- INNLEDNING
Gjennomføring av folketellingen
Den første folketelling i kongeriket Danmark-Norge ble holdt 15. august 1769. Tellingen omfattet også de danske besettelser i Nord-Tyskland, hertugdømmene Schleswig og Holstein. I Danmark og Norge ble den utført etter ens retningslinjer, mens den i hertugdømmene fikk egne bestemmelser ut fra de lokale politiske forhold.
At det var den første folketelling, betyr ikke at det var første gang "folk" var blitt talt. Men de tellinger som var blitt holdt tidligere var "mann"-tall, ikke folketellinger. Manntallene var vanligvis skattemanntall og omfattet derfor bare skattepliktige personer, ikke hele befolkningen. De eldste bevarte skattemanntall er fra 1514 (gjengjerden), men først fra 1610 - 1620 er de årlige oppgaver bevart. I 1663 og 1665 utgikk det befaling om å lage manntall med et klart militært siktepunkt. Det samme var tilfelle i 1701. Bare landdistriktene ble omfattet av befalingen og bare den mannlige befolkningen ble talt.
En så omfattende operasjon som en folketelling kunne ikke bli iverksatt uten at to forutsetninger var tilstede. For det første måtte den fylle et behov. For det andre måtte det være til stede viten om at nettopp en telling av alle individer i staten fylte dette behov. Den siste forutsetning var tilstede i de fleste land i Vest-Europa i midten av det attende århundre. Den opplyste allmennhet var overbevist om at en stats makt grunnet seg blant annet på dens rikdom på mennesker. J.P. Süssmilch i Preussen hadde alt forfattet sine første avhandlinger om demografiske emner, og før århundret var omme kunne Malthus formulere teorier om befolkningsutvikling som ennå i dag er gjenstand for diskusjon. I Danmark var både politiske myndigheter og kunnskapsrike privatpersoner levende opptatt av befolkningsspørsmål. A. Lassen har vist hvordan det i 1735 og 1751 ble forsøkt å fastslå befolkningens størrelse ut fra en multiplikator for antallet fødte og døde pr. år. Det ble utlyst offentlige prisoppgaver om befolkningsspørsmål.
Hvilke(t) behov 1769-tellingen var ment å skulle fylle helt konkret, ligger i det uvisse. Tellingens forhistorie er for det meste ukjent. De første bevarte skrifter om den finnes først etter at planen alt var vedtatt og foretaket skulle settes i verk. Rentekammerets instruksjoner til fellesstatens forvaltning ble utferdiget 27/5-1769, og den kongelige resolusjon forelå 15/6. I resolusjonen gis ingen opplysninger om motivet eller behovet for å iverksette tellingen ut over den allmenne nytte. J.E. Momsen har satt tellingen i forbindelse med to tidsaktuelle og sammenbundne spørsmål: landreformer og militærvesen. Landreformenes kjernepunkt var opphevingen av stavnsbandet. Dette ble antatt å ha forsvarspolitiske bivirkninger som det var vanskelig å bedømme. I det danske kanselli ble det 6/5-1769 bedt om henstand med å uttale seg om landreformene til resultatene av den planlagte folketelling forelå. Det ble altså ventet at folketellingen kunne gi svar på intrikate politiske spørsmål.
Den 27. mai 1769 gikk det brev fra Rentekammeret i København til stiftsbefalingsmennene og biskopene i Norge. Brevene hadde likelydende innhold. Med brevet fulgte et passende antall tabeller som skulle viderefordeles til magistraten i byene og sogneprestene på landet. Ifølge instruksjonen skulle tellingsdag være 15. august, og alle dokumenter i saken være returnert i utfylt stand innen 31. oktober. Forsinkelser ville ikke bli tålt. Ingen måtte forsinke saken med forespørsler og korrespondanse. Framgangsmåten kunne man lese seg til av de trykte tabellene, og hvis noen var i tvil, skulle de handle etter beste skjønn og heller legge ved anmerkning om sin tvil. Gjennomføringen av tellingen har ikke vært gjenstand for forskning for landet i sin helhet. Sølvi Bauge Sogner har gjennomgått utførelsen for Akershus stift (dvs. hele østlandsområdet). I det store og hele ser det ut til at tellingen ble utført etter intensjonene. Stiftsbefalingsmennene fordelte tabeller til magistratene, og biskopene via prostene til prestene. Magistratene skulle utnevne to pålitelige menn for hvert kvarter i byen til å utføre tellingen, prestene på landet måtte gjøre det selv. Med noen forsinkelser kom alle tabeller tilbake i utfylt stand til stiftsbefalingsmann og biskop. På grunnlag av prestegjeld- og bytabellene ble så generaltabellene utfylt in duplo og det hele returnert til København med enkelte forsinkelser pga. problemer med postgang. Resultatene fra Finnmark og Island var ennå 5/2-1770 ikke kommet fram til København.
