32 Dovre
Ved reskript 13.1.1747 skulle Folldal betjenes alternativt av sokneprestene i Tynset og Lesja. Ved kgl. res. 25.7.1860 med virkning fra 1.1. 1861 ble annekssoknene Dovre og Øvre Folldal, samt gnr. 3-15 i Dovre fraskilt Lesja prestegjeld og opprettet som Dovre prestegjeld. Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollia annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld. Dessuten fikk Sollia prestegjeld tillagt flg.garder: gnr. 1 bnr. 1-2 fra Dovre prestegjeld, gnr. 2 bnr. 1, gnr. 20 bnr. 1-21 fra Tynset prestegjeld, gnr. 21 bnr. 1 fra Åmot prestegjeld, gnr. 30 bnr. 1, gnr. 32 bnr. 1 og gnr. 33 bnr. 1-4 i Stor-Elvdal prestegjeld fra Åmot prestegjeld. Ved kgl. res. 10.7.1862 med virkning fra 1.1. 1863 ble Lille-Elvedalen sokn sammen med Nedre Folldal distrikt fraskilt Tynset prestegjeld og opprettet som Lille-Elvedalen prestegjeld. Samtidig ble øvre Folldal forent med Nedre Folldal til Folldal sokn som ble lagt til Lille-Elvedalens prestegjeld. Ved kgl. res. 17.12.1909 med virkning fra 1.1.1910 ble gnr. 23 bnr. 3 i Dovre kommune overført til Lille-Elvedalen kommune. Ved kgl. res. 23.2.1934 ble grensen mellom Lesja og Dovre fastsatt. Ved kgl. res. 7.2. 1969 med virkning fra 1.1. 1970 ble gnr. 1 bnr 2,3,og 9 overført fra Dovre kommune til Folldal kommune.
Inndeling pr. 1.1.1992: Dovre med Dombås kapell og Eysteinkyrkja.
Kirkebøker før 1854; se 33 Lesja.
Oversikt over kirkebøker:
33 Lesja
Ved reskript 13.1.1747 skulle Folldal betjenes alternativt av sokneprestene i Tynset og Lesja. Ved kgl. res. 25.7.1860 med virkning fra 1.1. 1861 ble annekssoknene Dovre og Øvre Follldal, samt gnr. 3-15 i Dovre fraskilt Lesja prestegjeld og opprettet som Dovre prestegjeld. Ved kgl. res. 23.2.1934 ble grensen mellom Lesja kommune og Dovre kommune fastsatt.
Inndeling pr. 1.1.1992: Lesja og Lesjaskog med Lesjaverk kapell.
Oversikt over kirkebøker:
34 Lom
Ved kgl. res. 4.8.1863 med virkning fra 13.12 s.å. ble Skjåk annekssokn unntatt gnr. 112 bnr. 1 og en til L.No. 164c hørende sæter, utskilt fra Lom prestegjeld og opprettet som Skjåk prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Lom, Garmo og Bøverdal.
Oversikt over kirkebøker:
35 Skjåk
Ved kgl. res. 4.8.1863 med virkning fra 13.12 s.å. ble Skjåk annekssokn unntatt gnr. 112 bnr. 1 og en til L.No. 164c hørende sæter, utskilt fra Lom prestegjeld og opprettet som Skjåk prestegjeld. Embetshandlinger før 13.12.1863 må derfor søkes i Lom. Ved konglig res. 3.12.1914 med virkning fra 1.1.1915 ble flg.garder overført fra Skjåk hovedsokn til Nordberg annekssokn: gnr. 9 bnr 2, gnr. 21 bnr. 2-6, gnr. 22 bnr. 4-5, gnr. 32 bnr. 2-3, gnr. 32 bnr. 2, gnr. 40 bnr. 3, gnr. 42 bnr. 4, gnr. 47 bnr. 2, gnr. 57 bnr. 4.
Inndeling pr. 1.1.1992: Skjåk og Nordberg.
Kirkebøker før 1863; se 34 Lom.
