Konstitusjonskomiteens første grunnlovsutkast i 1814

Grunnlovsutkastet gir informasjon om den fysiske og intellektuelle arbeidsprosessen på Eidsvoll, om åpent og skjult politisk spill og om ulike idealer for styresett. Det er av nasjonal betydning fordi det viser viktige skritt i arbeidet mot Grunnloven.

Komiteen arbeidet frem til den 26. april. Mot slutten brukte medlemmene tiden til å renskrive etter diktat det alle var blitt enige om så langt. Avskriftene finnes bare i to kjente eksemplarer. Peter Motzfeldts avskrift, som er i Riksarkivets eie, er den mest komplette. Avskriften viser resultatet av diskusjonen i komiteen fra det første utkastet forelå og til det forslaget som komiteen bestemte seg for å legge frem for riksforsamlingen var ferdig. Dokumentet viser de to første stadiene i grunnlovsarbeidet på Eidsvoll i ett og samme dokument, for da Motzfeldt skrev av det første utkastet, brukte han et lyst blekk, endringene tilføyde han med et mørkere blekk. Riksforsamlingen gjorde deretter ytterligere endringer frem til det vil i dag kjenner som konstitusjonen av 17. mai.

Dokumentet er på 20 sider og ble til på Eidsvoll 1814, det viktigste året i Norges vei mot demokrati og full selvstendighet. Konteksten dokumentet ble skapt i, viser et mangfold av betydningsfulle sider ved menneskelig handling. Det viser for det første det fysiske og konkrete arbeidet på Eidsvoll. Feltpressen som skulle ha trykket dokumenter til bruk for representantene fungerte ikke, derfor måtte representantene selv skrive sine eksemplarer for hånd etter diktat. 

For det andre viser dokumentet maktkampen på Eidsvoll og prins Christian Frederiks skjulte påvirkning. Prinsregenten deltok ikke formelt i forhandlingene, og han gjorde et offentlig poeng ut av at representantene skulle stå mest mulig fritt. Men i det skjulte og via sine kontakter blant representantene øvde han sin innflytelse. Det første grunnlovsutkastet inneholdt såpass detaljerte bestemmelser om statsrådets størrelse og sammensetning at Christian Fredrik følte det beskar kongemakten. Via sine støttespillere i komiteen, fikk han inn en ny paragraf (se § 43x øverst til venstre på illustrasjonen) som ga kongen rett til å forandre disse bestemmelsene når han fant det tjenlig. Skannet versjon av grunnlovsutkastet i Arkivportalen.