For hvert prestegjeld/by skulle det fylles ut to trykte tabelloppsett, en aldersinndelt og en yrkesinndelt; begge med oppgaver over kjønnsfordeling. Alderstabellene er helt like for by og land. Yrkestabellene er noe forskjellig utformet for å passe forskjellig yrkesstruktur. Alders-tabellene er inndelt i 7 årsklasser - hver på 8 år - unntatt den siste, som omfatter alle over 48 år. Hvert kjønn summeres for seg. Ved riktig summering er det ikke mulighet for inkonsistenser. Tabellen er enkel, og den er ikke til å misforstå. I yrkestabellen er det ikke anført noen total summeringsrubrikk slik det er for alderstabellen. De som laget tabellen har ikke hatt noe dobbelt bokholderi i tankene, selv om tallene kommer i naturlig summeringsrekkefølge. Den ene av paragrafene, § 6, omfatter ikke noe yrke, men "alle ugifte personer". Som en kan vente stemmer ikke totaltallene for yrkes- og alderstabellene. For landet som helhet har alderstabellene et høyere tall enn yrkestabellene. For Akershus stift har Sogner funnet en rekke varianter av forskjeller mellom de to tabellene. Forskjellen synes å skrive seg fra prestenes forskjellige oppfatning av hvordan yrkestabellen skulle forstås og utfylles. Ved å gå nærmere inn på hver enkelt tabell er det mulig å "dechiffrere" prestens oppfatning og dermed sammenholde yrkes- og alderstabellene. Det viser seg da at det er god overensstemmelse mellom alderstabellene og de "korrigerte" tall for yrkestabellene. Av en totalbefolkning i stiftet på over 300 000 er det bare en rest på vel 900 "afsindige og gebreklige" som må legges til for å få puslespillet til å gå opp.
Folketellingens resultat og ettertidens dom
Etter at tellingsresultatene var kommet til regjeringskontorene i København ble det overlatt til stiftamtmann G.C. Oeder, professor i botanikk, å bearbeide materialet. Hans avhandling begynner med de megetsigende ord: "Nach langes und müsamer Bearbeitung ...". Hans møde med arbeidet har satt spor etter seg i vurderingen av tellingsresultatene. De vurderinger han kom fram til har vist en seiglivet evne til å overleve og videreutvikle seg. Sin første offentliggjøring fikk tellingen i 1786 i "Materialen zur Statistik der Dänischen Staaten", 2. band, Flensburg und Leipzig. Denne utgaven er anonym, men basert på Oeders manuskript. En ny utgave under Oeders navn kom ut i 1789. Da de seinere innvendinger i stor utstrekning lar seg føre tilbake til Oeder, kan det være interessant å se hvilke innvendinger han anførte mot den.
- Han er usikker på antallet militære som er utelatt:
"Theils hat man den ganzen Kriegsetat übergangen, der Himmel weis, aus welches Staatspolitik".
Dette er en velbegrunnet skepsis for Schleswig-Holstein. For resten av kongedømmet er reglene for hvem som skulle telles/utelates såpass entydige at eventuelle feil lett lar seg korrigere. Vervede soldater og underoffiserer ved de nasjonale regimenter skulle utelates, mens offiserer ved alle avdelinger og menige nasjonale (vernepliktige) soldater skulle telles. Sogner har ikke funnet noe mistenkelig ved tellingen for Akershus stift. På dette punkt ser altså Oeders kritikk ut til å være forfeilet for Norges vedkommende.
2. Tidspunktet for tellingen - 15. august - var uheldig valgt. Mange var midlertidig fraværende, særlig sjøfolk og fiskere. Her kan det synes som kritikken er mer på sin plass. Men hvilke resultater har feilregistrering gitt seg, under- eller overregistrering? I tabellene er det uttrykkelig slått fast at også midlertidig fraværende sjøfolk og fiskere skulle telles. Det kan her være på sin plass å minne om at tabellmakerne ikke hadde innsikt i det problem som folketellere ennå i dag står overfor: Hvilken befolkning skal en telle, den tilstedeværende eller den hjemmehørende? Tabellene kan forstås på begge måter - og er blitt det. Men Oeder så det bare som et underregistreringsproblem. Han støttet seg her på at det var blitt talt et større antall kvinner enn menn, og gikk så feilaktig ut fra at mennene ikke var blitt talt når de var fraværende. Kjønnsproporsjonen i 1769-tellingen er imidlertid ikke skjevere enn det en kunne vente ut fra den viten en nå har om befolkningen. En kritikk av folketellingen på dette punkt må gå til kildene på nytt og prøve å skille over- og underregistrering. At begge deler kan ha forekommet, er åpenbart. Enkelte sogn har helt klart for lav andel av menn i arbeidsdyktig alder, e.g. Vanse prestegjeld i Lister og Mandal fogderi. Men årsaken til skjevheten er ikke undersøkt. Var det spesielle forhold, f.eks. emigrasjon til Holland som lå bak? Vi vet at det 15 foregikk en ikke ubetydelig eksport av "fremmedarbeidere" til Holland fra distriktet på den tid. Vi vet også at mannskapene til den felles dansk-norske flåten som var stasjonert i København, ble utskrevet fra sjølegdene langs kysten. Problemet med overregistrering, f.eks. onnefolk, kan heller ikke vurderes uten nøyere undersøkelse.
