Skifteprotokoller og papirdrager - tyveriet fra Stiftsarkivet i Trondheim

Papirdragen

Da Carl Arnoldus Müller, den respekterte rektoren ved landets eldste skole, vandret i sin hage en novemberdag i 1861, hendte det noe som skulle få betydning for stiftsarkivets skjebne. Blikket til Müller var vendt oppover, mot sør skygget katedralen for utsikten og vinden rusket i bladløse trær. Rektoren ved katedralskolen tenkte kanskje på sitt arbeide med oversettelsen av Ludvig Holbergs Epigrammer, som ble utgitt året etter. Men ett ble han revet ut av sine tankebaner, foran ham lå en papirdrage, falt ned fra himmelen! Müller var en handlingens mann og han fikk raskt rede på hvem drageflyveren var. Det viste seg å være sønn av baker Johan Henrik Hægdahl. Bakeren var nabo med både Nidarosdomen og Katedralskolen. Ved en nærmere undersøkelse oppdaget Müller at dragen var laget av rettsdokumenter. Rektoren fattet mistanke om at noe var galt og forhørte bakerens sønn.

Tilståelsen

Den 9 år gamle Hans Edvard Martinus skalv nok i buksene under forhøret, Müller som ti år senere ble ordfører i Trondhjem og suppleant på Stortinget var en myndig mann. Tilståelsen rant ut av gutten! Bakersønnen fortalte at faren hadde kjøpt rettsdokumentene av skomaker Jonas Bergfeldt. Skomakeren arbeidet også som bud ved Stiftsarkivet. Müller så sammenhengen og kontakter kontaktet stiftsarkivar Wilhelm Frimann Christie Bøgh.

Bare noen dager senere ble politiretten satt, og i forhørsprotokollene til politikammeret kan man lese de detaljerte forhørene av den siktede og alle vitnene. Fru Sara Hægdahl, bakerkonen, var den som først kjøpte dokumenter av Jonas Bergfeldt. Handelen hadde begynt 3–4 år tidligere. Ideen til virksomheten oppsto en gang Bergfeldt viste fram stiftsarkivene ved Kristiansten festning til noen trondheimsborgere. Fru Hægdahl, som var en av gjestene, skjønte ikke hvorfor man tok vare på alt papiret. Ifølge Bergfeldt tilbød hun seg å kjøpe «avfallet». Slik oppsto ideen om å selge papir fra stiftsarkivet til byens borgere.

En etterspurt salgsvare

Deretter begynte Bergfeldt leveransene til baker Hægdahl. Det skulle i løpet av rettsaken vise seg at dette var skifteprotokoller, justisprotokoller, auksjonsprotokoller, skattemantall, formannskapsforhandlinger, gamle lover og «Tractater med fremmede Magter» og mye mer. Bergfeldt påsto at alt han hadde tatt var løse saker som lå og fløt på gulvene i arkivrommene. Han så på salget av papiret som en opprydding, siden de verdifulle arkivsakene var plassert i reolene. I forkant og under rettsaken kom en del arkivsaker til rette, blant annet levningene av en justisprotokoll for Sunnmøre som var ført i årene 1740 til 1743.

Papir var en etterspurt vare i Trondheim, og kjøperne til arkivsakene var mange. Bakermestrene Wold og Kjerrem fikk også tak i papir fra stiftsarkivet. Mellommann var Hægdahl som hadde opparbeidet seg en mengde papir fra stiftsarkivet. Bokbindere i byen var dessuten blant kundene til den uærlige tjeneren ved arkivet. Blant annet hadde bokbinderne Maske og Geeve kjøpt pergamentsblad gjennom flere år. Også kjøpmenn kjøpte papir av Bergfeldt. Bakeren brukte papiret til å rulle inn vekslemynt, til kremmerhus og annen innpakning. Sønnen Hans Edvard Martinus hadde dessuten glede av å lage drager av dokumentene. Bokbinderne var særlig på jakt etter pergament til bokrygger, og vi må anta at både skifte- og justisprotokoller måte bøte med livet for å dekke etterspørselen.

