Forelsket i presten

Det har vært mange prester i de ulike bygdene gjennom historien. De fleste av dem etterlater seg arkiv som forteller om deres virke som statlig embetsmann, og også mye om menneskene i menighetene deres. Om prestene selv og deres privatliv finnes det svært lite informasjon, med unntak av det de har skrevet om seg selv i kallsboken. Det finnes jo unntak fra de fleste regler og slik er det også i dette tilfellet.

Presten var som kjent en autoritetsperson i bygdene i tidligere tider. Det var nok derfor ganske sikkert en del unge damer som kunne tenke seg å ende opp som prestefrue, selv om vi vet lite om dette ut fra historiske kilder. En ugift prest i en vestlandsbygd gjorde i første halvdel av 1900-tallet et uutslettelig inntrykk på en ugift, kvinne i 30–40-års alderen.

Romantiske brev

I løpet av flere år sendte den aktuelle damen brev etter brev til presten. I disse lovpriste hun både hans utseende, stemme og det meste ellers. Det ser ut til at umiddelbart etter at presten har besøkt kirken på stedet har hun satt seg til å skrive brev eller kort til ham.

Hun nøyde seg ikke med å skrive vanlige brev. Hun sendte også en mengde utklipp fra aviser og magasiner, postkort, glansbilder og lignende.

Felles for alle utklippene er at de har et «romantisk» innhold, tegning av brudepar, mann som ser en kvinne dypt inn i øynene og par som holder hverandre i hendene.

På disse utklippene har hun skrevet små dikt og påskrifter om presten og henne selv og deres mulige, felles fremtid. På en tegning av et brudepar skrev hun blant annet: «Kom lat oss møte hverandre som disse i ærlighet og renhet. Ingen sorger trykker oss naar vi to er et. Din brud venter paa sin brudgom. Din brud lenkter saa etter dig du ve(d) t himlen har dig mig skjenket».

Det var ikke bare etter at presten hadde vært på stedet og holdt gudstjeneste han fikk brev fra den giftesyke damen. Hun sendte også brev der hun viste til at det var så lenge siden hun hadde sett ham: «du kan selv tenke dig hvilken glæde det er at se dig etter saa langt fravær».

Selv når han har utført kirkelige handlinger har det gledet henne i den grad at han fikk skriftlige tilbakemeldinger: «Tak for søndag, og tak for i gaar da jeg fik den glæde at modta brød og vin av din haand». 

Arkivverdig?

På et av utklippene er det en påskrift om at han ikke skal la noen andre lese brevene hun har skrevet. Med dette i bakhodet kan man lure på hvorfor presten ikke bare tok vare på all korrespondansen fra den amorøse kvinnen, men også lot det bli liggende i embetsarkivet sitt.

Det kan finnes flere forklaringer på dette. En kan være at han var smigret, men da burde han kanskje tatt med seg brevene som sine private eiendeler da han forlot prestegjeldet.

Det som imidlertid er helt sikkert er at det ikke ble et par av disse to. Bevisene på hennes store kjærlighet til presten, er imidlertid bevart i et av prestearkivene i Statsarkivet i Bergen.

Om disse brevene egentlig skulle vært bevart i et offentlig embetsarkiv er et helt annet spørsmål, men slik ble det. Av hensyn til de etterlatte etter begge disse to, er materialet sperret for innsyn i del år ennå.

Av historiker og arkivar Marianne Herfindal Johannessen.

Artikkelen sto på trykk i Bergens Tidende 11. feb. 2017