Kampen mot tuberkulosen
Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen ble stiftet i 1910 på initiativ fra Den norske lægeforening. Målet var å samle og organisere arbeidet mot tuberkulose, som var datidens største folkesykdom. Arbeidet skulle sentreres rundt hygienisk opplysning, sykepleie og reisning av pleiehjem.
Tuberkulose
Tuberkulose, infeksjon forårsaket av tuberkelbakterien, Mycobacterium tuberculosis, som ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882.
Tuberkulose kan være lokalisert til forskjellige organer, men angriper oftest lungene.
Kilde: Store Norske Leksikon
Overlege Klaus Hanssen ble foreningens første formann. Hans sluttappell på det konstituerende møte lød:
Ett vet vi – vi må lære å løfte i flokk, gjør vi det er seieren sikker, enten vi er rike eller fattige. Det kan ta kortere eller lengere tid, men frem skal vi. Om vi holder sammen, skal vårt folk praktisk talt en gang bli fri fra tuberkulosen.
Fra tuberkulose til folkehelse
I årene frem til 2. verdenskrig spilte foreningen en ledende rolle i tuberkulosearbeidet i Norge. Etter hvert som tuberkulosen gikk tilbake, ble hovedformålet å bedre folkehelsen gjennom forskning, opplysning og praktiske tiltak. Nye fanesaker var spesielt eldreomsorg og bekjempelse av hjerte- og karsykdommer.
I 1963 endret foreningen navn til Nasjonalforeningen for folkehelsen.
I 2010 feiret Nasjonalforeningen sitt 100-årsjubileum med målsetning om at færre skal bli rammet av alvorlig sykdom og at flere skal få et godt liv med god helse.
Reisesøstrene
I 1913 startet ordningen med ”hygieniske vandrelærerinner”, som skulle drive forebyggende arbeid gjennom opplysningsvirksomhet. Reisesøstrene, som de også ble kalt, holdt foredrag og besøkte folk hjemme. De hadde hele Norge som arbeidsområde, men med hovedvekt på fiskeridistriktene i Nord-Norge.
”Foreningen skylder de søstre som til dels i årevis har ofret seg for dette omflakkende, anstrengende og oppslitende arbeide megen takk,” skrev Birger Øverland, Nasjonalforeningens sekretær fram til 1941.
I arkivet etter Nasjonalforeningen finnes dagbøkene til noen av reisesøstrene som reiste landet rundt. En av dem var søster Dikka Bruu.
I dagbøkene hennes får vi innblikk i livet som ”hygienisk emissær”. Hun skriver blant annet om hjemmebesøk, foredrag hun har holdt og mennesker hun har møtt. Hun har også limt inn avisannonser og bilder fra sine reiser landet rundt.
Instruks for Nationalforeningens hygieniske vandrelærere
Arkivet etter Nasjonalforeningen
Arkivet var ferdig ordnet sommeren 2002. Hovedmengden av materialet strekker seg fra stiftelsesåret 1910 fram til 1980. Arkivet består av møtebøker/protokoller, kopibøker og et omfattende sakarkiv. Det er lagt vekt å opprettholde den orden som ble skapt i det daglige arkivarbeidet i foreningen.
Kilder
Erichsen, Rolv Werner. Streif fra Nasjonalforeningens 50-årige historie. Oslo 1960.