I engelsk fangenskap under Napoleonskrigene

I årene 1807–1814 ble en rekke danske og norske skip oppbrakt av engelske krigsskip, og flere tusen norske sjømenn måtte sitte i fangenskap i England til freden kom. En av dem var styrmann Osul Tellefsen Vallesverd fra Agder. Han var født i 1780 og ble gift i 1807 med Karen Andersdatter. I 1808 fikk de sønnen Tobias.

Aktiv som fange

Som langtidsfange måtte man finne på noe for å få tida til å gå. Osul hadde mange interesser, og han likte å skrive og tegne. Blant annet laget han en navigasjonsbok på 88 sider, han tegnet akvareller, skrev noter til sanger og diktet en samtale som han gjenga både på dansk og engelsk.

Han skrev også en rekke brev hjem til kona. Brevene er preget av lengsel etter familien, frykt for hvordan de skulle klare seg og frykt for Osuls egen framtid. Han søkte flere ganger det engelske admiralitetet om å bli løslatt, men fikk avslag hver gang. 

Brevet 11. november 1809

I 1809 satt Osul på fangeskipet «Prothée» i Portsmouth. Ett av de bevarte brevene som han skrev til kona, er fra 11. november det året. Osul er urolig for at han ikke har hørt noe fra familien hjemme når andre fanger har fått brev. 

Flere ganger var det tale om at fanger over 50 og under 16 år skulle frigis, men til nå var det ikke blitt noe av. Osul håpet at «… den Almægtigste vilde behage at snart forløse mig af dette fængsel». Han forteller at det var stor jubelfest 25. oktober i anledning av at den engelske kongen hadde sittet på tronen i 50 år. Til kona sendte Osul også en pakke russisk klede som hun kunne bruke til skjørt og trøye, og en stripet skjorte som var for liten til ham, men som hun kunne bruke til forkle.