Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument 1855
Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument fra 1855 representerer råspritbrenneriene i Hedmark. Stor gründervirksomhet ca. 1850 lokaliserte ca. 60% av brenneriindustrien til Hedmark i 1855. I dag er produktet, akevitten, en del av norsk kulturarv.
Norske myndigheters liberale næringspolitikk friga all spritbrenning i 1816. Dette førte til store sosiale problemer. For å bøte på dette la myndighetene om avgiftspolitikken ved lov i 1848, og bøndene ble nå nødt til å samarbeide for at næringen skulle overleve. Dette førte til gründervirksomhet, industrialisering og starten på bøndenes samvirkeorganisering.
Råsprit, finsprit og arkiv
Råspritbrenneriene ble en integrert del av landbruksnæringen hvor bøndene hadde sikker avleveringen av potet, og arbeidstokken i jordbruket ble opprettholdt og sysselsatt i vinterhalvåret. Ca. 1900 ble 80% av råspriten produsert rundt Mjøsa, og mange brennerier solgte også finsprit fram til A/S Vinmonopolet overtok dette i 1921. Arkivene etter så å si alle brenneriene i Hedmark og bransjeforeningen Brennerienes Forening er bevart i en samling som til sammen utgjør godt over hundre hyllemeter og som dekker tidsrommet ca. 1800-2000. Stiftelsesdokumentet til Atlungstad Brænderi fra 1855 står som representant for alle disse brenneriene.
Akevitt
Fra å være et sosialt problem er produktet, nemlig potetbrennevinet akevitten, blitt profilert norsk matkultur og kulturarv. Hvordan kunne dette skje? Arkivene til brenneriene og bransjeforeningen gir et enestående utgangspunkt for forskning innen næringsliv, landbruks- og sosialpolitikk, teknologiutvikling, arbeidsliv og kulturforståelse både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
