701 Leksvik
Leksvik og Stranda var i 1589 et residerende kapellani under Frosta med kirker på Røstad og Hindrem. Leksvik ble eget prestegjeld fra midten av 1600-tallet. Grensene har vært uendret. Ved kgl.res. 14.12.1895 ble det tillatt å rive kirken for Stranda sokn på Hindrem og å oppføre ny kirke for soknet på Østre Vanvik. Stranda kirke ble innviet 4.5.1897. Leksvik prestegjeld ble ved kgl.res. 25.6.1971 overført fra Stjørdal prosti til Nord-Fosen prosti med virkning fra 1.1.1972.
Oversikt over kirkebøker:
702 Stranda
Historikk og ministerialbøker før 1883; se 701 Leksvik.
Oversikt over kirkebøker:
703 Øvre Stjørdal (Hegra)
I 1589 hørte Hegra og Meråker til Stjørdal prestegjeld med kirke i Hegra. Kirken på Skjølstad ble da nedlagt. I Meråker ble det ifølge Helland bygd kapell på Kirkeby på 1600-tallet. Ved kgl. res. 28.7.1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Øvre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av hovedsoknet Hegra og annekset Meråker. Prestegjeldet skulle ha både sokneprest og residerende kapellan. Ved kgl.res. 28.10.1861 ble det tillatt å bygge et kapell på Stordalen i Meråker sokn til bruk for oppsitterne i Stordalen og Teveldalen. Stordalen kapell fikk eget kirketilsyn ved kgl.res. 11.9.1901. Ved kgl.res. 4.6.1873 ble det bestemt at Meråker annekskirke skulle flyttes til Funtaunet og at det skulle opprettes en kirkegård der. Ved kgl.res. 22.6.1903 ble Flora kapell tillatt bygd på gården Flornes med 12 gudstjenester årlig. Ved kgl.res. 11.6.1904 ble gitt tillatelse til å bygge Okkelberg kapell på Østre Okkelberg for den nordlige del av Skjelstadmarka i Hegra sokn. Okkelberg kapell skulle ha 12 gudstjenester årlig. Begge disse kapellene fikk kirketilsyn ved kgl.res. 27.11.1909. Ved kgl.res. 14.3.1908 ble det pålagt den residerende kapellan i Øvre Stjørdal prestegjeld å m¢te 1 gang årlig for å holde jordfesting på hjelpekirkegården som var tillatt anlagt på plassen Lilleåmoen i Verda l prestegjeld. Ved kgl.res. 29.6.1917 ble gnr 236 bnr 2-7 (Færen s¢ndre) i Vuku sokn i Verdal prestegjeld overf¢rt til Meråker sokn. Kopperå kapell ble bygd av a/s Meraker Smelteverk etter arkitekt Roar Tønseths tegninger i 1936, og ved kgl.res. 29.5.1936 ble kapellet tillatt brukt til kirkelige handlinger (jfr brev fra KUD til Nidaros stiftsdireksjon 16.6.1936). Kopperå kapell skulle ha 12 gudstjenester årlig.
Ministerialbøker før 1850; se 709 Stjørdal/Nedre Stjørdal.
Oversikt over kirkebøker:
706 Meråker
Historikk: se 703 Stjørdal/Nedre Stjørdal.
Oversikt over kirkebøker:
707 Stordal
Historikk: se 703 Øvre Meråker.
Oversikt over kirkebøker:
709 Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes)
I 1589 var det 3 kirker det ikke lenger var behov for, Auran og Fløan i Skatval og Skjølstad i Hegra. Det ble da igjen 4 kirker i Stjørdal prestegjeld, hovedkirken Værnes og anneksene Skatval, Hegra og Leksdal (Lånke). Disse kirkene skulle betjenes av to prester. Ved kgl.res. 28.7.1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Nedre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av Værnes (Stjørdal) hovedsokn og anneksene Lånke og Skatval. Prestegjeldet fikk en sokneprest og en kapellan. Ved kgl.res. 6.7.1892 ble det tillatt å bygge kapell på gården Elvran nordre i Lånke sokn. Elvran kapell fikk eget kirketilsyn ved kgl.res. 2.3.1901. Ved kgl.res. 14.7.1911 ble gnr 172 bnr 1-2 og gnr 173 bnr 1-3 Jøssås m.fl. overført fra Lånke sokn til Malvik sokn i Malvik prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
710 Lånke
Historikk og ministerialbøker før 1880; se 709 Stjørdal/Nedre Stjørdal.
Oversikt over kirkebøker:
712 Skatval
Historikk og ministerialbøker før 1880; se 709 Stjørdal/Nedre Stjørdal.
Oversikt over kirkebøker:
713 Frosta
Frosta prestegjeld hadde i 1589 5 kirker betjent av to prester. Logtun hovedkirke, og annekskirkene Vang og Lo skulle betjenes av en prest, og Røstad kirke i Leksvik og Hindrem kirke i Stranda sokn skulle betjenes av en residerende kapellan. Ifølge Erlandsen ble Leksvik og Stranda utskilt som eget prestegjeld i 1665. Vang kirke i Åsen ble ved kgl.res. 30.7.1856 flyttet til Vedul, og det ble vedtatt å nedlegge Lo kapell. Åsen nye kirke ble innviet 9.12.1858. Ved kgl.res. 27.12.1862 ble det vedtatt å nedlegge Logtun kirke, og ny hovedkirke skulle bygges på Presthus. Den nye hovedkirken ble innviet 24.10.1866. Ved kgl.res. 19.1.1903 ble det tillatt å bruke forsamlingshuset "Breidablik" til gudstjenester i Åsen sokn inntil det var bygd ny kirke etter den som brant julenatten 1902.