3. Folk kunne være "kopfscheu", dvs. forsøke å unndra seg tellingen av frykt for at det var et skattemanntall. Særlig skulle ekstraskatten av 1762 ha gjort folk "kopfscheu". Dette kan virke som et plausibelt argument ved første øyekast. Ønsket om å unndra seg skatt er vel et av de mest allment kjente menneskelige trekk. Men - dette var ikke noe skattemanntall; og det er det heller ingen grunn til å tro at folk skulle tro. Folketellingen skilte seg klart fra koppskattmanntallene som hadde vært ført årlig siden 1762. Det var derimot de samme personene som var ansvarlige for manntall og folketelling. Og 7 års øvelse i å telle og registrere skulle ikke være noen dårlig forutsetning for å gjennomføre folketellingen. På dette punkt kan det være verd å merke seg at også historikere som stiller seg skeptiske til tellingens resultat bare har anerkjennende ord å si om kongens verdslige og klerikale tjenestemenn. M. Drake slutter seg til den dom en samtidig av folketellingen feller over de dansk-norske prestene. De var "hard working, conscientious and thoroughly competent".
4. Tellingen burde vært bedre organisert. Hva Oeder her har tenkt på, er vanskelig å si, for hans forslag til forbedring er ikke annet enn en påvisning av hvordan en må gå ut fra at den faktisk har vært utført; hus for hus, "durch eine unmittelbare Veranstaltung der nächsten obrichkeitlichen Person". Muligens er hans kritikk rettet mot at det ikke er blitt ført lister hus for hus. Det ble det dog høyst sannsynlig gjort - men de skulle ikke sendes inn. Derfor har de ikke kommet til København. Og med vanlig sans for sentralisme gikk man ut fra at det som ikke finnes i København, det finnes ikke (Statistisk Bureau 1894). Dette har ledet til slutninger om at de skulle vært innsendt og kassert, alternativt aldri oppsatt.
Nå ser det ut til at situasjonen holder på å bedre seg i Danmark. I.E. Momsen nevner et visst antall kjente (navne-)lister (1974) og formoder at det finnes flere i lokale arkiv. Ved København Universitet er 1769-tellingen under bearbeidelse etter moderne demografiske metoder, og det opplyses (1978) at man nytter et større antall navnelister som grunnlagsmateriale.
Hvordan er så situasjonen for Norge? Det har lenge vært kjent at det forelå et lite antall navnelister sammen med tabellene fra 1769 i Riksarkivet. Hva som synes å ha vært mindre kjent er at det i Statsarkivet i Trondheim finnes en del navnelister for Hålogaland bispedømme. Hvordan disse er funnet og samlet, vites ikke. Listene ble sendt inn til Riksarkivet fra rektor Just Qvigstad, Tromsø, ved domprost Kristian Nissen, Tromsø, i 1936. De ble overført fra Riksarkivet til Statsarkivet 31. desember 1964.
Manntall med personnavn og alder for hver person 15. august 1769 finnes for Vega, Vefsn, Lurøy og Træna, og for Tromsø og Helgøs menigheter. For Kvæfjord, Trondenes, Bjarkøy, Tranøy, Torsken og Gryllefjord, og Lenvik og Hillesøy finnes navnelister fra 1770. Navnelistene for Torsken og Gryllefjord oppgir alder for hver person, mens alder i de øvrige listene er gitt i grupper eller mangler helt.
Når det finnes så mange lister for Hålogaland bispedømme, er det en indikasjon på en overlevelsesprosent for navnelistene som er langt større enn tidligere antatt. Om det kan finnes et tilsvarende antall for de øvrige bispedømmer, vil det være en brukbar begynnelse for å gå 1769-tellingen nærmere etter i sømmene.
