og Slotten.
Måsøy var en tid et annekssokn under Kjelvik. Reskript 20.05.1746 skilte ut Måsøy som eget prestegjeld og gjorde det til hovedsokn for Ingøy, Hjelmsøy og Slotten. (Ingøy er forøvrig nevnt i reformatsen av 1589 som kirkested, mens Måsøy den gangen ikke nevnes.) Fra 1813 til 1857 ble Måsøy prestegjeld lagt som annekssokn under Hammerfest prestegjeld (kgl. res. 09.04.1814 og 04.12.1856/15.08.1857). Kgl. res. 18.03.1861 skilte Kjelvik annekssokn ut fra Kistrand prestegjeld og slo det sammen med Måsøy prestegjeld. Kjelvik ble senere eget prestegjeld (kgl. res. 16.06. 1911). - Kgl. res. 26.10.1895 ga tillatelse til å bygge Slotten kapellkirke. - Krognes skolehus på Rolvsøy ble tillatt vigslet til kirkelig bruk ved kgl. res. 04.04.1930.
Klokkerbøker før 1876; se Hammerfest.
Oversikt over kirkebøker:
Nesseby
Nesseby, Tana og Polmak.
Nesseby hørte opprinnelig til Vadsø, men ble ved kgl. res. 31.01.1846 opprettet som hovedsokn i sitt eget prestegjeld. Tana, som til nå hadde tilhørt Lebesby, ble et annekssokn i det nye prestegjeldet. I 1861 ble Tana imdlertid skilt ut igjen og ble eget prestegjeld, med unntak av Polmak-distriktet som ble værende i Nesseby. Kgl. res. 07.08.1847 ga tillatelse til å bygge Polmak kapell. Grensen mellom Nesseby og Vadsø på begge sider av Varangerfjorden ble fastsatt ved kgl. res. 27.02.1864.
Ministerialbok, Nesseby, 1821-1839; se Vadsø.
Ministerialbøker, Tana, før 1846; se Lebesby.
Ministerialbøker, Tana, etter 1846; se Tana.
Klokkerbøker, Tana, etter 1852; se Tana.
Oversikt over kirkebøker:
Nordkapp/Kjelvik
Kjelvik er nevnt i reformatsen 1589. En tid var Kjelvik et annekssokn til Kistrand prestegjeld, som først ble kalt Kjelvik, senere Kistrand prestegjeld. Finnene i Laksefjorddistriktet utgjorde en anneksmenighet under dette prestegjeldet. Ved kgl. res. 18.03.1861 ble Kjelvik annekssokn isteden lagt under Måsøy prestegjeld. Kgl. res. 16.06.1911 opprettet Kjelvik som selvstendig prestegjeld. I 1954 skiftet prestegjeldet navn til Nordkapp sokneprestembete.
Kirkebøker før 1861; se Kistrand. Kirkebøker etter 1861; se Måsøy
Oversikt over kirkebøker:
Kjelvik/Nordkapp sokneprestkontor
Sør-Varanger
Sør-Varanger, Neiden, Svanvik og Oscar II's kapell.
Distriktet på sørsiden av Varangerfjorden fikk egen kirke etter kgl. res. 18.03.1857. Da den var ferdig, ble distriktet utskilt fra Vadsø sokn og ble et eget sokn under Vadsø prestegjeld. Kgl. res. 30.05.1864 omdannet Sør-Varanger sokn til selvstendig prestegjeld. - Oscar II's kapell ved Jacobs elv ble innviet i 1869. - Stortinget bevilget 15.05.1899 penger til bygging av Neiden kapell. Vedtaket ble fulgt opp ved kgl. res. 08.06.1899. Det ble gitt lov til bygging av kapellet 01.12. 1900 (kronprinsregts. res.), og kapellet ble innviet i 1902. - Kgl. res. 23.09.1932 ga tillatelse til å bygge Svanvik kapell.
Kirkebøker før 1863; se Vadsø. Ministerialbok 1912-1919 mangler.
Oversikt over kirkebøker:
Talvik
Talvik, Alta og Kåfjord.
Alta og Talvik-distriktet utgjorde opprinnelig ett prestegjeld, med hovedkirke i Talvik. Hasvik sokn ble skilt ut fra prestegjeldet i 1720 (kgl. befaling 05.04.1720). Ved kgl. res. 25.02.1857 fikk Alta egen kirke og ble et selvstendig sokn. Alta og Talvik ble så delt i to prestegjeld, ved kgl. res. 27.09.1862. Masi fjellkirke ble bygget i 1721 og nedlagt 1768 eller 1778. Ved kgl. res. 23.12.1835 ble det tillat å bygge Kåfjord kapell. Dette kapellet var for arbeiderne og funksjonærene ved Alta (Kåfjord) kopperverk. Også de flg. kapeller ble tillatt bygget i Talvik: - Komagfjord kapell (kgl. res. 29.05.1886). - Langfjord kapell (kgl. res. 21.03.1890). - Leirbotn kapell (kgl. res. 16.11.1934).