Oversikt over kirkebøker:
714 Åsen
Historikk og ministerialbøker før 1878; se 713 Frosta.
Oversikt over kirkebøker:
717 Skogn (Alstadhaug)
I 1589 var det 3 kirker i Skogn prestegjeld det ikke lenger var behov for, Veie, Svengård og Munkeby kirker. To prester skulle heretter betjene Alstadhaug hovedkirke og annekskirkene Ekne og Levanger. Ved reskript 2.3.1742 ble det opprettet et residerende kapellani, men det ble ved vakanse nedlagt ifølge reskript 25.3.1803. Kgl.res. 1.2.1855 delte Skogn prestegjeld, slik at Skogn og Ekne dannet det ene og Levanger kjøpstad og landsokn (Frol) det andre prestegjeldet. Ved kgl.res. 13.6.1885 ble det tillatt å bygge et kapell og anlegge en gravplass på Buran i Markabygda. Ved kgl.res. 6.6.1889 ble Markabygda eget sokn. Grensen for soknet skulle være linjen som dannet grensen mellom gårdene Søndre Gryte, Berget, Almlia, Myra, Langås og Venset på den ene side og tilstøtende gårder i Alstahaug sokn på den andre.
Oversikt over kirkebøker:
718 Markabygd
Historikk og ministerialbøker før 1890; se 717 Skogn.
Oversikt over kirkebøker:
719 Ekne
Historikk og ministerialbøker før 1878; se 717 Skogn.
Oversikt over kirkebøker:
720 Levanger (byen)
Levanger var i 1589 anneks til Skogn prestegjeld. Ytterøy var eget prestegjeld. Ved kgl.res. 1.2.1855 ble Skogn prestegjeld delt, og Levanger kjøpstad og landsokn (Frol) ble eget prestegjeld. Kgl.res. 10.8.1878 tillot å bygge ny kirke i Levanger prestegjeld i stedet for den som var brent. Ved kronpr. res. 21.5.1892 ble det tillatt å bygge kapell på Okkenhaug for østre del av prestegjeldets landdistrikt, og det ble tillatt å anlegge en gravplass. Ved kgl.res. 22.5.1970 ble Ytterøy sokneprestembete nedlagt og Ytterøy sokn overf¢rt til Levanger prestegjeld, og med kgl.res. 18.9.1970 ble det opprettet et residerende kapellani.
Ministerialbøker før 1836; se 717 Skogn.
Oversikt over kirkebøker:
721 Levanger landsokn (Frol)
Historikk, samt ministerialbøker før 1864 og 1874-1879; se 720 Levanger (byen).
Oversikt over kirkebøker:
Levanger landsokn og Levanger sokn
722 Ytterøy
I 1589 blir det sagt at det hadde vært 3 kirker i prestegjeldet, men det var ikke lenger behov for Røvik kirke som lå så nær hovedkirken. Presten skulle heretter betjene hovedkirken på Eid og Mosvik annekskirke. Ved reskript 28.2.1766 ble Verran sokn overført fra Inder¢y til Ytterøy prestegjeld. Ved kgl.res. 16.9.1882 ble det tillatt å bygge ny kirke for Mosvik sokn. Ved kgl.res. 31.7.1886 ble det tillatt å rive Ytterøy hovedkirke og bygge en ny med minst 450 sitteplasser nær eller på samme tomt, men dette ble ved kgl.res.10.6.1887 omgjort slik at den gamle kirken i stedet skulle ombygges. Ved kgl.res. 13.4.1889 ble det så bestemt at hovedkirken skulle flyttes til en tomt ca 70 meter nord for den gamle plass. Ved kgl.res. 26.10.1895 ble det tillatt å innvie kapellet som var bygd ved Selavatnet for fjellgårdene i Malm, Verran og Åfjord. En av de årlige 4 gudstjenestene skulle holdes av soknepresten Ytterøy. Det ble også tillatt å innvie et jordstykke ved kapellet til gravplass. Ved kgl.res. 22.10.1904 ble det tillatt å flytte Verran kirke til ny tomt i nærheten av den gamle. Soknepresten ble ved kgl.res. 15.8.1911 pålagt å møte to ganger årlig på Fines hjelpekirkegård i Verran for å forrette jordfesting. Ved kgl.res. 24.9.1915 ble det tillatt å vigsle Fines kapell, som da var under bygging. Kapellet skulle inntil videre ha 3 gudstjenester årlig. Ved kgl.res. 3.6.1966 ble Verran sokn i Ytterøy prestegjeld og Malm sokn i Beitstad prestegjeld slått sammen for å danne et nytt Verran prestegjeld. Kallskapellanstillingen i Ytterøy prestegjeld ble samtidig nedlagt. Ved brev fra KUD til Nidaros stiftsdireksjon 27.7.1967 ble Fram-Verran fra 1.1.1968 overført fra Verran sokn til Mosvik sokn etter følgende grense; "Fra Prestvågstrømmen i rett linje som f¢lger eiendomsgrensen mellom skogseiendommen "Fremtiden" og Hovd vestre, gnr 57, bnr 3 tilh¢rende Helge Ørsjødal, for siden å f¢lge eiendomsgrensen mot østre Hovd kommuneskog, gnr 57, bnr 6, nærmere betegnet "Hårfjellteigen", fram til nåværende grense mot Leksvik." Ytterøy prestegjeld ble nedlagt ved kgl.res. 22.5.1970. Ytterøy sokn ble overf¢rt til Levanger prestegjeld og Mosvik sokn til Inderøy prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
723 Verdal (Stiklestad)