Oversikt over kirkebøker:
36 Vågå
Ved reskript 6.12.1737 ble "Breden-Bygden" delt mellom Vågå og Fron prestegjeld slik at gnr. 177-189 i Nord-Fron ble tillagt Fron prestegjeld, mens gnr. 198-204 og 208 i Sel ble lagt til Vågå prestegjeld. Ved kgl. res. 17.12. 1909 med virkning fra 1.1. 1910 ble Vågå prestegjeld delt i to; Vågå og Sel prestegjeld. Vågå besto av Vågå hovedsokn, mens Sel prestegjeld besto av Sel og Heidal sokn. Ved kgl. res. 10.4.1964 med virkning fra 1.1.1965 ble flg.eiendommer overført fra Vågå til Sel: gnr. 1 brn 5-6, 10-13 og 23, deler av gnr. 1 bnr. 5 og bnr. 10.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Vågå.
Oversikt over kirkebøker:
37 Sel
Ved reskript 6.12.1737 ble "Breden-Bygden" delt mellom Vågå og Fron prestegjeld slik at gnr. 177-189 i Nord-Fron ble tillagt Fron prestegjeld, mens gnr. 198-204 og 208 i Sel ble lagt til Vågå prestegjeld. Ved kgl. res. 17.12. 1909 med virkning fra 1.1. 1910 ble Vågå prestegjeld delt i to; Vågå og Sel prestegjeld. Vågå besto av Vågå hovedsokn, mens Sel prestegjeld besto av Sel og Heidal sokn. - Embetshandlinger før 1.1. 1910 må derfor søkes i Vågå sokneprestembete. Ved kgl. res. 10.4.1964 med virkning fra 1.1.1965 ble flg.eiendommer overført fra Vågå kommune til Sel kommune: gnr. 1 brn 5-6, 10-13 og 23, deler av gnr. 1 bnr. 5 og bnr. 10. - Samtidig ble Sjoaområdet overført fra Nord-Fron kommune til Sel kommune.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Sel med Nord-Sel og Sjoa kapeller og Heidal.
Kirkebøker før 1904; se 36 Vågå.
Oversikt over kirkebøker:
38 Fron
Ved en kgl. res. 10.8. 1850, med virkning fra samme dag, ble Fron prestegjeld delt i Sør- og Nord-Fron prestegjeld. Embetshandlinger etter den tiden må derfor søkes i de to sokneprestembetene. Ved reskript 6.12.1737 ble "Breden-Bygden" delt mellom Vågå og Fron prestegjeld slik at gnr. 177-189 i Nord-Fron ble tillagt Fron prestegjeld, mens gnr. 198-204 og 208 i Sel ble lagt til Vågå prestegjeld.
Ved prestegardsbrann i 1806 gikk store deler av embetsarkivet tapt.
Oversikt over kirkebøker:
39 Nord-Fron
Ved reskript 6.12.1737 ble "Breden-Bygden" delt mellom Vågå og Fron prestegjeld slik at gnr. 177-189 i Nord-Fron ble tillagt Fron prestegjeld, mens gnr. 198-204 og 208 i Sel ble lagt til Vågå prestegjeld. Ved en kgl. res. 10.8. 1850, med virkning fra samme dag, ble Fron prestegjeld delt i Sør- og Nord-Fron prestegjeld. Embetshandlinger før 10.8. 1850 må derfor søkes i Fron sokneprestembete. Nord-Fron prestegjeld skulle bestå av Sødorp hovedsokn samt Kvam og Kvikne annekssokn. Sør-Fron prestegjeld skulle bestå av Fron hovedsokn og Espedalens almenning. Ved kgl. res. 10.4.1964 med virkning fra 1.1.1965 ble Sjoaområdet overført fra Nord-Fron kommune til Sel kommune.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Nord-Fron eller Sødorp med Sødorp kapell og Kvam, og Kvikne med Skåbu kapell.
Kirkebok 1849-1850; se 40 Sør-Fron MINI A 1. Kirkebøker før 1849; se 38 Fron.
Oversikt over kirkebøker:
40 Sør-Fron
Ved en kgl. res. 10.8. 1850, med virkning fra samme dag, ble Fron prestegjeld delt i Sør- og Nord-Fron prestegjeld. Embetshandlinger før 10.8. 1850 må derfor søkes i Fron sokneprestembete. Sør-Fron prestegjeld skulle bestå av Fron hovedsokn og Espedalens almenning.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Sør-Fron med Espedalen kapell.
Kirkebøker før 1849; se 38 Fron.