Tallene for befolkningen i Norge i 1769 har vært nyttet i flere historiske framstillinger, men uten å gå noe nøyere inn på deres holdbarhet. I den grad kritikk har vært reist, har det vært arvegods etter Oeder man har anført. M. Drake har i den seinere tid undersøkt tellingen litt nærmere for Norges vedkommende, Sølvi B. Sogner har gjort en studie av Akershus stift og I.E. Momsen har behandlet den for Schleswig-Holstein med en god parallellføring til Danmark-Norge. To av dem inntar en positiv holdning til tellingens kvalitet. Men Drake støter på regionale variasjoner som han ikke kan forklare. Det dreier seg om en altfor stor nettoinnflytting til Trondheim stift i tiden 1769 - 1801. Det er flere forhold han ikke tar i betraktning. For det første skjedde det en folkeflytting til Nord-Norge i nevnte tidsrom. Koloniseringen av Bardu-Målselv-distriktet var begynt. Dette er ikke kvantifisert, heller ikke den svenske innvandringen til Nord-Norge. Det synes derfor som om Drake er noe for rask med å avvise tellingsresultatet som uholdbart. Blant annet avviser han A.N. Kiærs beregninger av folketallet bakover fra 1801-tellingen, basert på årlig fødselsoverskudd, med at Kiær ikke anfører annen grunn til å akseptere 1769-tellingen enn at den stemmer med hans beregninger. Om det er Kiærs beregninger eller Drakes regionale forskjeller som ikke holder vann, vil forhåpentligvis framtiden vise. Sølvi Sogner har for Akershus stift funnet at tellingen er pålitelig i meget hy grad. Hun har også vist hvordan inkonsistenser i tellingen forholdsvis lett lar seg analysere og korrigere, i alt vesentlig ved å nytte litt sunn prestelogikk. I.E. Momsen stiller seg også positivt til tellingen. Hans mest kritiske anmerkninger knytter seg til den spesielle form tellingen fikk i Schleswig-Holstein og rammer for det meste ikke Danmark-Norge. Men hans påstand om at tellingens betydning som kildemateriale stiger i den grad man finner navnelister, gjelder selvsagt også her.
Om de synspunkter som til dags dato er framsatt om tellingen vil bli stående, vil bare framtiden vise. Til det trengs det forskning, og som forskningsobjekt skulle 1769-tellingen være en gullgruve. Det er å håpe at denne utgave av tellingen vil virke som en spore til fornyet forskning.
Statistisk Sentralbyrås bearbeiding av 1769-tellingen i årene 1881 - 1890
Det var N.R. Bull som stod for bearbeidingen av 1769-tellingen i Statistisk Sentralbyrå i tiden 1881 - 1890. I 1881 ber han Riksarkivet om avskrifter av tellingsinstruksene til Stiftsbefalingsmann Storm og Biskop Nannestad. Instruksene og skjemaene er trykt som bilag til et kapittel i NOS Cl, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik, 1882. Kapitlet heter: "Oplysninger angaaende Fremgangsmaaden ved de i Norge i Aarene 1769 - 1876 afholdte 9 almindelige Folketællinger", og er skrevet av N.R. Bull.
Det er naturlig å sette den fornyede interessen for 1769-tellingen i forbindelse med Kiærs interesse for eldre tid, og med Byråets bearbeidelse av manntallene for T.H. Aschehoug. Aschehougs "Statistiske studier over Folkemængde og Jordbrug i Norges Landdistrikter i det syttende og attende Aarhundrede" kom i 1890.
Aktiviteten var stor i 1880-årene; J.N. Mohn, "Folkemængdens Forandringer i forskjellige Dele av Riget siden 1769, delvis 1665" kom i 1882, og i 1887 skrev T. Lindstol, "Mandtallet i Norge, 1701".
Vi kan altså delvis forklare Byråets interesse for tellingen mer enn 100 år etter at den ble holdt, ved å vise til den store generelle interessen for aldre tid i 1880-årene.
Det er mer uklart hvorfor publiseringsplanene ble skrinlagt. I Bulls udaterte notat om I769-tellingen som er gjengitt i denne utgaven, omtaler han Aschehougs, "Statistiske Studier". Bull har derfor arbeidet med tellingen etter at Aschehoug utgav sin studie. Byråets publiseringsplaner ser derfor ikke ut til å være påvirket av at Aschehoug kom med tallene først.
Bull bemerker ellers i notatet at tellingen ikke er nominativ, men at prestene og magistratene har gitt summariske oppgaver, .."og da disse, som rimelig kan være, er av høist forskjellig værdi, og ikke sjelden viser sig meget mangelfulde, vil jo tellingsmaterialet i det hele bli uensartet, og behæftet med feil". Det er likevel lite trolig at Byrået har stanset utgivelsen fordi tellingen ble vurdert å være upålitelig. Svakhetene ved tellingen var nok Byrået klar over på et tidligere tidspunkt. Spesielt fordi Byrået stod for bearbeidingen av den for Aschehoug. Grunnene til at arbeidet med publiseringen ikke ble fullført, må trolig søkes i Byrået. Byråets kontorarkiv for den aktuelle perioden består bare av den eksterne korrespondansen. Korrespondansen avdekker ikke forhold av betydning for publiseringsplanene. Riktignok ble N.R. Bull utnevnt til Førstesekretær i oktober 1889. Den nye stillingen kan ha medført nye arbeidsoppgaver til fortrengsel for tellingen. Men stillingsendringen bør neppe tillegges avgjørende vekt. Det er derfor fortsatt uklart hvorfor tellingen ikke ble publisert.
2. LITTERATURLISTE
Innledningen er skrevet på bakgrunn av følgende litteratur:
Drake, Michael: Population and Society in Norway 1735-1865. Cambridge 1969.
Momsen, Ingwer Ernst: Die allgemeinen Volkszählungen in Schleswig-Holstein in dänischer Zeit (1769-1860). Quellen und Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins. Band 66, Neumünster 1974.
Ofstad, Kåre: Den norske befolkningsstatistikk. En historisk oversikt. Artikkel i Statistiske meddelelser 1948, s. 462 f.f. Oslo 1949.
Sogner, Sølvi Bauge: Folkevekst og flytting. En historisk demografisk studie i 1700-årenes Øst-Norge, kap. 2, del 1. Doktoravhandling, Oslo 1976. Universitetsforlaget 1979.
Av disse er det Momsen som gir den mest omfattende redegjørelse for folketellingens tilblivelse og gjennomføring, og dens skjebne i historisk litteratur. Sogner har gjort den grundigste studie av tellingens pålitelighet for et avgrenset område.
Folketellingens resultater har i større eller mindre deler vært offentliggjort eller anvendt en rekke steder. Her skal bare nevnes et utvalg:
Materialen zur Statistik der Dänischen Staaten, Zweiter Band, Flensberg und Leipzig 1786. Anonym artikkel.
Sammlungen zur Geschichte und Staatswissenschaft, Erster Band, Göttingen 1789: G.C. von Oeder: Aufsätze betreffend die im Jahre 1769 in den köneglichen Dänschen Staaten in Europa vorgenommene Volkszahlung.
F.Thaarup: Versuch einer Statistik der Dänechen Monarchie, 1-2, København 1795-97.
Noen av resultatene er gjengitt og kommentert i "Tableau des Etats Danois" av Jean Pierre Catteau, tome 2, Paris, An X-1802.
Pram, C.H.: Om Befolkningen i Skandinavien og dens Tilvæxt i Tidsløbet 1769-1800. København 1809.
NOS Cl. Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik, 1882.
Mohn, Folkemængdens forandringer i forskjellige Dele af Riget siden 1769, delvis 1665. Norsk Retstidende, 1882.
Aschehoug, T.H.: Statistiske Studier over Folkemængde og Jordbrug i Norges Landdistrikter i det syttende og attende Aarhundrede. Statsøkonomisk tidsskrift, 1890.
Statistisk Tabelværk, 4. R., A, 8a (1894), Innledning S. I-V.
Palmstrøm, Henrik: The Census of Population in Norway, August 15th, 1769. Nordisk statistisk - tidsskrift, 6. 8, 1929.
Jensen, Adolph: Befolkningsforhold i de nordiske Lande i det 18. Aarhundrede, Nationaløkonomisk Tidsskrift, 73 (1935), s. 9.
Gille, H.: The Demographic History of Northern European Countries in the Eighteenth Century. Population Studies, 3 (1949/50), s. 15.
3. N.R. BULLS NOTAT OM 1769-TELLINGEN[1]
Folketellingen av 15 august 1769
Dette er den første fuldstændige folketelling som er avholdt her i landet. Der innhentedes ved denne anledning opgaver for hver kjøpstad og hvert landsogn over folkemængden samt dens fordeling efter kjøn, aldersgrupper og livsstilling, og desuten særskilt opgave over antallet av ugifte fordelt efter kjøn og aldersgrupper (opgaverne vedrørende livsstillinger er dog ikke meddelt sognevis, men for hvert prestegjeld).
Tellingen omfattet den i Norge hjemmehørende folkemængde med undtagelse av hvervede militære.
Tellingen foregik paa den maate at de fra Rentekameret utsendte tabeller utfyldtes i kjøpstederne av magistraterne og i landdistrikterne av sognepresterne, hvorefter generaltabeller for hvert stift forfattedes henholdsvis av stiftsbefalingsmanden og av biskopen. (Rentekamrets skrivelser til stiftsbefalingsmanden og biskopen i Akershus stift, datert 27 mai 1769, samt de ved tellingen benyttede skemata er inntat som bilag i "Bidrag til en Norsk Befolkningsstatistik". Norges off. stat. C nr. 1 utgit i 1882.
Resultaterne av denne telling er inntat i "Materialien zur Statistik der Dänischen Staaten, Flensburg u. Leipzig, 1786 II s 1 flg. med tilhørende tabeller. Ennvidere bringer Thaarup et utdrag av hovedresultaterne i sin "Utførlig Veiledning i det Danske Monarkis Statistik, 4de del s. 236, tabellen. Se ogsaa det skandinaviske Literaturverkets Skrifter, 1808, fjerde Aarg: Om Befolkningen i Skandinavien og dens Tilvekst i Tidsløbet 1769 - 1800, av C.H. Pram.
Mens den følgende alm. folketelling, den av 1801, er nominativ, er dette ikke tilfældet med tellingen av 1769. Presterne og magistraterne har avgit alene summariske opgaver, og da disse, som rimelig kan være, er av høist forskjellig værd, og ikke sjelden viser sig meget mangelfulde, vil jo tellingsmaterialet i det hele bli uensartet, og behæftet med feil som det ved bearbeidelsen i Rentekamret vistnok neppe i sin almindelighet er raadet bod paa.
Originalbiterne opbevares i Kjøbenhavn, hvorpaa de har været utlaant til Det Statistiske Centralbyraa til avskrift.[2]
I byraaet er materialet kritisk gjennemgaat, forsaavidt som forefindende uoverensstemmelser og unøiagtigheter er paavist, men der er litet gjort for at berigtige disse mangler. Kun i de tilfælder, hvor der ingen tvil har været om hvorledes tallene skal berigtiges, som ved forefindende feilsummeringer o.l., er dette iagttaget.
Derfor er byraaets resultater i det hele litet avvikende fra de som Rentekamret i sin tid kom til. Saaledes har:
Thaarup, for samlet folkem. 723 141
Byraaet 723 618
Efter livsstilling:
Thaarup 700 068
Byraaet 704 755
Trods der saaledes er foretat endel berigtigelser, uvanlig hved folkemængdens fordeling efter livsstilling angaar, saa gjenstaar der altsaa fremdeles betydelige uoverensstemmelser, idet 18 863 eller ca. 2,6 % av den samlede befolkning ikke er fordelt efter livsstilling, og efter tabell 4 (folkem. fordelt efter alder og kjøn i forb. med oplysning om antall gifte), hvor der mangler opgaver for 23 pr.gjeld og 4 byer, er differancen 47 228 eller ca. 6,5 % av den samlede folkem.
Nogen heltut kritisk gjennemgaaelse av grundmaterialet med paafølgende berigtigelse av alle forefindende uoverensstemmelser og unøiagtigheder lar sig vel heller ikke nu, med nogen synderlig sikkerhet for et heldig resultat, foreta saa lang tid efter opgavernes innhentelse.
Byraaet har valgt den fremgangsmaate at berigtige i de tilfælder hvor der ikke kan herske synderlig tvil om hvorledes tallene bor ændres, og forøvrig fremlægge resultaterne slik de foreligger, idet der gjøres opmerksom paa unøiagtigheterne.
I sisstnævnte henseende henvises til tabell 5, hvor i rubrik 24-26 avvikelser fra tallene tab. 1 (samlet folkem.) anføres, se ogsaa noterne til denne tabell.
Fraset de foran nævnte mere regnskapsmæssige feil og mangler ved tellingsmaterialet av 1769, saa tør det være en mulighet for at materialet i sin almindelighet lader endel tilbake at ønske, sammenlignet med de senere tellinger.
At de hvervede militære er undtat siger mindre, da disses antal overhodet er litet.
Heller ikke kan det ha spillet nogen større rolle at tellingstiden (15 august) var uheldig valgt idet, da mange mandfolk var ute tilsøs. Mere vagt tør den innvending ha som Thaarup anfører (s. 238 i anf.merk): "Den almindelige mand var, formedelst en faa år forhen paabuden skat, frygtsom for at folketellingen skulde være forløber for en ny. Disse aarsager betoge foretagendet en del av den ellers havte nytte".
Imidlertid tør den omstændighet at netop præsterne innhentet opgaverne og hadde at svare for dem, ha bidrat til at tellingen i landdistrikterne er blit forholdsvis bra utført. Presterne hadde jo paa forskjellig vis anledning til at kontrollere rigtigheten av opgaverne. Ved bearbeidelsen i byraaet er opgavernes paalidelighet, forsaavidt den samlede folkemængde angaar, prøvet ved sammenligning med tellingsresultatene av 1801 og de Bülckeske mandtallslister fra 1664-66. Denne sammenligning synes at vise at opgaverne for 1769 i sin almindelighet maa karakteriseres som paalidelige, om der end kan pekes paa uregelmæssigheter hvad de enkelte distrikter angaar.
I hvert fald maa man si at opgaverne er værd at offentliggjøre ved trykken, slik som de i hovedsaken foreligger utarbeidet av byraaet.
De er da ogsaa allerede tidligere delvis offentliggjort. I prof. Aschehougs verk "Statistiske studier over folkemængde og jordbruk i Norges landdistrikter i det syttende og attende aarhundrede" sees gjengit byraaets tall for bygdernes samlede folkemængde præstegjeldsvis 1769, sammen med resultaterne av en beregning over folkemængden 1664-1666 som ogsaa stammer fra byraaet, men hittil av byraaet ikke er offentliggjort.
Resultatet av tellingen 1769 er opstillet i følgende tabeller:
Tabell 1. Samlet folkem. 1769 efter den ved tellingen gjældende inddeling, sognevis og større inddelinge. Trykside
Anslått til 18 sider
Tabell 2. Samlet folkem. 1769 efter inddelinge 1 jan. 1890. Herredsvis. 7 sider
Tabell 3. Folkem. 1769 fordelt efter kjøn og alder. Provstivis 6 sider
Tabell 4. Folkem. 1769 fordelt efter kjøn og alder med opl. om antall ugifte 8 sider
Tabell 5. Folkem. 1769 fordelt efter livsstilling. Præstegjeldsvis 28 sider
Anhang. Væsentlig fortegnelse over navnene paa dem som har forestaat tellinger distr. (præster og magistrater) 10 sider
77 sider
Hertil tittelblad, Register og indledning.
Forslag til eventuel publikation
Av tabell 1. Trykkes som utarbeidet.
Av tabell 2. Saavidt mulig omarbeides denne tabell efter den nuværende inddeling. Ennvidere vilde det være ønskelig her at innta en ny rubrik nemlig med opgaver over folkem. 1664 - 1666. Av tabell 3. Trykkes som utarbeidet.
Av tabell 4. Likesaa.
Av tabell 5. Likesaa. (Notene må gjennemsees og berigtiges.)
Anhang. Foreslaaes sløifet.
Byraaet hadde vistnok ment sammen med forannævnte tabeller at utgi nogen tabeller over "Folkemængdens Bevægelse 1735 - 1800".[3] Denne skulde utgjøre, med tittelblad og anhang, ialt 15 tryksider.
Disse tabeller eller overhodet nogen papirer vedrørende dette sisste arbeide kan ikke sees at findes innlagt i de tre mapper som indeholder folketell. av 1769.
Folketællingen 1769. Tabelltittelblad 2 Sider
Tabell 1 ca. 18 sider
Tabell 2 7 sider
Tabell 3 6 sider
Tabell 4 8 sider
Tabell 5 28 sider
Anhang ca. 10 sider
Folkemængdens Bevægelse 1735 - 1800
Tabeltittelblad 2 Sider
Tabeller 10 sider
Anhang ca. 3 sider
Tilsamen 94 Sider
+ Tittelblad, Register, Indledning og Bilag 1 og 2 til Indledningen Rentekammerets Skrivelser af 27 mai 1769).
4. UTSKRIFTER AV RENTEKAMMERETS KOPIBOK. INSTRUKSER TIL STIFTSBEFALINGSMANN STORM, 27/5 1769, NR. 365, OG BISKOP NANNESTAD, 2715 1769, NR. 367
Udskrift af Copibog for Rentekammerets søndenfjeldske Stifts Contor for 1769, forsaavidt Efterstaaende angaar. No. 365. Den 27de Maij Ao. 1769.
Til Hr. Geheime Raad og Stiftbefahlingsmand Storm.
I Henseende til de nyttige Forandringer og Indrættninger, hvortil en nøyagtig Kundskab om Folketallet og Forholdet deraf udi adskillige Stænder i en Stat kand give Anleedning, vil Hands Kongel. Mayett. allernaadigst være underrættet om Folkemængden udi sine Riiger og Lande efter deres Alder og Stand, saaledes som samme virkelig befindes at være næstkommende 15de. Aug. paa den Maade, som af indsluttede dertil approberte Tabell videre behagelig erfahres, og haver allernaadigst foreskrevet den derpaa følgende 31te. October som en Termin, inden hvilken disse Efterrættninger her til Kammeret maae være indløbne, og herfra allerunderdanigst skal insignueres; ifølge deraf Vi Eders Excellence tjenstberedvilligst tilstillet 20 Stk. Exemplarer af bemeldte Tabell til den Ende, at De behagelig deraf vilde meddeele hver Magistrat, og hvor ingen Magistrat er, da hver Byefoged udi Kiøbstæderne under Aggershuus Stifft sit vedkommende Exemplar, for derudi ei alleene hvert Sognes eller Qvarteers Navne at indføre, men endog hver Rubrique og hvert Nummer med sit behørige Tall at forsyne, hvorhos dennem tillige maatte forholdes, at dersom nogen, som dog ikke formodes skulle sætte Forstaaelsen af en eller anden Post i Tvivl, maae de derfor ikke med Forespørssel eller Correspondence opholde den befahlede Efterrætning, men bør efter bæste Vidende og med muligste nøyagttighed samme ufortøvet fuldføre, og Eders Excellence betiemeligen tilsende, da de derhos kand lade følge deris Anmerkninger om den Tvivl, de udi en eller anden Post kand have fatted; Naar da Eders Excellence den fuldførte Tabelle tilbage haver erholdet, som vi ikke paatvivle jo formedelst Deris gode Forsorg vil sku til rætte Tiid; maatte det behage Eders Excellence derefter at forfatte en Generale Tabelle for Aggershuus Stift, in duplo indrættet udi lige form med Sogne. Tabellerne og begge Deele baade den Generale Tabelle in duplo over alle Sogne Tabellerne; tillige med bemeldte Anmerkninger ifald nogen maatte forekomme, det snareste muligt er her at indsænde. Vi forblive etc. Schack Scheel. Heltzen Carstens Lowson Olrog Oluf Urberg
Udskrift af Rentekammerets Copiebog Sig. No 63.