I 1589 sies det at Verdal hadde hatt 7 kirker, men det var ikke lenger behov for Uglen ("Aulle"), Auskin, Lyng og Leklem kirker. De kirker som fortsatt skulle brukes, var Stiklestad hovedkirke og annekskirkene Vuku og Hallan. Kirkene skulle betjenes av to prester. Verdal soknekall var inntil biskop Hagerups død lagt til lektoratet i Trondheim, men ved reskript 21.6.1743 ble Verdal et selvstendig kall med sokneprest og residerende kapellan. Ved reskript 12.11.1813 ble kapellaniet nedlagt, men gjenopprettet med Vuku som kapellangård ved kgl.res. 21.4.1856. Hallan kirke brant ned etter lynnedslag i 1817, og ny kirke for soknet ble bygd på Vinne. Ved kgl.res. 11.6.1898 ble det tillatt å oppf¢re en kombinert kapell- og skolebygning for Vera i Vuku sokn, der det alt i 1877 var tillatt å anlegge en kirkegård. Kgl.res. 14.3.1908 påla den residerende kapellan i Øvre Stjørdal prestegjeld å m¢te 1 gang årlig for å holde jordfesting på hjelpekirkegården som var tillatt anlagt på Lilleåmoen i Verdal prestegjeld. Ved kgl.res. 29.6.1917 ble gnr 236 bnr 2-7 (Færen søndre) i Vuku sokn overf¢rt til Meråker sokn i Øvre Stj¢rdal prestegjeld. Grensen mellom Vuku sokn og Ogndal sokn i Sparbu prestegjeld ble fastsatt ved kgl.res. 8.4.1938. I brev til Nidaros stiftsdireksjon 5.8.1980 bestemte Kirke og undervisningsdepartementet at Rossvollgrenda fra 1.8.1980 skulle overføres fra Stiklestad til Vinne sokn etter følgende grense;
"Fra det punkt hvor den nåværende soknegrense går ut i Verdalselva følger den nye grense midtlinjen av elva oppover, følger deretter eiendomsgrense mellom gnr. 110/10 og gnr. 112/5, deretter rett nordvest i eiendomsgrense mellom gnr. 112/5 og gnr. 119/9 fram til fylkesveg 153, videre langs fylkesveg 153 fram til riksveg 72. Her møter den nye grense den nåværende grense mellom Stiklestad sokn og Vinne sokn og følger da nåværende soknegrense videre sydover.
Oversikt over kirkebøker:
724 Vuku
Historikk, ministerialbøker før 1891 og klokkerbøker; se også 723 Verdal (Stiklestad).
Oversikt over kirkebøker:
726 Vinne
Historikk, ministerialbøker, samt klokkerbøker 1817-1821; se 723 Verdal (Stiklestad).
Oversikt over kirkebøker:
730 Inderøy (Sakshaug)
I 1589 sies det å ha vært 6 kirker i Inderøy prestegjeld, men det var ikke lenger bruk for Ulven og Kirknes kirker. Kirkene som ble igjen, var Sakshaug hovedkirke og annekskirkene Verran, Hustad og Røra (Salberg). Prestegjeldet skulle ha to prester. Mosvik var anneks til Ytterøy i 1589. Ved reskript 28.2.1766 ble Verran sokn overført til Ytterøy prestegjeld, og Inderøy ble et "fritt kall" etter å ha ligget til soknepresten i Vår Frue kirke i Trondheim. Ved kgl. res. 24.11.1866 ble det fra 1.5.1867 opprettet et residerende kapellani. Ved kgl.res. 21.2.1885 ble det tillatt å bygge en ny kirke av tre for Hustad sokn på gården Hegstad. Der skulle det også anlegges gravplass. Statsminister Ole Richter fikk ved kgl. res. 9.3.1886 innrette et privat gravsted på sin eiendom Rostad. Ifølge kgl.res. 29.3.1906 skulle soknenavnet Sakshaug endres til Inder¢y og Salberg til Røra. Ved kgl.res. 16.10.1911 ble soknenavnet Hustad endret til Sandvollan. Ved kgl. res. 22.5.1970 ble Mosvik sokn overført fra Ytterøy til Inderøy prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
731 Røra (Salberg)
Historikk: se 730 Inderøy.
Oversikt over kirkebøker:
732 Sandvollan (Hustad)
Historikk: se 730 Inderøy.
Oversikt over kirkebøker:
733 Mosvik
Historikk: 730 Ytterøy.
Oversikt over kirkebøker:
735 Sparbu (Mære)
I 1589 hadde Sparbu 3 kirker, Mære hovedkirke og annekskirkene Skei og Henning. Prestegjeldet hadde to prester. Ved reskript 9.9.1803 ble det residerende kapellaniet nedlagt. Ved kgl.res. 9.6.1866 ble det tillatt å bygge ny kirke for Henning sokn. Den delen av Skei sokn som lå i ladestedet Steinkjer, ble overført til det nye Steinkjer prestegjeld ved kgl.res. 7.3.1868. Ved kgl.res. 13.12.1900 ble soknenavnet Skei endret til Ogndalen. Ved kronprinsens res. 2.5.1905 ble det tillatt å vigsle Bodom kapell som sto på Kjesbu i Ogndalen. Grensen mellom Vuku sokn i Verdal prestegjeld og Ogndal sokn ble fastsatt ved kgl.res. 8.4.1938, og grensen mellom Ogndal og Snåsa prestegjeld ble fastsatt ved kgl.res. 19.8.1938. I brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Nidaros stiftsdireksjon 29.11.1968 ble det bestemt at Øvre Skjefte gnr 189 bnr 2, Nedre Skjefte gnr 189 bnr 1, Øvre Trana gnr 190 bnr 1 og Steinkjer gnr 192 bnr 1 i Steinkjer kommune med virkning fra 1.1.1969 skulle overføres fra Ogndal sokn til Steinkjer sokn og prestegjeld. Med brev fra Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet 19.4.1991 og i medhold av kgl.res. 2.4.1966 ble grensen mellom Mære sokn i Sparbu og Steinkjer sokn i Steinkjer prestegjeld regulert. Grunnkretsene S¢rlia, L¢-Figgja og en del av Lerkehaug (med unntak av gnr 91 bnr 1-3) ble overført fra Mære til Steinkjer sokn. Samtidig ble grensen mellom Ogndal sokn i Sparbu og Steinkjer og Egge sokn i Steinkjer prestegjeld regulert slik at grunnkretsene Svedjan, Fergeland og en del av Fagerheim (gnr 111 bnr 1 - tettbebyggelsen Midjo) ble overført fra Ogndal til Steinkjer, og en del av Fagerheim (gnr 187 bnr 1, 3, 5 -byggefelt Ris) ble overført fra Ogndal til Egge sokn, alt fra 1.6.1991.
