Det store brødslaget
Fogden hadde blant annet funksjon som politi- og påtalemyndighet, og fogdearkivene inneholder gjerne egne serier med justissaker. Der finner vi blant annet denne litt spesielle saken som kanskje kunne vært unngått, hadde det ikke vært for en uenighet om brød.
Det hele begynte 14. juni 1908, da dampskipet ”Elfi” av Horten var på vei fra Preston i England til Arkhangelsk i Russland. Denne dagen mislyktes brødbakingen for stuerten på grunn av sur gjær, og dette nektet fyrbøterne å spise til tross for at både befalet og matrosene spiste det. De fikk derfor utlevert et såkalt hardt brød, men da nytt brød ble bakt etter ankomsten i Arkhangelsk, klagde fyrbøterne igjen på brødet, denne gang fordi det var for varmt. Kaptein Louis Hannevig beordret derfor stuerten at det inntil videre kun skulle serveres hardt brød til fyrbøterne.
Dette falt ikke i god jord hos Jørgen Johansen og de andre fyrbøterne, og han tok opp kampen for at de igjen skulle få mykt brød. Tidspunktet for å klage var nok ikke ideelt, for kapteinen sov og var ikke fornøyd med å få Johansen inn i lugaren sin. Ikke ville han gå heller, og det hele endte med at kapteinen dyttet Johansen opp på dekk hvor han slo ham i ansiktet.
I begynnelsen av juli skulle skipet forlate Arkhangelsk. Johansen skulle ha vakt, men uteble fordi han etter egen påstand var overanstrengt av arbeidet om bord. Kapteinen befalte at han skulle jobbe da han mente at det ikke feilte ham noe. Da denne ordren ikke ble etterkommet, tok kapteinen et belte som han slo Johansen med, i tillegg til at han slo ham i hodet med neven. Johansen tok deretter opp arbeidet i maskinen.
Da han samme kveld hadde vakt, kom maskinmesteren og ga beskjed om at han måtte få opp dampen på skipet. Johansen svarte at han gjorde så godt han kunne, men maskinmesteren slo ham da i bakhodet og i ansiktet. Johansen nektet etter dette å arbeide fordi han var redd for hva maskinmesteren kunne finne på, men kapteinen fikk tvunget ham opp på dekk. Da Johansen fortsatt nektet å gå til arbeid, sa kapteinen at hvis han skulle oppføre seg som en unge, skulle han få ris som en unge, og så fikk han to styrmenn og maskinmesteren til å holde ham nede mens han slo ham med en linjal.
Da skipet kom til Antwerpen senere i juli fremla Jørgen Johansen en klage til den norske generalkonsulen på kapteinen og maskinmesteren for mishandling. Det ble rettssak, og i januar 1910 ble det avsagt dom i meddomsretten i Mellom-Jarlsberg sorenskriveri, hvor retten frifant kapteinen helt. Det fantes nemlig en bestemmelse i sjøfartsloven som tillot kapteinen på et skip å bruke makt dersom noen i mannskapet nektet å etterkomme ordre. Dog syntes retten det var et maktmiddel ”av lidet tiltalende art” å gi ris til en voksen mann, men det var enighet om at Johansen selv hadde fått valget mellom å gå til arbeid eller å motta straff. Når det kom til maskinmesteren, fant retten at han behandlet Johansen på en særdeles utilbørlig måte, og han fikk en bot på 25 kroner eller fengsel i 18 dager.
Det hører med til historien at Johansen også klagde til konsulen i Arkhangelsk, som førte til en befaling fra konsulen til kapteinen om å imøtekomme fyrbøternes krav om mykt brød. Dette fikk de også, kort tid etter avreise fra Arkhangelsk.