Oversikt over kirkebøker:
41 Ringebu
Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollia annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld. Dessuten fikk Sollia prestegjeld tillagt flg.garder: gnr. 1 bnr. 1-2 fra Dovre prestegjeld, gnr. 2 bnr. 1, gnr. 20 bnr. 1-21 fra Tynset prestegjeld, gnr. 21 bnr. 1 fra Åmot prestegjeld, gnr. 30 bnr. 1, gnr. 32 bnr. 1 og gnr. 33 bnr. 1-4 i Stor-Elvdal prestegjeld fra Åmot prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1.1992: Ringebu, Fåvang og Venabygd.
Oversikt over kirkebøker:
42 Øyer
Inndeling pr. 1.1.1992: Øyer og Tretten.
Oversikt over kirkebøker:
43 Fåberg
Ved kgl. res. 29.12.1902 med virkning fra 1.1. 1903 ble kjøpstaden Lillehammer fraskilt Fåberg prestegjeld og opprettet til Lillehammer prestegjeld. I det igjenværende Fåberg prestegjeld ble Fåberg sokn hovedsokn, og det tidligere Lillehammer landdistrikt ble annekssokn under navn av Mesna sokn. Ved kgl. res. 24.10.1969 fastsattes grensen mellom Lillehammer kommune og Ringsaker kommune.
Inndeling pr. 1.1.1992: Fåberg og Vingrom med Saksumdal kapell.
Oversikt over kirkebøker:
44 Lillehammer
Ved kgl. res. 29.12.1902 med virkning fra 1.1.1903 ble kjøpstaden Lillehammer fraskilt Fåberg prestegjeld og opprettet som Lillehammer prestegjeld. Embetshandlinger før 29.12.1902 må derfor søkes i Fåberg sokneprestembete. I det igjenværende Fåberg prestegjeld ble Fåberg sokn hovedsokn, og det tidligere Lillehammer landdistrikt ble annekssokn under navn av Mesna sokn. Ved kgl. res. 24.10.1969 fastsattes grensen mellom Lillehammer kommune og Ringsaker kommune.
Inndeling pr. 1.1.1992: Lillehammer med Nordre Ål og Søndre Ål.
Kirkebøker før 1901; se 43 Fåberg.
Oversikt over kirkebøker:
45 Gausdal
Gausdal ble delt i Østre og Vestre Gausdal prestegjeld ved kgl. res. 5.1.1878, med virkning fra 27.3.1878. Embetshandlinger etter 27.3.1878 må derfor søkes i Østre og Vestre Gausdal. Ved reskript 19.4.1780 ble Bødal (Nykirke) annekssokn tillagt hele Uggedalen samt flg.garder av hovedsoknet: gnr. 111-112 i Østre Gausdal, gnr. 1-4, 32-34, 36-37 i Vestre Gausdal.
Kirkebøker etter 1878; se 46 Østre Gausdal og 47 Vestre Gausdal.
Oversikt over kirkebøker:
46 Østre Gausdal
Ved reskript 19.4.1780 ble Bødal (Nykirke) annekssokn tillagt hele Uggedalen samt flg.garder av hovedsoknet: gnr. 111-112 i Østre Gausdal, gnr. 1-4, 32-34, 36-37 i Vestre Gausdal. Ved kgl. res. 5.1.1878 med virkning fra 27.3.1878 ble Gausdal prestegjeld delt i to: Østre og Vestre Gausdal prestegjeld. Østre Gausdal besto av Gausdal hovedsokn, Follebu annekssokn samt gnr. 112 bnr. 1-4 i Østre Gausdal, som ble overført fra Nykirke annekssokn. Vestre Gausdal prestegjeld besto av Nykirke sokn og Svatsum annekssokn. Embetshandlinger før 27.3.1878 må derfor søkes i Gausdal sokneprestembete. Ved kgl. res. 23.11.1903 ble plassen Gammelhushagen under gnr. 1 bnr. 1 og gnr. 2 brn. 1 i Vestre Gausdal kommune overført til Østre Gausdal kommune. Ved kgl. res. 23.6.1939 ble grensen mellom Vestre og Østre Gausdal kommune fastsatt. 46 Østre Gausdal (forts.)
Inndeling pr. 1.1. 1992: Østre Gausdal og Follebu.
Kirkebøker før 1874; se 45 Gausdal.