Ministerialbøker, Alta, etter 1858, klokkerbøker, Alta, fra 1847, og klokkerbøker, Kåfjord, fra 1856; se Alta.
Oversikt over kirkebøker:
Tana, Berlevåg og Gamvik
Tanaområdet hadde tidligere ligget som anneksssokn først under Lebesby prestegjeld og fra 1846 under Nesseby prestegjeld. Som eget prestegjeld ble Tana opprettet ved kgl. res. 16.11.1861, med Tana som hovedsokn (distriktet Polmak fulgte ikke med). Også en del av Kjøllefjord annekssokn (fra Lebesby prestegjeld) ble lagt til Tana prestegjeld og kalt Gamvik annekssokn (den delen som ligger øst for en rett linje fra Nordkyn gjennom midtpunktet av Hopseidet). - Kgl. res. 28.08.1854 og 03.03.1856 ga tillatelse til å bygge bedehus i Gamvik. - Fra 01.01.1914 ble grensene mellom Tana og Gamvik sokn endret, slik at en del av Tana sokn ble overført til Gamvik. Samtidig ble en annen del av Tana sokn skilt ut ut til det nye Berlevåg sokn.
Ministerialbøker før 1846; se Lebesby. Klokkerbok 1846-1852; se Nesseby.
Oversikt over kirkebøker:
Vadsø
Vadsø by og landsokn, Vardø, Nesseby og Sør-Varanger.
Vadsø er nevnt i reformatsen av 1589. Den gang var det et anneks til Vardø, men fra 1694 skjedde det et skifte og Vadsø ble hovedsokn med Vardø som residerende kapellani. Vardø ble selvstendig prestegjeld i 1771. Vadsø prestegjeld var lenge delt i to sokn, Vadsø og Nesseby. Ved kgl. res. 03.12. 1819 ble Vardø prestegjeld lagt til Vadsø som annekssokn, men ble selvstendig igjen ved kgl. res. 07.05.1849. Nesseby ble skilt fra Vadsø og gjort til et eget prestegjeld sammen med Tana i 1846. (Se Nesseby og Polmak sokneprest-embete.) Av andre endringer kan nevnes: - Vadsø kirke lå først på Kirkeøen men ble flyttet til fastlandet og innviet der 1711. Den ble benyttet til 1861 og revet 1869. Ny kirke ble innviet 1861 på Galgebakken. - Kgl. res 18.03.1857 ga tillatlese til å bygge kirke på sørsiden av Varangerfjorden. Når den var ferdig, skulle distriktet omkring den skilles ut som et eget sokn med navnet Sør-Varanger sokn. Kgl. res. 30.05.1864 omdannet dette Sør-Varanger sokn til eget prestegjeld. - Grensen mellom Nesseby og Vadsø på begge sider av Varangerfjorden ble fastsatt ved kgl. res. 27.02.1864. - I 1939 ble det tillatt å bygge et kapell i Vestre Jacobselv.
Ministerialbøker, Vadsø by, 1839-1873 mangler.
Klokkerbok, Vadsø by og landsokn, 1854-1874 mangler.
Kirkebøker, Nesseby, etter 1839; se Nesseby.
Kirkebøker, Sør-Varanger, etter 1863; se Sør-Varanger.
Kirkebøker, Vardø, etter 1768; se Vardø.
Lister over vigde og døde, Vadsø by, finnes i Varanger sorenskriverarkiv ved Statsarkivet i Tromsø.
Oversikt over kirkebøker:
Vardø
Vardø by og landsokn, Vadsø og Makur.
Vardø fikk kirke allerede i 1307. I reformatsen 1589 er Vardø nevnt som et eget prestegjeld med annekssoknene Kiberg og Vadsø. Fra 1685 ble i tillegg Makur (Makkaur) tatt opp som annekssokn i Vardø. Soknepresten bodde i Vardø til 1694, da Vadsø kirke ble hovedkirke. Etter dette var Vardø med Makur et residerende kapellani under Vadsø inntil det ble utskilt som selv- stendig sokneprestembete i 1771. I årene 1819-1849 ble Vardø igjen lagt under Vadsø, som annekssokn (kgl. res. 03.12. 1819 og 07.05.1849). Kgl. res. 07.09.1934 ga tillatelse til å vigsle Makkaur skolekapell til gudstjeneste- bruk. Dette var en kombinert skole- og kapellbygning som var oppført i fiskeværet Makkaur.
Kirkebøker før 1769; se Vadsø.
Oversikt over kirkebøker: