Et skattkammer for kunstinteresserte

Glimt fra skolens historie

Tidligere i år feiret vi 200-årsjubileet for opprettelsen av Tegneskolen, i nyere tid kjent som Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo.  

Skolen ble opprettet ved kongelig resolusjon av 10. oktober 1818 – først som Den midlertidige offentlige Tegneskole. I 1822 ble ordningen permanent, og skolen fikk navnet Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania. Gjennom sine første fem desennier, frem til 1869, var den organisert som akademi. Etter at akademiordningen ble opphevet i 1869, ble skolen en elementær tegneskole for håndverkere og fikk hete Den kongelige Tegneskole. Etter hvert ble det flere små og store endringer – både i skolens navn, organisasjon og undervisningstilbud. Fra 1870 åpnet den for kvinnelige elever, og i 1884 ble akademiordningen delvis gjeninnført. Skolen tilbød utdanning innen håndverk og kunstindustri for begynnende og viderekomne elever, samt for lærere og lærerinner i tegning.

Fagutdanningen i Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), som skolen het etter 1911, ble stadig mer utbygget, og i årene før 2. verdenskrig ble det opprettet flere fagklasser som etter hvert ble erstattet med fagavdelinger. Fagavdelingene ble med tiden omgjort til institutter og gruppert i tre avdelinger – for kunstfag, designfag og fellesfag. I 1977 fikk SHKS selvstyre, og i 1980 ble den tilkjent høgskolestatus. I 1996 ble SHKS nedlagt ved sammenslåing med fire andre kunstskoler (Statens kunstakademi, Statens teaterhøgskole, Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole) til en ny høyskole – Kunsthøgskolen i Oslo.

Arkivet etter Statens håndverks- og kunstindustriskole er en innholdsrik kilde til opplysninger om skolen, mennesker knyttet til skolen, undervisningen som skolen har gitt og utviklingen den hadde over tid. Tegneskolen, senere SHKS, var ikke bare en undervisningsinstitusjon, men også et viktig sentrum for det som gjaldt kunst og håndverk i Norge.

Allerede for 100 år siden la man merke til skolens arkiv som «et overvældende rikt stof (...) av stor kunst- og kulturhistorisk interesse», slik Anders Krogvig uttrykte det i forordet til sitt festskrift ved skolens 100-årsjubileum. Arkivet skulle da bli «ordnet og gjort tilgjængelig for den kunsthistoriske forskning». Men SHKS fortsatte sitt virke i nesten 78 år til, før den i 1996 opphørte som egen institusjon. Arkivet ble gjennom disse årene enda mer omfattende og viktig for alle som vil studere norsk kunst-, håndverks- og kulturhistorie.

I dag består arkivet av 16 arkivdeler. To av dem inneholder materiale vedrørende skolen generelt. Materialet som hørte til den enkelte klasse/fagavdeling/institutt utgjør de resterende 14 arkivdeler. Disse forsøker – i den grad det overhode er mulig – å gjenspeile faginndelingen skolen i sin tid hadde.

Rådgiver for departementet og undervisningsinstitusjon

Forhandlings- og møteprotokoller bevart etter skolen, samt korrespondanse- og sakarkiv gir informasjon om skolens organisasjon, funksjoner og kontakt med omverden – på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. En kan for eksempel se Tegneskolen som en slags rådgiver i spørsmål om kirkebygg i Norge på midten av 1800-tallet, eller som arrangør av utdanningstilbud som sommerkurset «Design Education» i 1952, med amerikanske professorer fra Institute of Design i Chicago, eller som deltaker i internasjonale (og spesielt nordiske) prosjekter, konferanser og samarbeidsmøter på forskjellige tidspunkter på 1900-tallet.

Elevene og deres arbeid

I arkivet finner vi dessuten spor etter mennesker som ble formet av skolen og mennesker som skolen ble formet av.

For en som er interessert i skolens elever, vil materiale i seriene der signaturen starter med bokstav F være særskilt relevant. Slike serier finner vi i nesten alle arkivets deler. I arkivdelene 01 og 02 vil det først og fremst dreie seg om generelle og administrative opplysninger vedrørende den enkeltes studieforhold. Det er der vi finner bl.a. innskrivningsprotokoller. I de øvrige arkivdelene vil en imidlertid ofte finne elevarbeider, i tillegg til annen dokumentasjon om elevenes tilknytning til den enkelte klasse/fagavdeling/institutt.

Spor etter elevenes mange ulike aktiviteter finner vi ellers forskjellige andre steder i arkivet – som for eksempel skoleaviser eller materiale vedrørende julesalget, hvor en kunne kjøpe julegaver laget av skolens elever. Inntektene fra julesalget – «den uhøitideligste kvalitetsmesse for kunsthåndverk i byen», slik rektor Håkon Stenstadvold skrev i en av invitasjonene – var ment som bidrag til elevenes studiereise, bl.a. til Italia. Salget var en årlig begivenhet fra slutten av 1950-tallet til 1985.

Undervisningsmateriell og hjelpemidler

I seriene der betegnelsen begynner med bokstav G, finner vi materiale knyttet til undervisningen gitt ved skolen. Det er bl.a. eksempler på både innkjøpte og selvproduserte hjelpemidler brukt til undervisning.

I noen arkivdeler, som for eksempel i arkivdel 12 – Institutt for tegning, vil den enkelte lærers teoretiske og praktiske verksted og verktøy til undervisning komme tydelig frem gjennom materiale samlet i separate serier, slik som seriene I-M med henholdsvis materiale etter lærere som Wilhelm Holter, Kåre Jonsborg, Hans Normann Dahl, Carl von Hanno og Kari Liv Brundin Torjussen.

Adgang til arkivmaterialet

Materiale som er eldre enn 60 år er som regel tilgjengelig for utlån til vår lesesal. Eventuelle begrensinger gjelder kun av hensyn til materialets fysiske tilstand. Noe av materialet er skjørt, noe kan være vanskelig å få til lesesalen uten å utsette det for slitasje og skader. Vi råder derfor til å ta kontakt med vårt depot i god tid før et planlagt lesesalsbesøk.

Arkivet inneholder en god del fotografisk og annet materiale som faller under definisjonen åndsverk. Åndsverklovens bestemmelser alene er normalt ikke til hinder for tilgang til slikt materiale i Arkivverkets lokaler, i den grad materialets fysiske tilstand tillater dette. Brukere må imidlertid være oppmerksom på sitt ansvar ved en eventuell videreformidling av materialet de ha fått adgang til. En slik videreformidling må ikke stride med bestemmelser i det opphavsrettslige regelverket.

Adgang til nyere arkivsaker kan være begrenset av hensyn til personvern. I henhold til forvaltningsloven § 13, første ledd nr. 1, har vi taushetsplikt for opplysninger om personlige forhold. For materialet som inneholder slike opplysninger må et eventuelt partsinnsyn eller forskeradgang vurderes.

Av Jolanta Akre, arkivar i seksjon for depot i Arkivverket, med Statsarkivet i Oslo som arbeidsted.