ENG
15730514075

Skyttergrav i Marne dekket av ståltråd.

Første verdenskrig i arkivene

Veiledning til arkiver som inneholder opplysninger om Norge og første verdenskrig. Norge deltok ikke direkte i krigen, men var nøytralt. Landet vårt kom likevel til å merke krigen på ulike måter og på ulike områder.

Publisert: 27.10.2018
Sist endret: 13.6.2024

Her er en oversikt over noen av arkivene i Riksarkivet og statsarkivene som kan fortelle deg mer om Norge og første verdenskrig 1914-18 og tiden etterpå. Oversikten er ordnet på forskjellige emner. 

Opplysninger kan finnes både i offentlige arkiver og private arkiver. I det siste avsnittet i veiledningen finner du en egen oversikt over privatarkiver med ulike typer opplysninger fra krigsårene og tiden etterpå.  

Merk at Arkivverket ikke oppbevarer kommunale arkiver.

Kataloger som ikke er tilgjengelige på Arkivportalen.no, kan du se på våre lesesaler.

Norges nøytralitet var en balansegang mellom egne forpliktelser og krigsmaktenes krav, og Norge er blitt omtalt som den nøytrale allierte.

Arkivmaterialet i Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene gir et innblikk i hvordan norske myndigheter hjemme og ute fulgte med på, og fortolket, begivenhetenes gang før, under og etter krigen. Gjennom brev, brevutkast, telegrammer og avisutklipp kan du følge krigens gang sett gjennom norske diplomaters øyne.

I arkivet etter Utenriksdepartementet i Riksarkivet finnes det blant annet en egen gruppe med materiale som omhandler emnet krig og nøytralitet. Materialet omfatter krigens lover og nøytralitet i sin alminnelighet, forholdet mellom krigførende og nøytrale stater, forskrifter og lover vedrørende Norges nøytralitet og sjøfart i krigstid. Du finner også materiale om revolusjoner, opprør og borgerkrig samt spionasje (se nedenfor).

Videre omfatter arkivene spørsmål om kontrabande og blokade og spørsmål om priserett, visitasjon, flyktninger, fanger og internerte og Røde Kors’ arbeid under krig.

Du finner også opplysninger om krig og nøytralitet i arkivene etter enkelte utenriksstasjoner.

Statsarkivet i Kongsberg har privatarkivet etter Kongsberg våpenfabrikk hvor det kan være opplysninger om første verdenskrig.

Arkivmateriale i Riksarkivet

Eksempler på privatarkiver i statsarkivene

At Norge erklærte seg nøytralt ved krigsutbruddet i 1914, krevde sitt av myndighetene og av forsvaret. Forsvaret besto av marinen og hæren, og festningsartilleriet var en del av hæren. Marinen ble mobilisert for nøytralitetsvern, og festningsartilleriet gjennomførte delvis mobilisering for å forsvare Oslofjorden, Kristiansand, Bergen og Vardø.

Arkivmateriale i Riksarkivet

Eksempler på arkivmateriale i statsarkivene

Den norske handelsflåten ble hardt rammet av tyskernes ubåtkrig. Ca 50 prosent av den norske flåten, det vil si ca. 800-900 skip gikk tapt, og omtrent 2000 norske sjømenn mistet livet.

Skipsmapper, forlissaker, arvesaker m. v. i Riksarkivet

Opplysninger i Riksarkivet om den norske handelsflåten finnes arkivet etter Utenriksdepartementet.

 

Arkivet etter Handelsdepartementet, Sjøfartsavdelingen, 1. sjømannskontor inneholder opplysninger om forlis og arvesaker og om ettersøkte og hjemsendte sjømenn.

I arkivet etter Sjøfartsdirektoratet med forløpere finnes det mapper på slettede skip, som kan inneholde opplysninger om forlis, sjøforklaringer osv. Med slettet skip mener vi at skipet blir slettet i skipsregisteret.

Skipsregistre i statsarkivene

I arkivene etter sorenskrivere, byskrivere, byfogder og herredsretter i statsarkivene finnes materiale for de lokale skipsregistrene. Skipsregisterarkivene inneholder registreringsdagbøker, endelig register, foreløpig register og skipsmapper med dokumentasjon i forbindelse med registreringene. Ved registreringen fikk hvert skip et kjennetegn på fire bokstaver, som alltid skulle følge skipet. Ved sletting av registeret ble skipsmappen overført til en egen serie: slettede skip. På Arkivportalen.no kan du søke etter skipsregistre i statsarkivene.

