Kvinners arbeidshjelp under krigen

Mer enn 12.000 av disse hadde gått på kurs i transport, førstehjelp og samband. Selv om langt fra alle ble innkalt, viser dette hvilken enorm innsatsvilje det var blant norske kvinner til å ta i et tak for hjem og fedreland. 

I Statsarkivet i Hamar finner vi spor etter denne organiseringen i det lokale arkivet etter ”kvinners arbeidshjelp”. Det konstituerende møtet i ”kvinners arbeidshjelp under krigen” ble holdt 2. januar 1940, og 26 ulike kvinneorganisasjoner var representert – noe som var ganske bra ettersom bare 24 hadde fått skriftlig invitasjoner! Annonsering i avisene sørget likevel for at flere fikk kunnskap om møtet. Seks komiteer ble deretter nedsatt: Hovedkomité, Sanitetsutvalg, forsynings- og næringsutvalg, Innrulleringsutvalg, forpleinings- og evakueringsutvalg og finans og organisasjonsutvalg. 

Det var stor møtevirksomhet våren 1940, men fra 1941 ble arbeidet innstilt ettersom de fleste oppgaver var overtatt av Nasjonalhjelpen. Kvinners arbeidshjelp ble også vedtatt avsluttet på landsbasis. Organisasjonen var opprettet som en kriseinstitusjon og forholdene endret seg etter at okkupasjonen var et faktum.

Lottene

Av de kvinnene som fikk en særstilling under krigen er det spesielt verdt å nevne Lottene, eller Norske Kvinners Frivillige Verneplikt, som de het den gang. De var høyt motiverte for å gjøre en innsats for landet vårt, og ikke minst var de svært godt organisert. De visste hvor de skulle gå og hva de skulle gjøre, og det var nok av arbeidsoppgaver å ta seg til.

Oslo lotteforening hadde sin spede begynnelse i 1937. På Raufoss ble det tidlig etablert en lotteforening, og Hamar og omland lotteforening ble også stiftet i 1938. På Hedmarken var lottenes hovedkvarter på Åker gård og sjefen var Klara Berthelsen.

Bakgrunnen var økt uro i Europa og meningen var at kvinner ved frivillig innsats skulle støtte opp under den militære aktiviteten og bidra der det trengtes.

Kvinnenes stilling under krigen har ofte vært undervurdert eller tatt som en selvfølge. De fleste av dem fortsatte jo bare med sine daglige gjøremål. Men det var mange som bidro på flere fronter, både i illegalt arbeid og deltakelse i krigshandlinger. Der ektemenn plutselig gikk over til å bli soldat, måtte damene ta over, både når det gjaldt gårdsarbeid og andre samfunnsoppgaver. Flere hjalp til med å få flyktninger over grensa til Sverige, med fare for eget liv. 

Det er fortsatt aktive lotteforeninger i Norge i dag, under paraplyorganisasjonen Norges lotteforbund.

En husstellærer forteller om felttoget i 1940

37 år gamle Signe Lier fra Nes i Hedmark deltok i felttogene aprildagene 1940. 

Signe Lier var lotte og deltok i kampene i 3 uker våren 1940. Hun opplevde krigens brutalitet ved Strandlykkja, Hamar, Åsmarka, Lillehammer og Gudbrandsdalen til Åndalsnes. Signe ble spurt om å være med i lotteforeningen i Oslo allerede i 1937, og hun var derfor en av de som kom tidlig med i dette arbeidet som etter hvert fikk en landsomfattende organisering.

Som husstellærer var hun aktuell som kokke for soldatene. Hun sto stødig på lasteplanet og kokte for 150 soldater under flyangrep og skuddvekslinger. Signe beskriver en fryktelig redsel som de etter hvert lærte å leve med, og de gjorde det de måtte ”når de sto midt oppidet” som hun sier. 

Signe er en av 62 lokale informanter som forteller om krigen. Lydbåndene med beretningene fra krigen er nå, 75 år etter okkupasjonen, digitalisert for å sikre langtidsbevaring.

Lier var en av mange som var med på å spre illegale aviser under okkupasjonen, og fra høsten 1945 til våren 1946 deltok hun i gjenoppbyggingen av Finnmark.

Kilder: 

• Privatarkiv nr. 340 ved Statsarkivet i Hamar (Egil M. Kristiansen, okkupasjonshistorisk arkivsamling).
• Artikkelen "Militære sjefer ville ikke ta snavar for kvinner i en lynkrig" av Egil M. Kristiansen (Nes historielags årbok for 1998).
• Hamar arbeiderblad lørdag 7. april, side 14: "Lottene var beredt".
• Privatarkiv nr. 86 ved Statsarkivet i Hamar: Kvinnenes arbeidshjelp under krig.