Under vitneavhørene kom det fram at flere hadde merket seg at det var rettsdokumenter og skifter Bergfeldt solgte. En av bakersvennene til Hægdahl fortalte om et papir han leste hos husbonden. Det handlet om en rettssak mot en jente fra Inderøya. Hennes navn var Ingeborg Pedersdatter, hun hadde stjålet noe på Byneset utenfor Trondheim. Vi kan anta at Bergfeldt forsynte flere av byens innbyggere med spennende rettsdokumenter!

Rettssaken

Man skulle kanskje tro at alle dokumentene fra stiftsarkivet som florerte i byen skapte mistanke. Det var derimot ikke uvanlig at kassert arkivalia eller makulator ble omsatt blant byens borgere. Under rettssaken kom det fram at kontoristene ved stiftsarkivet hadde gitt papiravfall til Bergfeldt, som han fritt kunne omsette. Arkivkommisjonen i Trondheim hadde dessuten pekt på at arkivene kunne skaffe seg inntekter ved papirsalg. Dette var en tradisjon som arkivarene hadde lært og tatt med seg fra Riksarkivet i Kristiania. Salg av makulator var noe som foregikk ved stiftsarkivet, og Bergfeldt hadde hjulpet til med dette. I rettssaken hadde Bergfeldt problemer med å se hva som var rett og galt.

Retten satte ikke spørsmålstegn ved arkivtilsynet eller ved stiftsarkivets leder.

Kirkedepartementet stilte derimot spørsmål ved at noen av magasinene hadde stått ulåst og hvorfor Bergfeldt hadde tilgang til magasinene.

Gjennom rettssaken ble departementet klar over de elendige magasinforholdene ved stiftsarkivet, både ved Kristiansten festing og i kjelleren til Stiftsgården. Enkelte av magasinene var fuktige og innestengte, og mange av arkivsakene var skadet. I tillegg var arkivene i enkelte rom stablet i hauger på grunn av plassmangel. Arkivene ble midlertidig flyttet til Erkebispegården i påvente av nye lokaler. 

Det er trolig at Bergfeldtsaken var den utløsende årsak til at departementet valgte å gjøre noe med arkivsituasjonen ved stiftsarkivet. Husspørsmålet kom på dagsorden i departementet, og stiftsarkivet flyttet inn i nye lokaler i Bispegata i 1865. Arkivbygningen ble den første i sitt slag, bygget spesielt for å romme en arkivinstitusjon.

Bergfeldt fikk sin straff. Straffen ble 15 dager på vann og brød, og han måtte i tillegg dekke saksomkostningene.

Selv i dag er arkivarer, slektsgranskere, bygdebokforfattere, forskere og andre brukere av arkivene frustrert over manglene som Bergfeldt forårsaket. Men kanskje kunne det gått enda verre, om ikke arkivsakene hadde blitt flyttet i tide.

Primærkilder:

• Stiftsarkivet i Trondheim, husarkiv, kopibok A. 1850 – 1876
• Sunnmøre sorenskriveri, justisprotokoll 30. 1740 – 1743 (bevismateriale i retten)
• Trondheim byfogd, domprotokoll 7. 1861 – 1886
• Trondheim byfogd, justissaker 1862, pakke 10H0074
• Trondheim politikammer, forhørsprotokoll 1860 – 1861 (1.23)
• Trondheim politikammer, forhørsprotokoll 1861 – 1863 (1.24)

Litteratur:

• Løvlien, Astrid. Statsarkivet i Trondheim 1850 – 2000 En beretning. Riksarkivarens skriftserie 10. Trondheim 2000
• Todal, Anders. Arkivboka Statsarkivet i Trondheim 1850 – 1950. Trondheim 1950