Oversikt over kirkebøker:
736 Ogndal (Skei)
Historikk og ministerialbøker før 1884; se 735 Sparbu.
Oversikt over kirkebøker:
738 Henning
Historikk og ministerialbøker før 1884; se 735 Sparbu.
Oversikt over kirkebøker:
739 Steinkjer
Egge var i 1589 sokn i Stod prestegjeld. Det senere ladestedet Steinkjer lå dels i Egge sokn, dels i Skei sokn i Sparbu prestegjeld. Steinkjer kirke ble innviet 2.8.1865. Den brant 15.8.1900, og ny kirke ble innviet 21.12.1902. Denne ble bombet 21.4.1940. Den nåværende Steinkjer kirke ble bygd i 1965. Steinkjer prestegjeld ble opprettet 20.4.1868 ved kgl.res. 7.3.1868. Det nye prestegjeldet ble satt sammen av ladestedet Steinkjer og av det resterende av Egge sokn i Stod prestegjeld. Steinkjer ble hovedsokn og Egge anneks. Fra 1.1.1969 ble Nedre Skjefte gnr 189 bnr 1, Øvre Skjefte gnr 189 bnr 2, Øvre Trana gnr 190 bnr 1 og Steinkjer gnr 192 bnr 1 i Steinkjer kommune overført fra Ogndal sokn i Sparbu til Steinkjer sokn og prestegjeld. Om regulering av grensene mellom Steinkjer og Sparbu prestegjeld i 1991, se Sparbu.
Ministerialbøker, Søndre Steinkjer, før 1838; se 735 Sparbu. Ministerialbøker, Nordre Steinkjer og Egge, før 1838; se 746 Stod.
Oversikt over kirkebøker:
740 Egge
Historikk: se 739 Steinkjer. Ministerialbøker før 1838; se 746 Stod. Ministerialbøker 1838-1881; se 739 Steinkjer.
Oversikt over kirkebøker:
741 Beitstad/Solberg
Beitstad hadde i 1589 4 kirker, Solberg hovedkirke og annekskirkene Kirkreit (Malm), Eid (Elda på Namdalseid) og Lagtu (Beitstad). Kirkene skulle betjenes av to prester. Kirken på Kirkreit sto ifølge Kraft ennå i 1654, men den ble senere avløst av Bartnes kirke på østsida av Beitstadsundet. Ifølge Kraft skal Lagtu kirke sammen med det tilsvarende soknet være nedlagt midt på 1600-tallet. Ved reskript 9.9.1803 ble det residerende kapellaniet nedlagt. Ved kgl.res. 5.3.1850 ble det bestemt at Bartnes kirke skulle flyttes til gården Malmo, og at både kirke og sokn skulle få navn etter det nye kirkestedet. Samtidig ble soknegrensene regulert slik at gårdene Hollia, Stamnes, Bartnes, Grandhus, Rones og Hammer ble overført fra Malm sokn til Solberg (Beitstad) hovedsokn, mens Sågåstad, Strømnes, Holmvik, Landsem, Geilen og Tverås ble overført fra Solberg hovedsokn til Malm sokn. Kgl.res. 30.12.1853 tillot å oppføre en kirke for Namdalseid på Ås i stedet for den på Elda. Soknet skulle heretter kalles Ås. Ved kgl.res. 15.1.1866 ble det bestemt at det skulle bygges ny kirke for Solberg sokn på Utvik. Den gamle kirken skulle nedleggges når den nye var tatt i bruk. Ved kronprinsregentens res. 11.4.1885 ble det tillatt å bygge en ny kirke for Malm sokn noe vestenfor den gamle kirken. Ved kgl.res. 10.7.1894 ble det bestemt at Ås sokn heretter skulle kalles Namdalseid sokn. Ved kgl.res. 26.10.1895 ble det tillatt å vigsle kapellet som var bygd ved Selavatnet for fjellgårdene i Malm, Verran og Åfjord. Det skulle årlig holdes 4 gudstjenester, 2 ved soknepresten i Beitstad, 1 ved soknepresten i Ytterøy og 1 ved soknepresten i Åfjord. Det ble også tillatt å innvie et jordstykke ved kapellet til gravplass. Sela kapell fikk eget tilsyn etter kgl. res. 14.5.1902. Ved kgl.res. 28.2.1913 ble gårdene Aune vestre, gnr 14, bnr 2, og Aunet, gnr 15 bnr 2 i Malm sokn overført til Solberg sokn. Samtidig ble det bestemt at Solberg sokn heretter skulle hete Beitstad sokn. Soknenavnet Malme ble ved kgl.res. 18.9.1914 endret til Malm. Kgl.res. 10.9.1937 tillot å ta ned Sela kapell og bygge et nytt på samme tomt etter arkitekt Roar Tønseths planer. Ved kgl res. 3.6.1966 ble Malm sokn utskilt for sammen med Verran sokn i Ytterøy prestegjeld å danne et nytt Verran prestegjeld. Samtidig ble kallskapellanstillingen nedlagt.