Oversikt over kirkebøker:
47 Vestre Gausdal
Ved reskript 19.4.1780 ble Bødal (Nykirke) annekssokn tillagt hele Uggedalen samt flg.garder av hovedsoknet: gnr. 111-112 i Østre Gausdal, gnr. 1-4, 32-34, 36-37 i Vestre Gausdal. Ved kgl. res. 5.1.1878 med virkning fra 27.3.1878 ble Gausdal prestegjeld delt i to: Østre og Vestre Gausdal prestegjeld. Østre Gausdal besto av Gausdal hovedsokn, Follebu annekssokn samt gnr. 112 bnr. 1-4 i Østre Gausdal, som ble overført fra Nykirke annekssokn. Vestre Gausdal prestegjeld besto av Nykirke sokn og Svatsum annekssokn. Embetshandlinger før 27.3.1878 må derfor søkes i Gausdal sokneprestembete. Ved kgl. res. 23.11.1903 ble plassen Gammelhushagen under gnr. 1 bnr. 1 og gnr. 2 brn. 1 i Vestre Gausdal kommune overført til Østre Gausdal kommune. Ved konglig res. 23.6.1939 ble grensen mellom Vestre og Østre Gausdal kommune fastsatt.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Vestre Gausdal med Aulstad kapell og Svatsum.
Kirkebøker før 1867/1886; se 45 Gausdal.
Oversikt over kirkebøker:
48 Biri
Ved kgl. res. 6.1.1821 ble distriktet Redalen overført fra Ringsaker prestegjeld til Biri prestegjeld. Res.en er meddelt stiftsdireksjonen og Kristians og Hedemarkens amter 25.1.1821. Ved skrivelse 18.3.1942 med virkning fra 1.7.1942 ble gnr. 95, bnr. 6 i Biri overført fra Snertingdal kommune til Vardal kommune. Ved forordning 2.6.1942 ble deler av gnr. 90 bnr.1, gnr. 92 bnr. 1 og 3 i Biri overført fra Biri kommune til Vardal kommune.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Biri og Snertingdal (Segård) med Nykirke kapell.
Ved prestegårdsbrann i 1890 ble kirkebøkene for 1789-1814 og 1854-1877 samt en del av embetsarkivet ødelagt.
Oversikt over kirkebøker:
50 Vardal
Ved kgl. res. 12.8.1886 ble gnr. 11 overført fra Hunn annekssokn til Vardal hovedsokn. Ved kgl. res. av 1.7.1899 ble gnr. 34 bnr.3 i Søndre Land overført til Vardal kommune. Gjøvik by ble fraskilt Vardal prestegjeld med virkning fra 1.10.1940, og opprettet til Gjøvik prestegjeld. Ved skrivelse 18.3.1942 med virkning fra 1.7.1942 ble gnr. 95, bnr. 6 i Biri overført fra Snertingdal kommune til Vardal kommune. Ved forordning 2.6.1942 ble deler av gnr. 90 bnr.1, gnr. 92 bnr. 1 og 3 i Biri overført fra Biri kommune til Vardal kommune. Ved kronprinsres. 29.7.1955 med virkning fra 1.7.1955 ble deler av Vardal kommune overført til Gjøvik kommune.
Inndeling pr. 1.1.1992: Vardal og Hunn med Bråstad kapell.
Oversikt over kirkebøker:
51 Toten
Toten prestegjeld ble delt i Østre Toten og Vestre Toten prestegjeld ved kgl.res. 05.03.1825 og 10.06.1826.
Kirkebøker etter 1825/1828; se 52 Østre Toten og 54 Vestre Toten.
Oversikt over kirkebøker:
52 Østre Toten
Ved kgl. res.er 5.3.1825 og 10.6.1826 ble Toten prestegjeld delt i Østre Toten prestegjeld og Vestre Toten prestegjeld. Embetshandlinger før 10.6.1826 må derfor søke i Toten prestegjeld. Østre Toten prestegjeld ble i 1826 satt sammen av Hof og Balke sokn. Samtidig ble det bestemt at den del av Balke sokn som ble kalt Toten- eller Nordre Feiring skulle legges til Feiring sokn i Hurdal prestegjeld. Res.en ble meddelt Kristiania biskop 1.7.1826. Ved kgl. res. 26.7.1844 ble gnr. 33-35 i Feiring overført fra Balke sokn i Østre Toten prestegjeld til Feiring sokn i Hurdal prestegjeld. Ved kgl. res. 22.5.1931 med virkning fra 1.7. s.å. ble Balke sokn utskilt fra Østre Toten prestegjeld og opprettet som Balke prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1.1992 er Østre Toten eller Hof, med Nordli og Kapp kapeller.
