Olavssekvensen fra middelalderen
Håndskriftet er et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den hellige ved Olsok. Dokumentet er et enestående eksempel på dikterisk og musikalsk skaperkraft i en ellers lite dokumentert periode av vår historie. Pergamentet er skrevet i det 15. århundret, mens innholdet – sekvensen – stammer fra slutten av 1100‐tallet.
Dokumentet er et av ca. 6000 pergamentfragmenter som i sin tid ble skåret opp og gjenbrukt som innbinding av regnskaper som ble sendt fra norske myndigheter til København, vesentlig på 1600‐tallet. Dokumentet består av ett pergamentblad på 28 x 18,7 cm. På begge sider av bladet er det åtte skriftlinjer med et firelinjers notesystem over. På notelinjene er det notert melodi til teksten med kvadratnoter. Teksten går over begge sider av dokumentet. Første bokstav i sekvensen – L – er illuminert med rødt og blått og med et rikt ornament rundt. De øvrige forbokstavene for hver halvstrofe er forstørret og farget røde. Ved sekvensens første linje er det skrevet De stõ Olauo i margen. De to første linjene på framsiden tilhører sekvensen Mane prima sabbati for Maria Magdalenas fest 22. juli. Fra tredje linje begynner så Olavssekvensen Lux illuxit og den fortsetter på hele baksiden. Sekvensen består av åtte strofer i alt, men fragmentet slutter ved siste fire ord av sjette strofe og mangler dermed også sjuende og åttende strofe.
Det er ikke kjent noe annet norsk håndskrift som har de siste strofene med, men ved hjelp av svenske og til dels islandske håndskrifter lar det seg gjøre å rekonstruere også siste del av sekvensen, slik at den kan brukes og framføres i dag. Innholdet beskriver Olav den hellige som triumferende konge og martyr, hans liv og hans indre kamp før det siste avgjørende slaget, og hvordan han trosset hån, frykt, smerter og trusler og utrev sitt folk fra avguderiets villfarelse. Melodien går i mixolydisk toneart, og sekvensen er gjennomkomponert, det vil si at de åtte strofene har hver sin melodi, men innenfor strofe 2‐8 blir første halvdel av melodien gjentatt.
Kirkens liturgi var i det store og hele universell, det vil si at den liturgi som ble benyttet i norske kirker helt fra starten av, var europeisk fellesgods som ble innført av utenlandske prester og munker som kom til Norge i de første generasjonene etter kristendommens innføring på 1000‐tallet. Etter sin død i 1030 ble Olav relativt raskt helgenkåret. På den tiden var det ikke paven, men de lokale biskoper som foretok helgenkåringen. Årsdagen for hans død og martyrium ble gjenstand for kirkelig feiring i hele Norden og i deler av Nord‐Europa. Og det er i forbindelse med Olsok‐feiringen at sekvensen Lux illuxit ble skapt, antagelig i siste halvdel av 1100‐tallet.
Den norske kirkeprovins ble opprettet i 1152, og sekvensen knytter dermed direkte an til utviklingen av en norsk lokal kirke med lokale helgener og festdager på linje med det øvrige Europa. Sekvensen er også et sjeldent eksempel på tidlig lokalt skapt liturgi i Norge og viser den nære kontakt som eksisterte mellom norsk og europeisk kirkelig liturgi og kirkeliv. Dokumentet viser dessuten hvor sterkt Olav den hellige, og med ham hele kristningsverket av Norge, sto i folks bevissthet i de første århundrene etter kristendommens innføring i Norge.