Oversikt over kirkebøker:
742 Namdalseid (Elden/Ås)
Historikk og ministerialbøker før 1878; se 741 Beitstad.
Oversikt over kirkebøker:
Namdalseid (Eid, Elda, Ås) sokn
744 Verran
Verran var i 1589 anneks til Inderøy, mens Malm var anneks til Beitstad med soknekirke på Kirkreit. Ved kgl.res. 26.10.1895 ble det tillatt å innvie det kapellet som var bygd ved Selavatnet for fjellgårdene i Malm, Verran og Åfjord. Det skulle holdes 4 gudstjenester årlig, 2 ved soknepresten i Beitstad, 1 ved soknepresten i Ytterøy og 1 ved soknepresten i Åfjord. Det ble også tillatt å innvie et jordstykke ved kapellet til gravplass. Ved kgl. res. 24.9.1915 ble det tillatt å vigsle Fines kapell, som var under bygging. Verran prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. 3.6.1966 sammensatt av Verran sokn i Ytterøy prestegjeld og Malm sokn i Beitstad prestegjeld. If¢lge brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Nidaros stiftsdireksjon 27.7.1967 ble Fram-Verran fra 1.1.1968 overført fra Verran sokn til Mosvik sokn (grense, se Ytterøy).
Ministerialbøker før 1766; se 730 Ytterøy.
Oversikt over kirkebøker:
745 Malm
Historikk: se 744 Verran. Ministerialbøker før 1878; se 741 Beitstad.
Oversikt over kirkebøker:
746 Stod (Forr)
Fra 1589 hadde Stod prestegjeld 5 kirker, hovedkirken på Forr, Egge, Kvam og Føling kirker og Ol kapell. Kirkene skulle betjenes av to prester. Kvam og Ol kirker hadde før ligget til Snåsa prestegjeld, men i 1589 fant man det praktisk å overføre kirkene til Stod. Ol kirke på Kirkol ble nedlagt i 1692. Forr nye kirke ble innviet 15.10.1846. Ved kgl.res. 9.3.1867 ble Føling kapellsokn utskilt som eget sokn fra Egge sokn. Ved kgl.res. 7.3.1868 ble Steinkjer med Egge sokn fra 20.4.1868 gjort om til eget prestegjeld med Steinkjer som hovedsokn og Egge som anneks. Det residerende kapellaniet i Stod ble ved kgl.res. 27.3.1869 nedlagt, og kapellaniets arkiv skulle overføres til Steinkjer sokneprestembete. Ved kgl.res. 27.1.1877 ble det tillatt å bygge ny kirke og anlegge begravelsesplass for Kvam sokn på Østre Kvam.
Oversikt over kirkebøker:
747 Kvam
Historikk og ministerialbøker; se 746 Stod.
Oversikt over kirkebøker:
748 Følling
Historikk og ministerialbøker før 1900; se 746 Stod.
Oversikt over kirkebøker:
749 Snåsa
I 1589 var det to kirker i Snåsa prestegjeld, hovedkirken på Snåsa og Devik-kirken i Sørli ("Findelijd"). Tidligere hadde Kvam og Ol kirker tilhørt Snåsa prestegjeld, men disse ble i 1589 overført til Stod prestegjeld. Snåsa prestegjeld skulle ha en prest. Ved kgl.res. 14.10.1871 ble Nordli og Sørli kapellsokn utskilt fra Snåsa og gjort til et eget Lierne prestegjeld med Nordli som hovedsokn og Sørli som anneks. Grensen mellom Ogndal sokn i Sparbu prestegjeld og Snåsa ble fastsatt ved kgl.res. 19.8.1938. Med virkning fra 1.5.1973 ble Snåsa prestegjeld overført fra Indre Namdal prosti til Nord-Innherad prosti.
Oversikt over kirkebøker:
755 Lierne (Nordli)
I 1589 var "Findelijd" sokn i Snåsa prestegjeld med gudstjeneste to ganger i året. Kirken som lå på Devik i Sørli, ble brent av svenskene i krigen 1611-13, men gjenoppført like etter. Lierne prestegjeld ble opprettet ved kgl.res.14.10.1871 med Nordli som hovedsokn og Sørli som anneks. Ved kgl.res. 24.7.1871 var det tillatt å oppføre ny kirke på Deviks grunn i Sørli. Eierne og brukerne av Skogen, Tunnsjøen, Ingelsvatnet, Limingen og Devika i Nordli sokn fikk tillatelse til å bygge kapell og anlegge kirkegård på Tunnsjøens grunn ved kgl.res. 11.4.1874. Tunnsjø kapell ble innviet 22.4.1876. For kapelldistriktene Røyrvik og Trones i Grong prestegjeld og Tunnsjø kapelldistrikt i Lierne prestegjeld ble det ved kgl.res. 26.4.1912 ansatt en hjelpeprest, og Tunnsjø kapell fikk eget kirketilsyn.
Ministerialbøker før 1817; se 749 Snåsa.
Oversikt over kirkebøker:
757 Sørli
Historikk: se 755 Lierne (Nordli). Ministerialbøker før 1817; se 749 Snåsa. Ministerialbøker 1817-1881; se 755 Lierne (Nordli).
