Jobbsøknad anno 1724

At Nord-Norge ble sett på som et farlig sted, har vi flere beretninger om. På de eldste kartene som viser Norge finner vi mange merkverdige og farlige dyr inntegnet. Etter hvert forsvinner fabeldyrene og blir erstattet av andre, naturlige farer.

Sognepresten til Værøy og Røst, Jochum Althandt, tegnet kart over prestegjeldet sitt i 1724. Han hadde tre kirker å holde gudstjeneste i; Røst, Værøy og Moskenes. Han måtte ros fra kirke til kirke, ofte i flere mil og forbi flere farlige malstrømmer. Den største og farligste av dem alle var Moskenesstraumen. Det var hardt å være prest ytterst i Lofoten, både klimaet og de store avstandene tærte på helsa. Inntektene av kallet var heller ikke store, knapt nok til å overleve på. Etter elleve år hadde Althandt fått nok. Han forlot prestegjeldet og dro til Trondheim, der han livnærte seg som hjelpeprest i domkirken mens han ventet på å få en ny prestestilling i et mildere strøk av landet.

Althandt sendte mange søknader til kongen, men uten resultat. Da Etne i Sunnhordland ble ledig, søkte han også det. For å illustrere hvilke påkjenninger han hadde vært utsatt for i sitt forrige kall, tegnet han prestegjeldet sitt. Under tegningen skrev han et dikt der han bønnfalt monarken om å se i nåde til ham og gi ham et nytt kall der han kunne forsørge sin kone og sine fem små barn. Til gjengjeld ville han hver natt og dag rope til Gud om å velsigne kongen til evig tid. Han dro selv til København og leverte søknaden. Etter en snau måned kunne han dra hjem til Norge med utnevnelsen til sogneprest i Etne prestegjeld i bagasjen, datert 2. september 1724 og undertegnet av kongen. Jochum Althandt var prest i Etne i 30 år, og døde der 78 år gammel.

Geistlige embetssøknader finner vi i arkivet etter Danske Kanselli. En kopi av utnevnelsen ble skrevet inn i Norske Registre, en av rekkene med kopibøker for norske saker.

Danske Kanselli tok seg av alt som hadde å gjøre med rettsvesen, kirke og skole, samt sosiale spørsmål. Arkivsakene vedrørende Norge i danske Kanselli og andre regjeringsorganer i København er i stor utstrekning blitt overført til Riksarkivet etter 1814.

Transkribert tekst:

«Stormægtigste Monarch, skue her med Naadigst Øye

Hvad ieg i Ellev Aar, udstandet har med Møye.

Saa troe ieg uden Tvifl Gud bøyer naadelig

Min Konges Hierte mildt engang til Hielp for mig

Gif da i Jesu Navn mig fattige, der beder

Det lidet stycke Brød, Kaldet Ethne heeder

Saa trøstes ieg der ved, med Hustrue, Børn smaae

fordj vi blev bønhørt, og brødet maatte faae

I dybeste Underdanighed frembaaret af

Eders Mayestæts allerunderdanigste arve Undersaat og hos Gud uafladelig forbedere

Jochum Althandt

Kiøbenhafn d. 4 Augustii 1724»

Arkivreferanse: Kart over Værøy og Røst 1724. Riksarkivet, Kart- og tegningssamlingen, NRA KBK 49.