Utsnitt som viser fiskebåter ved Havnaberg i Haugesund. Tårnet på Skåre kirke kan skimtes mellom mastene på originalbildet (se nedenfor).
En manns fritidssysler ble unik fotoskatt
Severin Malmin (1867-1947) skaffet seg tidlig kamera til privat bruk. Dette ble flittig brukt til å dokumentere både sin egen families liv i og utenfor Haugesund, men også en rekke motiver knyttet til hans interesser for skogplantingssaken hvor han var opptatt av å "kle fjellet". Malmins fritidssysler viser godt igjen i dag både i Haugesund og som digitaliserte fotoskatter i Digitalarkivet.
Severin Malmin (1867-1947) er kjent for å være en av de første amatørfotografene i Haugesund som skaffet seg kamera kun til privat bruk. (Risa, 2004, s. 21). Kameraet eksisterer fremdeles, og eies av barnebarnet Per Christian Malmin. Det er også en liten kuriositet at kameraet ble laget i Haugesund, og er et såkalt Karmos Kamera. Det var fotograf Ole Olvik som stod for produksjonen av fotoapparatet.
Malmin var utdannet adjunkt, og i tidsperioden mellom 1899 og 1937 arbeidet han som lektor og overlærer ved Den høiere skole i Haugesund, nåværende Skeisvang videregående skole. Han var gift med Andrea, f. Berglund, og de fikk barna Astrid, Andreas og Christian. Naturlig nok var det dem han fotograferte hyppigst. Vi kjenner også igjen venner av familien på flere bilder, men en del av personene er ukjente for oss i dag. Ved hjelp av Severins barnebarn, søsknene Per Christian og Astrid Malmins arbeid med registrering av fotografiene, vet vi likevel mye om arkivet.
Bildene hans bidrar først og fremst til å formidle glimt fra livet til haugesundsfamilie fra slutten av 1800-tallet til omtrent 1920. Severin Malmin må også ha hatt sitt «fotoøye» på sildefisket langs hauglandskysten i årene etter 1900. Tidspunktet er en brytningstid mellom seil og damp, og dette dokumenterer Malmin i sine fotografier.
Familieturer
Foruten fotodokumentasjonen fra haugesundsområdet, inneholder arkivet flere fotografier fra familiens reiser til Øystese på slutten av 1800-tallet. De gikk lange og strabasiøse turer til støler som lå under gårdene i bygda. Fotografiene illustrerer turistenes interesse for stølslivet på 1800-tallet. De sier også mye om hvordan byfolk opplevde landbruk, byggetradisjoner, klesdrakter og landsens tradisjoner. Navn på stølene som er avbildet i arkivet, er Sotabotnen, Kjosås, og Kvannvik. Dette er steder hvor Den norske turistforening i dag har sine ruter. Det er imidlertid hans store interesse for treplantingssaken som viser aller best igjen i Haugesund.
Malmins store innsats for skogplantingssaken
Amatørfotograf Severin Malmin hadde et blikk for å fotografere bilder som kunne gi: «størst mulig glede og hygge for befolkningen i Haugesund og dens omegn». Dette sitatet er hentet fra formålet for Haugesund og Omegns Treplantingsselskap, og kan passe som introduksjon til den følgende omtalen av fotosamlingen etter ham. Bildene dokumenterer blant annet hans store interesse for treplantingssaken.
Foruten yrkes- og familieliv, har skogplantingssaken fylt en såpass stor del av hans interesse at han i 1902 kjøpte et stykke jord kalt Ramsdalen øst i Haugesund. Den gang lå eiendommen i Haugesunds nabokommune, Skåre. I 1917 flyttet han permanent til Ramsdalen hvor han bygget eget hus for familien. Det var nok en overgang for både voksne og barn å flytte fra byen og til det som da var langt ute på landet med dårlig veiforbindelse og få naboer. Ramsdalsprosjektet må ha vært en sterk drivkraft hos ham. Man kan undre seg over hvordan en lektor ved Den høiere skole kunne finne på å kjøpe et utmarksområde, og bruke det meste av sin fritid på å dyrke jorden. Vi lar ham svare med hans egne ord, som er nedskrevet av barnebarnet Astrid Hildur Malmin: «Synes at arbeidet og de landlige sysler skaffer god helbred, godt humør, og et lyst syn paa livet i det hele taget». (Malmin, 2017, s. 21)
Arkafjellet eller «Orkjå»
Eiendommen omfattet deler av Arkafjellet, eller «Orkjå» som det heter på dialekt. Da Malmin kjøpte eiendommen, var Arkafjellet snaufjell med lyng som den dominerende plantearten. Dette er godt dokumentert i fotoarkivet, og bildet over viser hvor snaut det var. Vi ser Andrea og Severin som sammen med ukjent person på et lyngkledt Arkafjell ser ut mot Haugesund og havet. Haraldsstøtta kan skimtes med sin karakteristiske form. Her kunne han plante skog, eller «kle fjellet».