Oversikt over kirkebøker:
758 Grong
Grong og Harran (Gløshaug) var i 1589 sokn i Overhalla prestegjeld. Grong prestegjeld ble opprettet ved deling av Overhalla prestegjeld etter kgl.res. 28.10.1820 med Grong som hovedsokn og Harran og Høylandet som annekser. Ved kgl.res. 14.11.1822 ble det tillatt å bygge et kapell på Trones til bruk for nybyggerne i Namsallmenningen. Nybyggere og samer i Røyrvik fikk tillatelse til å bygge kapell etter kgl.res.16.2.1828. Røyrvik kapell ble innviet 11.9.1828. Kapellene på Trones og Røyrvik fikk egne tilsyn ved kgl.res. 14.5.1901. Ved kgl.res.28.2.1855 ble det tillatt å bygge ny kirke for Høylandet sokn. Ved kgl.res. 22.7.1872 ble det tillatt å bygge ny kirke for Harran sokn på gården Fiskem. Mens Trones kapell i Harran sokn var under ombygging, ble det ved kgl.res. 18.11.1910 tillatt å bruke Trones skolehus til kirkelige handlinger. For kapelldistriktene Røyrvik og Trones i Grong prestegjeld og Tunnsjø kapelldistrikt i Lierne prestegjeld ble det ved kgl.res. 26.4.1912 ansatt en hjelpeprest. Ved regj.res. 5.1.1923 ble gårdene Fossland, gnr 33 bnr 1-16, overført fra Harran til Grong sokn. Samtidig ble kapelldistriktene Trones (gnr 49-65) og Røyrvik (gnr 66-74) omgjort til henholdsvis Namsskogan og Røyrvik sokn. Ved kgl.res. 3.5.1935 ble Folmer gnr 47 bnr 2 i Harran sokn og herred overført til Namsskogan sokn og herred. I samme resolusjon ble grensen mellom Harran og Namsskogan fastsatt. Høylandet sokn ble ved kgl.res. 4.7.1958 overført fra Grong til Overhalla prestegjeld fra 1.7.1958. Namsskogan og Røyrvik ble ved kgl.res. 28.5.1959 utskilt som eget prestegjeld.
Ministerialbøker før 1821; se 764 Overhalla.
Oversikt over kirkebøker:
759 Harran
Historikk: se 758 Grong. Ministerialbøker 1749-1757 og 1765-1821; se 764 Overhalla. Ministerialbøker 1821-1879; se 758 Grong.
Oversikt over kirkebøker:
762 Røyrvik
Historikk: se 758 Grong.
Oversikt over kirkebøker:
764 Overhalla (Ranem)
Overhalla prestegjeld hadde i 1589 5 kirker og to prester. Den ene presten skulle betjene hovedkirken på Ranem og Skage kirke, mens en kapellan skulle betjene Grong, Høylandet og "Glaszøø" (Gløshaug i Harran) kirker. Ved kgl.res. 28.10.1820 ble Grong, Harran og Høylandet utskilt som et eget Grong prestegjeld. Samtidig ble det residerende kapellaniet nedlagt og Sævik sokn overført fra Fosnes til Overhalla prestegjeld. Sævik sokn var siden 1818 midlertidig betjent av res.kap. i Overhalla. Ved kgl. res. 21.3.1860 ble Sævik sokn delt, slik at området nord for Bjørumselva og Namsenfjorden skulle utgjøre et nytt sokn under navnet Vemundvik. Ved kgl.res. 24.1.1863 ble det tillatt anlagt en ny begravelsesplass for Sævik sokn på Klinga samtidig som det ble bygd ny kirke der. Når den nye kirke var tatt i bruk, kunne kirken på Sævik rives og kirkegården der nedlegges. Overhalla prestegjeld ble på nytt delt ved kgl.res 13.5.1865. Prestegjeldet skulle nå bestå av Ranem hovedsokn og Skage anneks, mens Vemundvik og Sævik sokn ble utskilt for sammen med ladestedet Namsos å utgjøre Namsos prestegjeld. Høylandet sokn ble overført fra Grong til Overhalla prestegjeld i 1958. Ved kgl.res. 16.2.1963 ble Kongsmo krets i Foldereid sokn i Kolvereid prestegjeld, med unntak av Grytbogen, gnr 13 bnr 1, overført til Høylandet sokn. Ved kgl.res. 9.8.1963 ble Galguften, gnr 91 bnr 1, og Hauknes, gnr 91 bnr 2, fra 1.1.1964 overført fra Høylandet til Ranem sokn.
Oversikt over kirkebøker:
765 Høylandet
Historikk: se 764 Overhalla. Ministerialbøker 1749-1757 og 1765-1821; se 764 Overhalla. Ministerialbøker 1821-1879; se 758 Grong. Klokkerbok (dåp) 1816-1821: se Harran 759.C01.
Oversikt over kirkebøker:
767 Skage
Historikk og ministerialbøker før 1881; se 764 Overhalla.