Kirkebøker før 1828; se 51 Toten.
Oversikt over kirkebøker:
53 Balke
Ved kgl. res. 26.7.1844 ble gnr. 33-35 i Feiring overført fra Balke sokn i Østre Toten prestegjeld til Feiring sokn i Hurdal prestegjeld. Ved kgl. res. 22.5.1931 med virkning fra 1.7.s.å. ble Balke sokn utskilt fra Østre Toten prestegjeld og opprettet som Balke prestegjeld. Embethandlinger i perioden 10.6.1826-1.7.1931 må søkes i Østre Toten Prestegjeld. Embetshandlinger før 10.6.1826 må søkes i Toten Prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1.1992: Balke med Totenvik kapell.
Det er ikke mikrofilmet kirkebøker fra Balke prestegjeld.
Kirkebøker før 1828; se 51 Toten. Kirkebøker 1828-1929; se 52 Østre Toten.
Oversikt over kirkebøker:
54 Vestre Toten (Ås)
Ved kongelige res.er 5.3.1825 og 10.6.1826 ble Toten prestegjeld delt i Østre Toten prestegjeld og Vestre Toten prestegjeld. Vestre Toten prestegjeld skulle bestå av Ås og Kolbu sokn. Embetshandlinger etter 10.6.1826 må derfor søkes i de to prestegjeldene. Ved reskript 27.11.1851 ble gardsnummer 115, 116, 117 og 127 overført fra Gran prestegjeld til Vestre Toten prestegjeld. Ved kgl. res. 8.5.1869 med virkning fra 1.1.1870 ble grensen mellom Ås hovedsokn og Kolbu sokn i Vestre Toten prestegjeld fastsatt. Ved kgl. res. av 22.7.1907 ble g.nr. 71, b.nr. 15, g.nr. 78, b.nr. 1-3, g.nr. 131 br.nr. 1 og g.nr. 132 br.nr. 1 i Ås sokn samt g.nr. 182, b.nr. 9, g. nr. 203, b.nr. 3 og 8 i Kolbu sokn i Vestre Toten prestegjeld overført til Eina sokn i samme prestegjeld. Ved kgl. res. 16.7.1915 med virkning fra 1.10.1915 ble Kolbu og Eina sokn utskilt fra Vestre Toten prestegjeld og opprettet som Kolbu prestegjeld. Ved kgl. res. 29.5 1981, med virkning fra 1.8.1981 ble Raufoss kapelldistrikt utskilt fra Vestre Toten prestegjeld til eget prestegjeld. Med brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet 20.4. 1982 skiftet prestegjeldet navn fra Vestre Toten prestegjeld til Ås prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1.1992: Ås.
Kirkebøker før 1825; se 51 Toten.
Oversikt over kirkebøker:
55 Kolbu
Ved kgl. res. 8.5.1869 med virkning fra 1.1.1870 ble grensen mellom Ås hovedsokn og Kolbu sokn i Vestre Toten prestegjeld fastsatt. Ved kgl. res. av 22.7.1907 ble g.nr. 71, b.nr. 15, g.nr. 78, b.nr. 1-3, g.nr. 131 br.nr. 1 og g.nr. 132 br.nr. 1 i Ås sokn samt g.nr. 182, b.nr. 9, g. nr. 203, b.nr. 3 og 8 i Kolbu sokn i Vestre Toten prestegjeld overført til Eina sokn i samme prestegjeld. Ved kgl. res. 16.7.1915 med virkning fra 1.10.1915 ble Kolbu og Eina sokn utskilt fra Vestre Toten prestegjeld og opprettet til Kolbu prestegjeld. Embetshandlinger i perioden 10.6.1826-1.10.1915 må søkes i Vestre Toten prestegjeld. Embetshandlinger før 10.6.1826 må søkes i Toten prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Kolbu og Eina.
Kirkebøker før 1826; se 51 Toten. Kirkebøker 1826-1915; se <54 Vestre Toten.