Sjømannsruller i statsarkivene

I statsarkivene er sjømannsrullene en viktig kilde til opplysninger om sjømenn som seilte under første verdenskrig. Rullene inneholder opplysninger om fartstid for hver enkelt sjømann. For å finne disse opplysningene, må du vite hvilket sjømannskontor eller mønstringsdistrikt sjømannen tilhørte. Mange sjømannsruller er digitalisert og du finner dem på Digitalarkivet. 

Sjørettssaker i statsarkivene

I statsarkivene finnes materiale etter sjørettene. De ble opprettet etter sjøfartsloven 1860. Når det skjedde skade eller ulykke, skulle skipperen avlegge sjøforklaring for sjøretten. Sjøforklaringer kan inneholde ytterligere dokumentasjon, dersom et skip forliste. I 1927 falt sjøretten bort, og det ble opprettet herreds- og byretter, som blant annet fungerte som sjørett (sivile saker). Les mer om sivile saker og straffesaker.

I arkivet etter Fylkesmannen i Vestfold finnes det en del lister over torpederte sjøfolk.

Opplysninger om handelsflåten i privatarkivene

Riksarkivet har privatarkivet etter Norske Lloyds A/S, som inneholder havarisaker for årene 1912–1921.

Arkiver etter rederier, oppbevart i statsarkivene, kan inneholde dekksdagbøker og korrespondanse. Siden rederiarkivene er private, er det nødvendigvis ikke bevart arkiver fra alle rederier. Noen statsarkiver har svært få rederiarkiver. Arkivmateriale etter private rederier kan ellers være oppbevart ved flere ulike institusjoner.

Arkivmateriale i Riksarkivet  

Eksempler på arkivmateriale i statsarkivene

Norge deltok ikke aktivt i første verdenskrig, men det gjorde et stort antall nordmenn. Vi finner dem i styrkene til alle de krigførende statene og på begge sider av fronten.

I arkivet etter Utenriksdepartementet i Riksarkivet finner du mapper (dossierer) angående mange nordmenn med forespørsler om hjelp for å komme seg ut av krigstjeneste, krav om krigspensjoner, dødsbudskap sendt fra militære myndigheter osv.

Ellers vil opplysninger om norskfødte soldater i utenlandsk tjeneste ofte kunne finnes i arkivene i det landet soldatene gjorde tjeneste for. For eksempel Australia og New Zealand, hvor du kan finne digitaliserte tjenestepapirer på nett. 

Eksempler på arkivmateriale i Riksarkivet

  • RA/S-2259, Utenriksdepartementet, serie Do, eske 4304 og serie Ds, eske 5740 (ikke tilgjengelig på Arkivportalen)

Norges situasjon som nøytral stat 1914–1918 tvang fram ekstraordinære administrative tiltak for å sikre næringslivet og landets forsyninger. I Riksarkivet finnes nærmere 700 hyllemeter med arkiver etter slike kriseorganer opprettet under første verdenskrig. I tillegg finnes materiale i statsarkivene og i kommunale arkiver.

Statens krisetidsarkiver 1914–1918 i Riksarkivet

I Riksarkivet finner du arkiver etter fjorten statlige kriseorganer fra første verdenskrig: to departementer og tolv underliggende organer, det vil si kommisjoner, komitéer, råd og direktorater. Arkivene er registrert og katalogisert som en egen arkivgruppe kalt Statens krisetidsarkiver 1914–1929.

De to departementene er Provianteringsdepartementet 1916–1922 og Industriforsyningsdepartementet 1917–1920. 

Amtsprovianteringsråd og kommunale provianteringsråd

I statsarkivene og i kommunale arkiver finner du også materiale fra ulike krisetids-institusjoner. 

På fylkesnivå ble det opprettet amtsprovianteringsråd med egen administrasjon fra 1916. Arkivene etter disse finner du i fylkesmannsarkivene eller skilt ut som egne arkiv.

Amtsprovianteringsrådene skulle være fellesorganisasjoner for de kommunale provianteringsrådene, som blant annet skulle holde seg orientert om forsyningssituasjonen, ha kontroll med prisene og fordele varene til innbyggerne på beste måte.

Rasjonering, varemangel og dyrtid er direkte knyttet til kriseorganenes virksomhet og oppgaver. Men i korrespondansen mellom Provianteringsdepartementet og de lokale provianteringsrådene finner du enkelte private brev, som forteller hvordan rasjonering og matmangel kunne ramme vanlige folk.

Statsarkivet i Bergen har for eksempel arkivet etter Hordaland fylkesprovianteringsråd (amtsprovianteringsråd), hvor du blant annet finner regnskap, varelagerbøker og korrespondanse. Det finnes også journaler fra oljerådet, en underavdeling av amtsprovianteringsrådet.

I statsarkivenes arkiver kan du ellers finne brødkort og kuponger for matvarer, klesvarer og brensel. Det er korrespondanse om folkekjøkken, og det finnes også eksempler på at enkeltpersoner bidro med penger for å fremme korn- og potetdyrking.