Raskt etter kjøpet av Ramsdalen startet han beplantning av «Orkjå». Malmin foreviget at skoleelever bidro i arbeidet. Første plantedag var mai 1903, en dag som startet med et tynt lag snø. Fotografiet nedenfor fra denne dagen viser elevene samlet på verandaen på Malmins nybygde hytte. Planting ble det likevel etter en kopp varm sjokolade og ferske boller. Snøen forsvant nok raskt i maiværet. Kanskje vil en og annen haugesunder kjenne igjen slektninger eller bekjente på bildene?
Fotografiene fra Ramsdalen for øvrig viser arbeidet med, og utviklingen av eiendommen. Severin Malmin var nemlig også interessert i hagebruk. Han plantet og foredlet roser og andre hagevekster, og «her omformet han et lyngheiområde til en parklignende hage som det gikk gjetord om og som folk vandret til for å se». (Malmin, 2017, s. 20)
Hedres i Haugesund
Interessen for skogplantingssaken viser også igjen i Malmins engasjement i Haugesund og Omegns Treplantingsselskap. I nesten 40 år var han medlem av styret, og formann fra 1929 til 1937. Han blir betraktet som en av skogens pionerer i Haugesund. (Tuastad & Sørhus, 1961, s. 112) I siste halvdel av 1800-tallet vokste interessen for skogreisingssaken i Norge. Det å gjenreise skogen som forsvant i de foregående hundreårene på grunn av det store behovet for trevirke, slo virkelig rot i befolkningen. Det var særlig langs den treløse kyststripen at engasjementet var størst. Idealet for mange var skogkledd natur fremfor det nakne, lyngkledde landskapet. Tidsperioden representerer også begynnelsen på fenomenet å gå tur i skog og mark kun for turens og naturopplevelsens skyld. Den norske turistforening gjenspeiler dette med stiftelsen av foreningen i 1868. På denne tiden var turgåing en fritidssyssel som gjaldt en mindre del av befolkningen, først og fremst borgerskapet i byene.
Byen Haugesund, som for over hundre år siden var omgitt av nakne åser og fjell, ærer det arbeidet Severin Malmin la ned for skogreisningssaken med veien som er oppkalt etter ham. Veien fører frem til Ramsdalen og Arkafjellet som han sørget for å kle med skog.
Av Hanne Karin Sandvik. Hun er utdannet papirkonservator og er ansatt som rådgiver i seksjon for depot ved Statsarkivet i Stavanger.
Fotoarkivet etter Severin Malmin (1867-1949)
Fotosarkivet etter Severin Malmin med privatarkivnummer 157 ble avlevert til Statsarkivet i Stavanger i 1998.
En forespørsel om de første spor etter planting av sitkagran i Norge gjorde dette fotoarkivet aktuell for digitalisering.
Fotoarkivet består av 388 negativer, de fleste som glassplater og noen få på plast.
Her finner du altså digitalisert totalt 388 fotografier, de fleste fra Haugesund og Rogaland ellers, men også 104 fra Hordaland og 64 ukjente. Kjenner du igjen personene eller stedene som er avbildet på de ukjente fotografiene?
Kilder og litteratur:
Severin Malmins fotoarkiv i arkivportalen
Astrid Hildur Malmin: «Enn om vi kledde fjellet? Ramsdalen og Severin Malmin», s.20 (Upublisert manuskript fra 2017)
Nils Henrik Tuastad og Jakob Sørhus: «Haraldsvang» i Årbok for Karmsund, Haugesund museum, Årshefte 1956-1960, utgitt av Museums- og Historielaget for Haugesund og bygdene i 1961. (spesielt s. 112)
Lisabet Risa: «Haugesund og den lokale fotografhistoria – to 150-års jubilantar» i Årbok for Karmsund 2003-2004 Haugesund 150 år, (spesielt s. 20)