Oversikt over kirkebøker:
768 Namsos
Namsos lå i 1589 i Fosnes prestegjeld med Sævik som kirkested. Sævik sokn var gått over til Overhalla i 1820 og ble delt i Sævik og Vemundvik sokn i 1860. Ved kgl.res. 23.3.1859 ble det bestemt at det skulle bygges kirke for ladestedet Namsos, som skulle bli eget sokn når kirken var innviet. Kirkeinnvielsen fant sted 19.10.1859. Den delen av Lille Andvika som lå i Fosnes prestegjeld, ble ved kgl.res. 28.3.1863 overført til Vemundvik sokn. Namsos prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. 13.5.1865 ved at Namsos ladested sammen med Sævik og Vemundvik sokn ble utskilt fra Overhalla prestegjeld. Namsos kirke ble hovedkirke. Ved kgl.res. 7.2.1880 ble det tillatt oppsitterne på Hals, Kattmarka, Gullvika, Toddum, Havika, Bjørum og Høyknes i Vemundvik sokn å anlegge en gravplass på grunnen til Høyknes og oppføre et likkapell der. Ved kgl.res. 8.5.1885 ble det bestemt at Sævik sokn for framtida skulle kalles "Klingen" sokn. Soknekirken var flyttet til Klinga fra Sævik ved kgl.res. 24.1.1863. Kirke- og undervisningsdepartementet bestemte i brev til Nidaros stiftsdireksjon 2.2.1970 at fra 1.3.1970 skulle gnr 14 (Gullvika) bnr 1-2, 7, 13, 17-21, 23, 25-28 og 30 og gnr 17 (Bjørum) bnr 1, 3, 5, 8, 16-17, 19 og 24-25 i Vemundvik overføres til Namsos sokn. I brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Nidaros stiftsdireksjon 29.1.1985 ble det bestemt at grensen mellom Namsos og Vemundvik sokn fra 1.7.1985 skulle reguleres slik at den
"- følger på Namsossiden grensen for gnr 13 Katmarken, 14 Gullvika, 17 Bjørum og 18 Høyknes. På Vemundviksiden følger grensen gnr 15 Toddum, 16 Havik og 9 Vemundvik."
Ministerialbøker 1689-1697; se 770 Klinga (Sævik). Ministerialbøker 1751-1820; se 773 Fosnes. Ministerialbøker 1819-1823; se 770 Klinga (Sævik). Ministerialbøker 1821-1865; se også 764 Overhalla. Klokkerbøker 1815-1824; se 770 Klinga (Sævik).
Oversikt over kirkebøker:
770 Klinga (Sævik)
Historikk: se 768 Namsos. Ministerialbøker 1751-1818; se 773 Fosnes. Ministerialbøker 1820-1865; se også 764 Overhalla. Ministerialbøker 1836-1887; se 768 Namsos.
Oversikt over kirkebøker:
771 Flatanger (Sør-Flatanger)
I 1589 nevnes Halmøy kirke i Fosnes prestegjeld. Flatanger prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. 26.2.1870, da Halmøy sokn fra 1.7.1870 ble utskilt fra Fosnes prestegjeld. Det nye prestegjeldet skulle deles i to sokn, Sørflatanger og Nordflatanger, med Halmøyfjorden og Nordstraumen som soknegrense. Den eldre Halmøy kirke skulle flyttes til Vik og bli soknekirke for Sørflatanger, og det skulle bygges ny kirke for Nordflatanger på Lauvøya.
Ministerialbøker 1751-1840; se 773 Fosnes.
Oversikt over kirkebøker:
772 Nord-Flatanger
Historikk: se se 771 Flatanger (Sør-Flatanger). Før 1885: se 771 Flatanger (Sør-Flatanger).
Oversikt over kirkebøker:
773 Fosnes
Fosnes prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og to prester. Hovedkirken på Fosnes og Halmøy (Flatanger) kirke skulle betjenes av den ene presten og Vik (Otterøy) og Sævik av den andre. Sævik sokn ble ved kgl.res. 28.10.1820 overført til Overhalla prestegjeld etter at soknet siden 1818 var betjent av den residerende kapellan i Overhalla, da kapellaniet i Fosnes midlertidig ble nedlagt ved kgl.res. 24.4.1818. Ved kgl.res. 17.5.1848 ble Fosnes prestegård solgt, og kapellangården Vik på Otter¢ya ble prestegård. Ved kgl.res. 6.4.1859 ble Vik hovedsokn i Fosnes prestegjeld. Den delen av Lille Andvika (lnr 208c) som lå i Fosnes prestegjeld, ble ved kgl.res. 28.3.1863 overført til Vemundvik sokn. Ved kgl.res. 26.2.1870 ble Halmøy sokn utskilt som et eget Flatanger prestegjeld. Øygruppa Gjæslingan (matr.nr. 79-82) ble ved kgl.res. 11.6.1888 overført fra Fosnes til Vikna sokn i Nærøy prestegjeld. Ved kgl.res.24.9.1898 ble det bestemt at den nedbrente Fosnes annekskirke skulle gjenoppbygges på gården Dun, og at det til bruk for oppsitterne i den nordlige delen av Fosnes anneks skulle bygges et kapell på Mo (Salen kapell) Der skulle det holdes 10 gudstjenester årlig. I samband med deling av Fosnes herred i herredene Fosnes og Otterøy ble det ved kgl.res. 21.3.1912 bestemt at Vik sokn skulle kalles Otterøy sokn.
Oversikt over kirkebøker:
774 Otterøy (Vik)
Historikk og ministerialbøker 1751-1887; se 773 Fosnes.
Oversikt over kirkebøker:
780 Kolvereid
I 1589 hørte Kolvereid til Nærøy prestegjeld, men det nevnes ingen kirke der, mens Foldereid ("Follen") nevnes som sokn under Nærøy prestegjeld. Ved reskript 7.4.1797 ble Nærøy prestegjeld delt slik at Kolvereid, Foldereid og Leka skulle utgjøre et nytt Kolvereid prestegjeld. Gårdene Horven og Osen skulle fortsatt tilhøre Nærøy. Kapellangården Kolvereid ble prestegård, og det residerende kapellaniet i Nærøy ble inndratt ved at kapellanen ble sokneprest i Kolvereid. Ved kgl.res. 20.4.1861 ble Leka utskilt som eget prestegjeld. Ved kgl.res. 8.10.1877 ble det bestemt at Kolvereid hovedkirke skulle flyttes til gården Galtnes og oppføres som kapellkirke for Oppløyfjorden i Kolvereid hovedsokn, men ved kgl.res. 7.3.1878 ble Bogen bestemt som kirkested. Ved kgl.res. 5.4.1879 ble gårdene Finne, Kjøløy, Urshals og Finnestrand fra 1.1.1880 overført fra Foldereid sokn til Kolvereid sokn. Ved kgl.res. 9.11.1901 ble Kjeøya gnr 19 bnr 4-5 overført til Nærøy prestegjeld. Grensen mellom Vassås sokn i Nordland og Foldereid ble fastsatt ved kgl.res. 12.5.1939. Salsbruket kapell ble bygd i 1950. Ved kgl.res. 16.2.1963 ble Kongsmo krets i Foldereid sokn i Kolvereid prestegjeld, med unntak av Grytbogen, gnr 13 bnr 1, overført til Høylandet sokn. I brev 16.1.1969 til Nidaros stiftsdireksjon bestemte Kirke- og undervisningsdepartementet at Bogen kapell i Oppløyfjorden for ettertida skulle kalles Lund kapell.