Grensehandel i krisetider

Statsarkivet i Hamar (SAH) har Hedmark og Oppland som region, og Hedmark grenser mot Sverige. I krigs- og krisetider er det alltid interessant å se på kontakt over grensen enten det gjelder handel med varer eller folk. SAH oppbevarer arkivene til Hedmark og Oppland tolldistrikt, hvor du kan finne opplysninger om handel med varer over grensen.

Arkivmateriale i Riksarkivet

Eksempler på arkivmateriale i statsarkivene

Selv om Norge var nøytralt, ble landet utsatt for spionasje fra krigsmaktene. I 1917 ble det avslørt flere spionaffærer, og noen av de mest kjente er sakene mot Otto von Rosen, Walter von Rautenfels og Alfred Hagn.

De som jobbet med spionsaker var politiet i Bergen og Oppdagelsespolitiet i Kristiania (Oslo).

I lensmanns- og politiarkivene i statsarkivene finnes det materiale vedrørende pass- og fremmedkontroll. I for eksempel arkivet for Bergen politikammer finnes det politirapporter om utlendinger som bodde eller var på gjennomreise i Bergen under krigen.

Vi vil også nevne arkivet etter Sønnenfjelske grensetolldistrikt, som oppbevares i Statsarkivet i Oslo, og som blant annet inneholder pass- og fremmedkontroll/hjelp til sjømilitære myndigheter.

Statsarkivet i Hamar har politi- og lensmannsarkivene for grensetraktene mellom Hedmark og Oppland fylker og Sverige. Her kan du finne utenlandske statsborgere som kan har vært i Norge under krigen, for eksempel rekonvalesentopphold.  I Østre Gausdal lensmannskontor er det for eksempel oversikter over utlendinger som ville besøke oss rundt denne tiden, søknader med bilder osv.

Materialet vedrørende pass- og fremmedkontroll i statsarkivene er så omfattende at vi ikke kan liste opp alle arkiver her. For videre søk viser vi til arkivkatalogene for de enkelte statsarkivene på Arkivportalen.

Arkivmateriale i Riksarkivet

Arkivmateriale om spionasje i Utenriksdepartementets arkiv i Riksarkivet: 

  • RA/S-2259, Utenriksdepartementet, serie Ds, eske 5532–5538, eske 5669, eske 5726–5727, eske 5785–5794, eske 5885; serie Dt, eske 6217 og eske 6292 (ikke på Arkivportalen)

Eksempler på spionsaker i Riksarkivet

  • RA/S-2259, Utenriksdepartementet, serie Ds, eske 5792 og 5793 – avisutklipp vedr. von Rautenfels
  • RA/S-2259, Utenriksdepartementet, serie Ds, eske 5793 – von Rosen

Eksempler på arkivmateriale i statsarkivene

Etter første verdenskrig fulgte store politiske, sosiale og kulturelle endringer over hele verden. Gamle imperier gikk under og nye stater oppsto. Internasjonale organisasjoner som Folkeforbundet ble etablert. I Tyskland abdiserte keiseren og Weimarrepublikken ble innført, en republikk som skulle bane veien for Hitler, nasjonalsosialismen og andre verdenskrig.

I arkivene etter Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene kan du få et innblikk i hvordan norske myndigheter hjemme og ute fulgte med på, og fortolket, begivenhetenes gang også etter krigen. I Utenriksdepartementets arkiver finner du materiale vedrørende fredsforhandlingene i Versailles og dokumentasjon på Norges relasjoner til nye stater som oppsto i etterkant av krigen.

I privatarkivet etter Norsk Telegrambyrå finner vi fredstraktaten fra Versailles gjengitt i et originalt telegram over mange sider.

Arkivmateriale i Riksarkivet

Det finnes opplysninger og fortellinger om første verdenskrig i ulike privatarkiver i Arkivverket. Noen av de større privatarkivene er allerede nevnt i denne oversikten. Her følger eksempler på andre privatarkiver i Arkivverket, som inneholder opplysninger om første verdenskrig. Det dreier seg om materiale etter privatpersoner, foreninger og store, kjente bedrifter.

Noen nordmenn var midt oppe i hendelser utenfor Norge i krigsårene. Vi kan for eksempel nevne de kvinnelige norske misjonsarbeiderne som dokumenterte folkemordet i Armenia i årene 1915–1917.

Eksempler på privatarkiver i Riksarkivet

Bedrifter:

Foreninger og personer:

Eksempler på privatarkiver i statsarkivene

I følgende privatarkiver i Statsarkivet i Kongsberg kan det finnes små fortellinger fra første verdenskrig: