Amundsens ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen 1903-06
I Riksarkivet finnes en meddelelse fra det danske Marineministeriet om at Gjøa var kommet frem til Nome i Alaska 31. august 2016.
Meddelelsen er fra direktøren i det danske Marineministeriet som bekrefter at Gjøa var kommet fram til Nome i Alaska 31. august 2016. Brevet er stilet til den norske legasjonen/ambassaden i København ved ”Det Kongelige norske gesandtskab.” Gesandtskap er et tysk begrep, altså en stats representant i en annen stat for å ivareta hjemlandets politiske og økonomiske interesser. Gesandtskapene var underlagt Utenriksdepartementet – Gesandtskapskontoret.
Den 16. juni 1903 stevnet Gjøa ut Oslofjorden med Amundsen og hans besetning. Ombord på Gjøa var Roald Amundsen og hans besetning. Disse var Peder Ristvedt, Anton Lund, Helmer Hanssen, Gustav Juel Wiik, Adolf Henrik Lindstrøm og dansken Godfred Hansen. Den siste var marineoffiser og nestkommanderende ombord. Ekspedisjonens vitenskapelige formål var å lokalisere den magnetiske nordpol, men for Amundsen var utvilsomt fokuset rettet mot den bragd det ville være å forsere Nordvestpassasjen.
Etter grunnstøtinger, dårlig vær og brann i maskinrommet, ankret Gjøa opp i en liten bukt på King William Land i september 1903. Sitt nesten toårige hovedkvarter kalte de Gjøahavn. Herfra drev de vitenskapelige undersøkelser. Gustav Wiik ledet an i disse, samt i letingen etter den magnetiske nordpol. Amundsen var mer interessert i å studere inuittenes levesett. 13. august 1905 forlater de Gjøahavn. Etter en vanskelig seilas gjennom Simpson Strait når de King’s Point ved Alaskas kyst. Her venter nok en overvintring for Amundsen og hans besetning. I mars 1906 blir Gustav Wiik alvorlig syk. Han dør samme måned og bisettes i det magnetiske observatoriumet.
I juli 1906 forlater de Kings Point. Etter å ha passert Point Barrow, som er Alaskas nordligste punkt, stevnet de under hedersrop inn til gullgraverbyen Nome 31. august samme år. Da Amundsen hadde nådd sitt mål sendte han et telegram til det danske Marineministeriet. Marineministeriet sørget igjen for å meddele nyheten til den norske legasjonen i København.
Ingen av Amundsens forgjengere hadde greid å passere passasjen. En ekspedisjon som ble ledet av Sir John Franklin på 1840-tallet endte med tragedie i Victoria Strait, da skipene ble ødelagt av skruis, og alle ombord omkom.
Kilder og litteratur
- S-1719: Utenriksstasjonene, Legasjonen/ Ambassaden i København, serie Dc, l.nr. 0013, mappe; Gjøa-expeditionen 1906-1907.
- Roland Huntford: Roald Amundsens oppdagelsesreiser i bilder. Oslo 1988.
- Tor Bomann-Larsen: Roald Amundsen. En biografi. Oslo 1995.