Oversikt over kirkebøker:
56 Gran
Ved reskript 3.9.1777 ble området Skrukklia overført til Hurdal prestegjeld. Ved reskript 27.11.1851 ble gardsnummer 115, 116, 117 og 127 overført fra Gran prestegjeld til Vestre Toten prestegjeld. Ved kgl. res. 2.1.1897, med virkning fra 1.1.1897, ble Brandbu og Tingelstad sokn utskilt og opprettet som Brandbu prestegjeld. Ved kgl. res. 13.5. 1908 ble flg.garder overført fra Gran kommune til Brandbu kommune: gnr. 161 bnr. 2, gnr. 167 bnr. 15, 17 og 21, gnr. 287 bnr. 1-18, gnr. 288 bnr. 1-3, gnr. 289 bnr. 1-7. Samtidig ble gnr. 155 bnr. 2 og 3 i Brandbu overført til Gran kommune.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Gran med Grymyr og Ål kapeller.
Oversikt over kirkebøker:
57 Brandbu
Ved en kgl. res. 2.1.1897 (med virkning fra 1.1.1897) ble Brandbu og Tingelstad sokn utskilt fra Gran prestegjeld og opprettet som Brandbu prestegjeld. Embetshandlinger før 1.1.1897 må derfor søkes i Gran prestegjeld. Ved kgl. res. 13.5. 1908 ble flg.garder overført fra Gran kommune til Brandbu kommune: gnr. 161 bnr. 2, gnr. 167 bnr. 15, 17 og 21, gnr. 287 bnr. 1-18, gnr. 288 bnr. 1-3, gnr. 289 bnr. 1-7. Samtidig ble gnr. 155 bnr. 2 og 3 i Brandbu overført til Gran kommune.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Brandbu med Sørum kapell, og Tingelstad med Moen kapell.
Kirkebøker før 1900; se 56 Gran.
Oversikt over kirkebøker:
58 Jevnaker
Prestegjeldet ble delt ved en kgl. res. 29.3.1906, med virkning fra 1.7. samme år. Lunner annekssokn ble da skilt fra og opprettet som Lunner prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Jevnaker med Randsfjord kapell.
Oversikt over kirkebøker:
59 Lunner
Ved en kgl. res. av 29.3.1906 med virkning fra 1.7. s.å. ble Lunner annekssokn utskilt fra Jevnaker prestegjeld og opprettet som Lunner prestegjeld. Embetshandlinger før 1.7.1906 må derfor søkes i Jevnaker prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Lunner med Grua og Opdalen kapeller.
Kirkebøker før 1909; se 58 Jevnaker.
Oversikt over kirkebøker:
60 Land
Fram til 1866 var Land ett prestegjeld. Ved kgl. res. 25.1.1866 med virkning fra 1.5.1866 ble prestegjeldet delt i Nordre og Søndre Land prestegjeld. Embetshandlinger etter 1.5.1866 må derfor søkes i de to nye prestegjeldene. Ved kgl. res. 30.12.1857 med virkning fra 1.7.1858 ble gardsnummer 143 og 144 overført til Bruflat sokn i Sør-Aurdal prestegjeld.
Kirkebøker etter 1859; se 61 Søndre Land og 62 Nordre Land.
Oversikt over kirkebøker:
61 Søndre Land
Fram til 1866 var Land ett prestegjeld. Ved kgl. res. 25.1.1866 med virkning fra 1.5.1866 ble prestegjeldet delt i Nordre og Søndre Land prestegjeld. Embetshandlinger for Landsbygdene før 1.5.1866 er i katalogen oppført under Land sokneprestembete. Ved delinga i 1866 ble det bestemt at Søndre Land sokneprestembete skulle bestå av Fluberg sokn og Hov annekssokn. Ved kgl. res. 7.10.1874 ble gardsnummer 2,1 i Søndre Land overført til Nordre Land kommune, mens gardsnummer 2,2 i Søndre Land skal henhøre under Søndre Land. Ved kgl. res. 10.7.1879 med virkning fra 1.1.1880 ble gardsnummer 1, 1-2 i Søndre Land overført fra Nordre Land kommune til Søndre Land kommune. Ved kgl. res. av 1.7.1899 ble gardsnummer 34,3 i Søndre Land overført til Vardal kommune. Ved kgl. res. 30.10.1909 med virkning fra 1.1.1910, ble gardsnummer 135,2 overført fra Nordre Land kommune til Søndre Land kommune.
Inndeling pr. 1.1.1992: Søndre Land med Enger kapell, Fluberg med Landåsbygda kapell, og Skute.
Kirkebøker før 1860; se 60 Land.
Oversikt over kirkebøker:
62 Nordre Land
Fram til 1866 var Land ett prestegjeld. Ved kgl. res. 25.1.1866 med virkning fra 1.5.1866 ble prestegjeldet delt i Nordre og Søndre Land prestegjeld. Embetshandlinger for Landsbygdene før 1.5.1866 er i katalogen oppført under Land sokneprestembete. Ved delinga i 1866 ble det bestemt at Nordre Land sokneprestembete skulle bestå av Østsinni, Nordsinni og Torpa annekssokn. Ved kgl. res. 7.10.1874 ble gardsnummer 2,1 i Søndre Land overført til Nordre Land kommune, mens gardsnummer 2,2 i Søndre Land skal henhøre under Søndre Land. Ved kgl. res. 10.7.1879 med virkning fra 1.1.1880 ble gardsnummer 1, 1-2 i Søndre Land overført fra Nordre Land kommune til Søndre Land kommune. Ved kgl. res. 30.10.1909 med virkning fra 1.1.1910, ble gardsnummer 135,2 overført fra Nordre Land kommune til Søndre Land kommune. Ved kgl. res. 29.1.1932 ble grensa mellom Nordre Land og Etnedal fastsatt. Ved kgl. res. 13.3.1936 ble gardsnummer 39,2, 40.4 og 41.2 overført fra Nordre Land kommune til Etnedal kommune. Samtidig ble en del av gardsnummer 26,2 i Etnedal overført til Nordre Land kommune.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Nordre Land eller Østsinni med Vølstad kapell, Nordsinni med Haugner kapell, og Torpa (Åmot) med Kinn og Lunde kapeller.
Kirkebøker før 1860; se 60 Land.
Oversikt over kirkebøker:
63 Aurdal
Aurdal var ett prestegjeld fram til 1805. Ved reskript 29.11.1805 og virkning fra samme dag, ble prestegjeldet delt i Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Embetshandlinger etter 29.11.1805 må derfor søkes i de to prestegjeldene.
Kirkebøker etter 1805; Se 66 Nord-Aurdal og 64 Sør-Aurdal.
Oversikt over kirkebøker:
64 Sør-Aurdal
Aurdal var ett prestegjeld fram til 1805. Ved reskript 29.11.1805 og virkning fra samme dag, ble prestegjeldet delt i Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Sør-Aurdal prestegjeld skulle da bestå av Bagn sokn, Reinli, Bruflat og Hedalen annekssokn. Embetshandlinger før 29.11.1805 må derfor søkes i Aurdal sokneprestembete. Ved kgl. res. 30.12.1857 med virkning fra 1.7.1858 ble gardsnummer 143 og 144 overført fra Land til Bruflat sokn i Sør-Aurdal prestegjeld. Ved kgl. res. 21.12.1893 med virkning fra 1.1. 1894 ble Bruflat sokn i Sør-Aurdal prestegjeld og Nord-Etnedal sokn i Nord-Aurdal prestegjeld slått sammen til det nyopprettede Etnedal prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Sør-Aurdal eller Bagn med Leirskogen kapell, Reinli med Reinli kapell, Begnadalen og Hedalen.
Kirkeboka for Bruflat sokn 1849-1876 gikk tapt våren 1945. Kirkebøker før 1807; se 63 Aurdal.
Oversikt over kirkebøker:
65 Etnedal
Aurdal var ett prestegjeld fram til 1805. Ved reskript 29.11.1805 og virkning fra samme dag, ble prestegjeldet delt i Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Sør-Aurdal prestegjeld skulle da bestå av Bagn sokn, Reinli, Bruflat og Hedalen annekssokn. Embetshandlinger før 29.11.1805 må derfor søkes i Aurdal sokneprestembede. Ved kgl. res. 30.12.1857 med virkning fra 1.7.1858 ble gardsnummer 143 og 144 overført fra Land prestegjeld til Bruflat sokn i Sør-Aurdal prestegjeld. Ved kgl. res. 21.12.1893 med virkning fra 1.1. 1894 ble Bruflat sokn i Sør-Aurdal prestegjeld og Nord-Etnedal sokn i Nord-Aurdal prestegjeld slått sammen til det nyopprettede Etnedal prestegjeld. Embetshandlinger mellom 29.11.1805 og 1.1.1894 må derfor søkes i Nord- og Sør-Aurdal sokneprestembeter. Ved kgl. res. 29.1.1932 ble grensa mellom Nordre Land og Etnedal fastsatt. Ved kgl. res. 13.3.1936 ble gardsnummer 39.2, 40.4 og 41.2 overført fra Nordre Land kommune til Etnedal kommune. Samtidig ble en del av gardsnummer 26.2 i Etnedal overført til Nordre Land kommune. Inndeling pr. 1.1.1992: Etnedal eller Bruflat og Nord-Etnedal.