Ministerialbøker 1660-1664; se Nordland, Folda 853.A01.
Oversikt over kirkebøker:
783 Foldereid
Historikk: se 780 Kolvereid. Ministerialbøker 1660-1664; se Nordland, Folda 853.A01. Ministerialbøker etter 1814; se 780 Kolvereid. Klokkkerbøker 1815-1877; se 780 Kolvereid.
Oversikt over kirkebøker:
784 Nærøy
I 1589 hadde Nærøy prestegjeld 4 kirker og to prester. En femte kirke skulle bygges på Vikna. Nærøy, Laugsnes (i Varøya) og Vikna kirker skulle betjenes av den ene presten, Leka og Foldereid ("Follen") av den andre. Prestegjeldet ble delt ved reskript 7.4.1797, da Kolvereid med Leka og Foldereid ble utskilt som eget prestegjeld. Det residerende kapellaniet ble nedlagt, da kapellanen ble sokneprest i Kolvereid. Etter dette besto Nærøy prestegjeld av hovedsoknet Nærøy og annekset Vikna. Ved kronprinsens res. 31.7.1884 ble det bestemt at Nærøy hovedkirke ble nedtatt og gjenoppført. Ny kirke på Lundring ble innviet 12.5.1885. Øygruppa Gjæslingan ble ved kgl.res. 11.6.1888 fra 1.1.1889 overført fra Fosnes til Vikna sokn i Nærøy prestegjeld. Ved kgl.res. 23.2.1895 ble det tillatt å bygge et kapell på "Bergs Haug" på Rørvik i Vikna sokn og opprette en begravelsesplass i nærheten. Ved kgl. res. 9.11.1901 ble Kjeøya gnr 19 bnr 4-5 overført til Nærøy prestegjeld. Ved kgl.res. 12.12.1905 ble det pålagt soknepresten å m¢te to ganger årlig på hjelpekirkegården som skulle anlegges på Steine, for å forrette jordfesting. If¢lge kgl.res. 7.4.1906 skulle det fra 1.6.1906 tilsettes en kallskapellan i Nærøy prestegjeld. 784 Nærøy (forts.)
Ved kgl.res. 25.2.1908 ble det pålagt en av prestene i Nærøy prestegjeld å m¢te 1 gang årlig på hjelpekirkegården som er tillatt anlagt på Valøya i Vikna sokn for å holde jordfesting. Ved regjeringsres. 9.12.1910 ble det tillatt å bygge et kapell på gården Steine (Steine kapell) i Nærøy sokn. Vikna sokn ble utskilt som eget prestegjeld fra 1.10.1914 ifølge kgl.res. 7.4.1914. Samtidig ble kallskapellaniet nedlagt.
Ministerialbøker 1660-1664; se Nordland, Folda 853.A01.
Oversikt over kirkebøker:
786 Vikna
I 1589 er det sagt at det skal bygges en kirke på Vikna. Det ville bli den femte kirken i Nærøy prestegjeld. Kirken ble bygd på Garstad. Den brente etter lynnedslag i 1854, men ble tillatt gjenoppført ved kgl.res. 13.4.1855. Ved kgl.res. 23.2.1895 ble det tillatt å bygge kapell på Bergshaugen på Rørvik, og det ble tillatt å anlegge begravelsesplass i nærheten av kapellet. Vikna sokn i Nærøy prestegjeld ble eget prestegjeld fra 1.10.1914 etter kgl.res. 7.4.1914.
Ministerialbøker 1660-1664; se Nordland, Folda MINI 853.A01. Ministerialbøker 1798-1879 og klokkerbøker; se 784 Nærøy.
Oversikt over kirkebøker:
788 Leka
Leka var i 1589 et sokn i Nærøy prestegjeld. Ved kgl res. 20.4.1861 ble Leka sokn utskilt fra Kolvereid prestegjeld som eget prestegjeld. Ved kgl.res. 11.10.1866 ble det tillatt å oppføre to kirker i prestegjeldet, en på Leka, og en på gården Gravvik på fastlandet. Det skulle også anlegges kirkegård ved Gravvik kirke. Gravvik kirke skulle være ferdig senest 6 år etter at Leka kirke var tatt i bruk, men det gikk noe lenger tid, da Leka kirke ble innviet 27.10.1867 og Gravvik kirke 17.9.1875. Ved kgl.res.30.9.1882 ble Leka prestegjeld delt i to sokn, hovedsoknet Leka og annekset Gravvik.
Ministerialbøker 1660-1664; se Nordland, Folda MINI 853.A01. Ministerialbøker 1806-1842; se 780 Kolvereid.
Oversikt over kirkebøker:
789 Gravvik
Historikk: se 788 Leka. Ministerialbøker før 1878; se 788 Leka.
Oversikt over kirkebøker:
Dissentermenigheter i Nord-Trøndelag
Ytterøy Frimenighet