Kvenske og samiske dokumenter fra Kistrand kommunearkiv 1845-1914

Disse minoritetsspråklige dokumentene er ekstremt sjeldne og fremstår som unike både i nasjonal og internasjonal kontekst. Dokumentene viser språklig og kulturelt mangfold i en periode som ellers er svært fattig på dette. Dokumentene synliggjør samer og kvener som aktive deltagere i lokalsamfunnet og demokratiet, de viser at inkludering og toleranse var en mulighet selv i en periode hvor den offisielle fornorskingspolitikken var hard.

De fleste dokumentene er fra fattigstyrets arkiv, med regnskapsbilag, skattemeldinger og korrespondanse mellom kommunestyret- og fattigstyres medlemmer. Dokumentene viser at kvener og samer var aktive deltakere i lokalsamfunnet med sitt eget språk, og at de fleste norske embetsmennene i Kistrand på 1800-tallet behersket både samisk og kvensk. Dette er oppsiktsvekkende tatt i betraktning at fornorskningen og språkpolitikken var på sitt hardeste i denne perioden.

Kvensk dokument: Klage til Ligningskommisjonen 1898

Totalt finnes det ca. 240 dokumenter på kvensk i Kistrand kommunearkiv fra perioden 1867-1911. Funnene var overraskende fordi fornorskingen og språkpolitikken er blitt beskrevet som meget hard på denne tiden. Selv om de fleste dokumentene stammer fra fattigstyrets arkiv, kan man finne flere typer dokumenter: Regnskapsbilag, regninger, korrespondanse mellom kommunestyre- og fattigstyremedlemmer, møtedokumenter, skattemeldinger, oppsigelse av verv og stillinger med mer.

Samisk dokument: Regning sendt til fattigkommisjonens ordfører 1897

Hele Kistrand kommunes arkiv 1845-1914 som blir oppbevart i Statsarkivet i Tromsø, utgjør bare 7 hyllemeter. Arkivet er en av de få arkiver i Finnmark som er blitt berget. Arkivet er ordnet og katalogisert.  Totalt finnes det ca. 120 dokumenter på samisk i Kistrand kommunearkiv fra perioden 1867-1911.

Ytterligere informasjon om dokumentene og historien rundt dem finnes i Kaisa Maliniemi sin rapport Arkivdokumentene forteller: to kommuner – to typer minoritetspolitikk