Illustrasjonsbilde: Tysk fly over Vallø Oljeraffineri. Arkivreferanse: SAST/A-101956/U/Ua/L0010
Bomberegn over Rjukan
Den 16. november 1943 drønnet 155 tunge amerikanske bombefly over det norske fjellandskapet med kurs mot Rjukan. Angrepet skulle ramme den tyske tungtvannsproduksjonen, men resultatet ble også en katastrofe for samfunnet innerst i Vestfjorddalen, der det norske industrieventyret hadde startet noen tiår tidligere.
I februar 1943 hadde norske sabotører fra Lingekompaniet sprengt elektrolyseanleggene på hydrogenfabrikken ved Rjukan. Dette er en av de mest kjente sabotasjeaksjonene under annen verdenskrig. Målet var å stanse produksjonen av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk på Vemork og hindre at Hitler fikk et forsprang i kappløpet om den første atombomben.

Etter at deler av fabrikkutstyret var ødelagt, ble imidlertid anlegget reparert og i løpet av det neste halvåret var produksjonen i full gang igjen. Den tyske kjernefysiske trusselen var fortsatt til stede, Hitler kunne fortsatt få sin atombombe. På nytt gikk de allierte til aksjon, men denne gang ble det tatt i bruk helt andre virkemidler, og følgene ble altså fatale for Rjukans innbyggere.

Nærmere tusen bomber ble sluppet fra 12 000 fots høyde, ikke bare over Vemork kraftstasjon og elektrolysefabrikken, men også over Norsk Hydros nitrogenfabrikk, som produserte kunstgjødsel til det norske landbruket. Dessuten ble bolighus rammet, og 21 sivile nordmenn ble drept.

Det hører med til historien at bombeangrepet ble planlagt og gjennomført uten at norske myndigheter var informert, og dette førte til sterk kritikk fra den norske eksilregjeringen i etterkant. Denne konflikten mellom nordmennene og de allierte, mellom hensynet til sivilbefolkning og effektiv krigføring, var til stede helt fram til krigens slutt.