Straffesaken mot Hans Jægers "Fra Kristiania-Bohêmen" 1886-1887

Etter nominasjon fra Statsarkivet i Oslo ble saksdokumentene i straffesaken mot forfatteren Hans Jæger tatt opp som en del av Norges dokumentarv i 2016. Rettssaken er sentral i norsk sensurhistorie og debatten om ytringsfriheten i litterære verk. Samtidig belyser den sosiale forhold og kunstnermiljøer mens Kristiania utviklet seg til storby.

Et litterært verk blir kriminalisert

Romanen Fra Kristiania-Bohêmen av Hans Jæger (1854-1910) kom ut 11. desember 1885. Den ble beslaglagt samme dag. Julaften ble det tatt ut tiltale, og 29. april 1886 ble Jæger dømt i Kristiania byrett for brudd på blasfemiparagrafen og bluferdighetsvernet i straffeloven.

Han ble dømt til 80 dagers fengsel på vanlig fangekost samt til å betale saksomkostninger på 80 kroner.

Overrettssakfører Ludvig Meyer, som var en av Jægers beundrere, var privat engasjert forsvarer i justissaken mot ham. Han bedyret at det var selve grunnverdiene i det norske demokratiet – den frie meningsdannelsen – som sto på spill. Meyer trakk seg imidlertid allerede 12. februar etter at byretten avslo å frigi 15 eksemplarer av boken, som han ville sende til Skandinavias største forfattere så de kunne bevitne bokens litterære kvalitet. Jæger fikk oppnevnt en ny forsvarer, som han ikke brydde seg med å treffe.

Byrettsdommen åpner med en gjengivelse av Jægers livshistorie og livsfilosofi for så å komme inn på bokverket og de støtende krenkelsene av sedeligheten og bluferdigheten som ledet opp til tiltalen.

Hans Jæger anket dommen til Høyesterett, hvor dom falt 22. september 1886. Den tidligere straffen ble redusert til 60 dagers fengsel med vanlig fangekost, men boten ble forhøyet til 600 kroner. Hans Jæger ble dømt for grove brudd på sedeligheten, bluferdigheten og for gudsbespottelse.

I fangeprotokollen etter Christiania distriktsfengsel, som lå i Møllergaten 19, er student Hans Jæger, 31 år, innført på oppslag 171 med løpenummer 2065 og celle nr. G1. Han ble innsatt 21. oktober 1886, kl. 6 og løslatt 20. desember samme år, samme klokkeslett.

Dommen fikk store økonomiske konsekvenser for Jæger som mistet sin stilling som stortingsstenograf i 1887. Han ble også nektet immatrikulering ved Universitetet.

300 eksemplarer av romanen, som politiet ikke hadde funnet, ble senere forsøkt solgt i Sverige under tittelen Julefortellinger av H. J. Men boka ble beslaglagt også der. Jæger fikk i 1887 en ny dom i Høyesterett på 150 dagers fengsel og en bot på 1600 kroner. Han flyktet til Paris i november 1887, og ble der til juni året etter, da han dro tilbake for å sone straffen.

Moralsk opprustning og grenser for ytringsfriheten

Hans Jæger er en kjent forfatter som sto sentralt ved konfrontasjonene som banet vei mot et moderne gjennombrudd i Norge politisk og litterært. Han hadde også stor påvirkningskraft på noen av landets aller største kunstnere, som for eksempel Edvard Munch.

Selv om det tidligere hadde vært straffesaker mot folk som opponerte mot samfunnsmaktene, hadde landets Høyesterett helt fra opprettelsen i 1815 inntatt en liberal holdning mot bondeopprør og patriotiske skribenter. Thranitter-bevegelsen og Kautokeino-opprøret på midten av 1850-tallet markerte et konservativt tidsskifte med vern om de konstitusjonelle maktene, kirken, familien, rettsvesenet og den offisielle kristne lære.

Fra 1870-årene var det i flere europeiske stater tendenser til moralsk opprustning. ”Umoralen” ble satt på dagsordenen som et sosialt, politisk og rettslig problemområde. Industrialisering og storbyer i sterk vekst hadde blitt fulgt av økt prostitusjon og spredning av kjønnssykdommer. I Norge fikk vi spektakulære straffesaker mot forfattere som skrev umoralsk litteratur. I 1885 kom saken mot Jæger, og året etter saken mot romanen Albertine av Christian Krohg. Sammen med Arne Garborgs roman Mannfolk var dette sterke innlegg i prostitusjonsdebatten.

De strafferettslige spørsmålene dreide seg imidlertid mer om hvorvidt forfatterne hadde forbrutt seg mot normene for saklig, alvorlig debatt og mot personvernet enn om pornografi i snever forstand.

Prostitusjon var i prinsippet straffbart, men ble i praksis tolerert under oppsyn av politiet. Kirken ville bli kvitt prostitusjonen mens kvinnebevegelsen kritiserte dobbeltmoralen. De radikale forfatterne gikk inn for fri kjærlighet som erstatning for prostitusjon og fornuftsekteskap. Jæger provoserte ved å hevde at det var kristendommen og ekteskapet som førte til prostitusjon, sammen med manglende lønnsarbeid for kvinner. Krohg derimot var mer på linje med den voksende moralske folkebevegelsen. Jæger skildret horekunden som offer, Krogh som bøddel.

Jæger skrev i forordet til Fra Kristiania-Bohêmen at han ville undergrave de tre gigantiske granittsøylene som opprettholdt åndsfattigdommen og elendigheten: kristendommen, moralen og det borgerlige rettsbegrepet.

Rettsapparatets reaksjon på Hans Jægers bok markerer grenser for ytringsfriheten i skjønnlitterære verk som ble trukket opp i 1880-årene og revitalisert med beslagleggelsen av Agnar Mykles bok Sangen om den røde rubin i 1958, Henry Millers bok Sexus i 1957 og Jens Bjørneboes bok Uten en tråd i 1967.

Kunstnere til angrep på dobbeltmoralen

Hans Jægers kriminaliserte verk belyser samfunnets skyggesider samt Kristianias bohem- og kunstnermiljøer. Boka gir informasjon om sosiale forhold og endringer i mellommenneskelige relasjoner med dobbeltmoral, prostitusjon og press på ekteskapet som institusjon. Jæger mente fri kjærlighet ville gjøre prostitusjonen overflødig. Han anskueliggjorde det borgerlige samfunnets hykleri og fortielser og beskrev horeri, kjønnssykdommer og forfall.

Dette var hard kost for borgerskapet og samfunnstoppene. Jæger, som var ateist, anarkist og bohem, skulle ties i hjel. Etter tiltalen fikk han nesten mytisk status i radikale studentkretser i Kristiania og ble midtpunkt i bohemmiljøet. Unge Edvard Munch var en av hans beundrere. Også andre kunstnere søkte i 1886 å utfordre grensene for hva som kunne beskrives, som Henrik Ibsen med Rosmersholm og Munch med sitt bilde Det syke barn. Da Arne Garborg ga ut Mannfolk, forlangte han at den måtte beslaglegges.