Kirkebøker før 1894; se 64 Sør-Aurdal og 66 Nord-Aurdal.
Oversikt over kirkebøker:
66 Nord-Aurdal
Aurdal var ett prestegjeld fram til 1805. Ved reskript 29.11.1805 og virkning fra samme dag, ble prestegjeldet delt i Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Nord-Aurdal prestegjeld skulle da bestå av Aurdal hovedsokn, samt Ulnes, Svenes og Skrautvål annekssokn. Embetshandlinger før 29.11.1805 må derfor søkes i Aurdal sokneprestembete. Ved kgl. res. 21.12.1893 med virkning fra 1.1. 1894 ble Bruflat sokn i Sør-Aurdal prestegjeld og Nord-Etnedal sokn i Nord-Aurdal prestegjeld slått sammen til det nyopprettede Etnedal prestegjeld.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Nord-Aurdal eller Aurdal, med Tisleidalen kapell. Svenes, Ulnes, og Skrautvål, med Tingnes kapell.
Kirkebøker før 1808; se 63 Aurdal.
Oversikt over kirkebøker:
67 Slidre
Slidre var ett prestegjeld fram til 1848. Ved kgl. res. av 16.10.1848 med virkning fra samme dato, ble prestegjeldet delt i Øystre og Vestre Slidre. Embetshandlinger etter 16.10.1848 må derfor søkes i de to nye prestegjeldene.
Kirkebøker etter 1848; se 69 Øystre Slidre og 68 Vestre Slidre.
Oversikt over kirkebøker:
68 Vestre Slidre
Slidre var ett prestegjeld fram til 1848. Ved kgl. res. av 16.10.1848 med virkning fra samme dato, ble prestegjeldet delt i Øystre og Vestre Slidre. Vestre Slidre prestegjeld ble satt sammen av Slidre, Lomen, og Røn sokn. Embetshandlinger før 16.10.1848 må derfor søkes i Slidre sokneprestembete. Ved kgl. res. 8.1.1898 ble gardsnummer 19, bruksnummer 1 i Øystre Slidre, overført fra Øystre Slidre kommune til Vestre Slidre kommune. Ved forordning 5.11.1940 ble grensen mellom Øystre og Vestre Slidre kommuner fastsatt.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Vestre Slidre eller Slidre, Lomen og Røn med Øyjar kapell.
Kirkebøker før 1844; se 67 Slidre.
Oversikt over kirkebøker:
69 Øystre Slidre
Slidre var ett prestegjeld fram til 1848. Ved kgl. res. av 16.10.1848 med virkning fra samme dato, ble prestegjeldet delt i Øystre og Vestre Slidre. Øystre Slidre prestegjeld ble satt sammen av Hegge, Volbu og Rogne sokn. Embetshandlinger før 16.10.1848 må derfor søkes i Slidre sokneprestembete. Ved kgl. res. 19.12.1881 med virkning fra 1.1.1882 ble gardsnummer 1, bruksnummer 1-4 i Øystre Slidre overført fra Vang kommune til Øystre Slidre kommune. Ved kgl. res. 8.1.1898 ble gardsnummer 19, bruksnummer 1 i Øystre Slidre, overført fra Øystre Slidre kommune til Vestre Slidre kommune. Ved forordning 5.11.1940 ble grensen mellom Øystre og Vestre Slidre kommuner fastsatt.
Inndeling pr. 1.1. 1992: Øystre Slidre eller Hegge med Lidar kapell, Volbu og Rogne.
Kirkebøker før 1849; se 67 Slidre.
Kirkebøker før 1844; se 67 Slidre.
Oversikt over kirkebøker:
70 Vang
Ved kgl. res. 19.12.1881 med virkning fra 1.1.1882 ble gardsnummer 1, bruksnummer 1-4 i Øystre Slidre overført fra Vang kommune til Øystre Slidre kommune.
Inndeling pr. 1.1.1992: Vang med Hensåsen kapell, Øye og Høre.
Oversikt over kirkebøker: