Mannen med ansvar for alt

Flere hundre års historie

Arkivet etter Stiftamtmannen i Bergen teller litt i overkant av 200 hyllemeter. Noe av arkivmaterialet går tilbake til 1600-tallet, men hovedparten av det bevarte materialet dekker tiden fra den store bergensbrannen i 1702, som ødela det meste av byen, og frem til embetet ble nedlagt nyttårsaften 1918 til fordel for fylkesmannsembetet.

Det mest spesielle med arkivet etter Stiftamtmannen i Bergen er nettopp det at det er så variert. Fordi stiftamtmannen i prinsippet hadde overoppsyn med så å si alt som skjedde i stiftet – først med formannskapslovene av 1837 forsvant ansvaret for blant annet helsevesenet og offentlig veibygging – så vil de fleste kunne finne noe av interesse i dette arkivet.

Noe for enhver smak

Innlemmet i arkivet etter Stiftamtmannen i Bergen er blant annet regnskaper for kirkene, søknader om plass i fattighus, skiftedesignasjoner, brev om likfunn og selvmordere, kompaniruller og mønstringsruller, samt sjømilitære ruller helt tilbake til 1704. Også enkelte kart og tegninger er innlemmet i arkivet, så som Mikkel Hallsteinsen Lofthus’ (1782-1850) flotte tegning fra 1808 av en angrepsbåt tenkt brukt som forsvar for den dansk-norske flåten under Napoleonskrigene.

Opprør og andre viderverdigheter
Kopibøkene til Stiftamtmannen i Bergen dekker perioden 1712-1918, og finnes periodevis både for byen og for landet. I disse bøkene får vi vel egentlig vite det meste om hva som rørte seg i Bergen by og i stiftet for øvrig, da korrespondansen dekker det meste av det som skjedde i stiftsamtet. Blant annet gjenfinnes i kopibøkene en god del brev om det største skatteopprøret i Bergen i tidligmoderne tid, den såkalte Strilekrigen som fant plass i 1765.

Det har tidligere vært antatt at opprøret, en mobilisering mot Ekstraskatten som utarmet en allerede fattig allmue, primært var et strileopprør med base i bønder fra Nordhordland. En titt i kopibøkene etter Stiftamtmannen i Bergen viser at dette ikke var tilfelle.  Et brev sendt fra stiftamtmann Ulrik Frederik de Cicignon til kammerråd og fogd Andreas Juell i Sunnhordland av 19. april 1765 viser at også bønder fra Sunnhordlandsregionen var med på opprøret, selv om de oppførte seg på «en nogenledes skikkelig Maade». Dessuten sluttet bybefolkningen opp om opprøret, i alle fall den fattige delen av den, noe som står omtalt i et brev stilet til Rentekammeret den 23. april: «til hvilket føyede sig dette Stæds Pøbel». Det hører jo også med til historien at opprøret av den grunn var mye større enn antatt: Antagelig var flere tusen hissige skattebetalere med på å sette byen på hodet.

Arkivet etter Stiftamtmannen i Bergen ble i sin tid ordnet av statsarkivar Egil Øvrebø (1928-2011). Han utarbeidet da en svært detaljert katalog over innholdet i det, en katalog som for øvrig er tilgjengelig for lesesalsgjester ved Statsarkivet i Bergen.   

Av Gina Dahl. Hun er religionshistoriker og ansatt som arkivar i seksjon for depot ved Statsarkivet i Bergen.