En trønder i Tranquebar

I et lite og nokså anonymt privatarkiv ved Statsarkivet i Trondheim finner vi en liten skatt fra den Dansk-Norske kolonitiden. Privatarkivet etter Johan Fredrik Dons Matheson, «Capetein ved Holtaalenske Skil. Compani», inneholder en avskrift av et skifte holdt på Tranquebar etter avdøde Secondløytnant Mathias von Biørn. Norge som kolonimakt har ikke fått så stor oppmerksomhet i historieskrivningen og det er lite kjent at nordmenn deltok i spillet om koloniene i tropene.  

Tranquebar

I mars 1616 ble den Danske ostindiske kompani stiftet av kong Christian IV, med det formål å drive handel med datidens India. Dette skulle bli det første aksjeselskapet i kongeriket og skulle få full tollfrihet og en rekke andre privilegier. I 1618 stod den første ekspedisjonen mot Ostindia klar og til å lede denne hadde kong Christian IV utnevnt den 24 år gamle adelsmannen Ove Gjedde. Gjedde var født i Sverige, men bodde så å si hele sitt voksne liv i Norge. Målet for ekspedisjonen var Ceylon i dagens Sri Lanka. Der skulle kompaniet drive handel med eksotiske varer som pepper og kanel.

Coromandelkysten

Etter å ha støtt på en rekke problemer både i forhandlingene med den lokale kongen og i arbeidet med å etablere en festning, gav Gjedde etter hvert opp forsøket. Han forlot Ceylon med en elefant han hadde fått i gave og seilte sitt krigsskip «Elefanten» til det Indiske fastlandet. I september 1620 ankom Ove Gjedde Coromandelkysten og fiskeleiet Tarangambadi, som betydde «stedet der bølgene ruller». De norske sjømennene hadde vanskelig for å uttale dette og kalte stedet «Trankebar» for enkelhets skyld. Gjedde fikk i land en avtale med den lokale herskeren om at de kunne etablere seg der.

Pepper, ingefær og indigo

Kolonien ble ikke tatt med makt, som en gjerne forbinder med stormaktenes kolonisering. Det ble etablert en handelsstasjon og det ble betalt skatter og avgifter til den lokale herskeren. Ove Gjedde forlot Trankebar i 1621 og i lasten hadde han med seg pepper, ingefær og indigo. Dette skulle bli starten på et over 200 år langt eventyr i østen.

Mathias Biørn – en trøndersk soldat i Tranquebar

Mathias Biørn ble døpt den 5.februar 1759 i Mære kirke i Nord-Trøndelag. Han var sønn av regimentskvartermester Axel Biørn, født i Drammen i 1703 og Karen Maria Holgersdatter Bierck, født i Trondheim i 1718. Familien Biørn kom flyttende til Sparbu omkring 1747 da Axel Biørn kjøper gården Tønne på auksjon. Her vokste Mathias Biørn opp som den yngste av tolv søsken. Hvordan den unge nordtrønderen Mathias kommer til Tranquebar har vi ingen opplysninger om, men han ble sannsynligvis sendt som en del av garnisonen som lå der.

Zion kirke i Tranquebar

Mathias Biørn døde på Trankebar den 3.juli 1783, bare 24 år gammel. Dødsfallet er oppført i kirkeboken for Zion kirke i Tranquebar. Den 8.oktober 1784 blir det trykt en proclama fra Jens Borgen, skifteforvalter i Tranquebar, i Trondhiems Adressecontoirs Efterretninger. Her blir både kreditorer og arvinger oppfordret til å melde seg. Mathias Biørn var ikke gift og hadde ingen barn, arvingene var derfor hans gjenlevende søsken hjemme i Norge.

Skiftet fra 1786

Skiftet etter Mathias Biørn ble sluttet på Tranquebar i 1786, tre år etter hans død. Mathias hadde til tross for sin lave offisersrang og unge alder en nokså betydelig formue ved sin død. Dette kom av at han hadde eierandeler i Røros kobberverk som han hadde fått av sin far. Listen over registrerte og verdivurderte eiendeler er likevel ganske beskjeden, men den kan gi et lite glimt av hvordan livet som ung offiser i koloniene var. Det mest verdifulle han eide var uniformen, en «nye Mundering med Epaulet», denne hadde en verdi på seks riksdaler. Til uniformen hadde han også «Et Skjærf og Ringkrave», også denne verdt seks riksdaler. Ringkraven kunne være en halvmåneformet metallskive dekorert med våpen som ble båret foran på brystet med bånd rundt halsen. På 1600- og 1700-tallet ble kragen brukt som kjennetegn for offiserer.  I tillegg eide han to uniformer som blir beskrevet som «slættere» og uten epaulet, disse er vurdert til en langt lavere verdi. Møblementet hans var heller sparsomt, seks gamle høyryggede stoler, en rund stol og et bord med skuff er ført i listen. En gammel messing lysestake hadde han dog til å pynte opp på sitt værelse. Blant eiendelene til Mathias er det også en del ulike bøker, blant annet flere matematikkbøker, ordliste, dansk grammatikk, historiebøker og en salmebok.

Omkostninger for gravferden

I skiftet finner vi også listet opp begravelsesomkostningene som ble betalt til Zion kirke. Det ble blant annet betalt for graven, «de tre klokker», «det ordinaire Liig-Klæde», 20 alen silkebånd, «under-offisererne» og et par «Marechalsstabe». Marechal eller marskalk er nok i denne sammenhengen en æresvakt ved kisten under begravelsen. Det skulle være to marskalker som gjerne var nære venner av avdøde.

Arven utdelt i lokal valuta 

Etter at alle verdier og utgifter er ført opp står det igjen 1205 riksdaler, 8 fano og 50 23/30 kasš til fordeling til arvingene. Alle verdier i skiftet er ført i riksdaler, fano og kass. Fano er en Ostindisk sølvmynt, denne ble brukt i Tranquebar mellom 1730 og 1818. Kasš kommer av det tamilske ordet kâsu som betyr pengestykke, dette var en lokal kobbermynt.

Arven etter Mathias Biørn ble fordelt som følger mellom arvingene; hans to brødre Johan Christopher Biørn og Niels Biørn fikk en «broderlod» hver på 344 rdr, 5 fano og 73 14/15 kasš, mens hans søstre Madame Cicilia Ebbesen og Fru Rachel Matheson, samt niesen Karen Maria Westerberg fikk et «søsterlod» hver som da ble 172 riksdaler, 2 fano og 76 29/30 kasš. Rachel Matheson var gift med Johan Fredrik Dons Matheson og det er nok denne koblingen som gjør at dette minnet om den Dansk-Norske kolonihistorien har havnet i privatarkivet etter Dons Matheson. 

Arkivverkets magasiner inneholder ikke bare materiale fra offentlig forvaltning, her finnes også mange spennende privatarkiver. Dette kan være arkiver fra både privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. Ikke alle inneholder mengder med pressede blomster fra 1700-tallet, eller forteller om nordmenn ute i verden. Man kan likevel finne spennende skildringer, eller mer utførende beskrivelser og tidsbilder fra gamle dager.

Av Regina Tödter, seniorkonsulent og Merete Larsen, rådgiver. Begge er ansatt i seksjon for brukertjenester ved Statsarkivet i Trondheim.