No. 367
27 Maij Ao. 1769.
Til Biskop Doctor Nannestad
I Henseende til de nyttige forfatninger og Indrættninger, hvortil en nøyagttig Kundskab om Folketallet, og forholdet deraf udi Adskillige Stænder i en Stat kand give Annledning, vil Hans Kongelig Mayett. Allernaadigst være underrættet om Folkemængden udi sine Riiger og Lande efter deres Alder og Stand, saaledes som same virkelig befindes, at være næstkomende 15de Augusti paa den Maade som af Indsluttede dertil approberte Tabell, videre behagelig erfarteses; Og haver Allernaadigst foreskrevet den derfraa følgende 31 te October som en Termin, inden, hvilken disse Eftterrættninger her til Kammeret maae være indløbne, og herfra Allerunderdanigst skal insignueres; Ifølge der af tilstilles Eders Høyærværdighed tienstbereedvillig herved 170 stk. Exemplarer af Bemelte Tabell til den Ende, at de Behagelig deraf vilde Meddeeles hver Sogne Præst paa Landet under Aggershuus Stifft (da for Kiøbstæderne Anden Anstalt vorde føiet) sit vedkomende Exemplar for derudi ei alleene Sognets og Annexets fanst derunder hørende Byers Navne at indføre, men endog hver Rubrique og hver Nummer med sit behørige tall at forsyne; Hvorhos dennem tillige maatte foreholdes, at dersom nogen som dog ikke formodes skulde sætte Forstaaelsen af een eller anden post i Tvivl, maa de derfor ikke ved Forespørgsel eller Correspondence Opholde den befahlede Efterrætning; Men bør efter bæste Vidende, og med Mueligste Nøyagttighed, same Ufortøvet at fuldføre og Edes Høyærværdighed Betimeligen tilsende, da de derhos kand lade følge deres Anmærkninger, om den Tvivl de udi en eller anden post kand have fattet. Naar da Edes Høyærværdighed disse fuldførte Tabeller tilbage haver erholdet, som Vi ikke paatvivle jo formedelst Deres gode Forsorg vil ske til rætte Tiid; maatte det behage Dem dereffter at forfatte en General Tabell for det gandske Stifft in duplo Indrættet udi Liige form med Sogne Tabellerne, og begge deele baade den Generale Tabelle in duplo, og alle Sogne Tabellerne tilligemed bemelte Anmærkninger, ifald nogen maatte forekomme det snareste Muligt er, her indsændt. Vi forblive.
No 368 Ditto dato
Til Biskop Tidemann Af Lige Indhold som foregaaende med 110 Stk. over Christiansand Stifft Excemplarer
Schaeek Scheel Heltzen Carstens Lowson Olrog Oluf Urberg
Afskriftens Rigtighed bekræfter H.J. Huitfeldt Christiania 11 Juni 1881 Archivfuldmægtig
[1] Dette notatet er ikke datert, men siden T.H. Aschehaugs «Statistiske Studier over Forlkemængde og Jordbrug i Norges Landdistrikter i det syttende og attende Aarhundrede» nevnes, er det skrevet etter 1890. Aschehaugs arbeid står i Statsøkonomisk tidsskrift 1890.
[2] 1769-tellingen finnes nå i Riksarkivet. Den ble overført fra det danske riksarkivet i 1937. (Utgivers merknad 1980).
[3] Det fremgår av dette at Byrået hadde planlagt å publisere 1735-1800-tallene over folkemengdens bevegelse i sammenheng med 1769-tellingen (jfr. «se hoslagte blad»). Manus for oversikten over folkemengdens bevegelse mangler.