Nord-Norge i 1814 - avskåret fra Eidsvoll
I 1814 gjorde de lange avstandene at Nord-Norge ikke ble representert på Eidsvoll. Valg ble holdt, men alt skjedde for sent til at noen fra nord kunne være med i Riksforsamlingen.
Under de dramatiske begivenhetene i 1814 var hele den nordlige landsdelen på konstant etterskudd med hensyn til informasjon om hva som foregikk i det politiske Norge. De lange avstandene og en besværlig postgang gjorde at man fikk viktige nyheter først uker, eller måneder, etter selve hendelsene. Da det skulle holdes valg over hele landet til en grunnlovgivende forsamling, fikk avstanden avgjørende betydning for Nord-Norge. Kunngjøringene nådde fram til Nordland, Troms og Finnmark for sent til at noen herfra kunne delta på Eidsvoll.
Valgene i Nord-Norge
Nasjonale valg på rekordtid
Ved Kielfreden 14. januar 1814 ble Norge avhendet som krigspant til Sverige, som del av oppgjøret etter Napoleonskrigene. Men Norge nektet å godta danskekongens handling som gyldig, og prins og tronarving Christian Frederik stilte seg i spissen for en norsk selvstendighetsreisning. Sammen med framstående menn besluttet han den 16. februar å skrive ut landsdekkende valg til en grunnlovgivende forsamling. Det hele måtte skje raskt, før den svenske tronarvingen gjorde krav på byttet sitt. Riksforsamlingens åpning ble fastsatt til 10. april.
Kunngjøringer og instrukser om selvstendighet og valg gikk ut fra Kristiania tre dager senere. Første valgrunde skulle skje i kirkene, ved en høytidelighet kalt bededagsgudstjeneste, og med prestene som valgledere. Hver menighet skulle velge to valgmenn. I neste runde skulle alle valgmenn innen samme amt (fylke) møtes for å velge tre representanter til Eidsvoll seg i mellom. Befalinger og framgangsmåte for valgmannsvalgene ble sendt biskopene, som skulle informere sogneprestene i sitt stift. Befaling om representantvalget gikk til amtmennene, som skulle fastsette tid og sted for dette valget og kalle valgmennene sammen.
Meddelelsene ble raskt spredt over store deler av Østlandet. Alt 25. februar holdt prester i en rekke kirker her bededagsgudstjenester, og deretter ser vi en ”bølge” av valg spre seg over resten av Sør-Norge. Jo lenger vekk fra Kristiania, jo senere valg - slik er bildet som danner seg. Nordre Bergenhus (dagens Sogn og Fjordane) og Romsdal amt holdt representantvalg så sent som 30. mars, bare ti dager før forhandlingene startet på Eidsvoll. Det var likevel tidsnok til at de som var valgt, rakk fram i tide. Annerledes ble historien for Nord-Norge.
Lange avstander, og menn opptatt på fiske
Flere forhold gjorde at valgene i Nord-Norge fikk et annet forløp enn valgene i sør. De lange avstandene og storm på kysten gjorde at posten som fraktet befaling og instruks om valg, først nådde fram til Nordland den 20. mars. Samme postrute var framme hos amtmannen i Finmarken (dagens Troms og Finnmark) 14. april. Her skulle man altså gå i gang med å planlegge valg fire dager etter at Riksforsamlingen var trådt sammen!
Men selv om befalingene omsider kom fram, var det noe ganske annet å avvikle valg i Nord-Norge på vårparten, enn det hadde vært i sør. I nord var mennene opptatt på Lofotfisket. Dermed var de langt vekk hjemmefra, og siden lokalvalgene måtte skje i kirken der man hørte til, kunne ikke valg holdes før mennene var hjemme igjen fra fisket.
Orientering til Christian Frederik, og til prostene i nord
Biskopen for Nord-Norge, Matthias Bonsach Krogh, befant seg sør i Trondheim da prinsens kunngjøringer kom, og mottok dem der alt 8. mars. Det var han som skulle gi prestene i nord beskjed om å avvikle lokale valg. Ut fra sin kjennskap til landsdelen - han var selv oppvokst i Vesterålen og Lofoten - skrev Krogh straks til Christian Frederik at valg i nord ville blir forsinket på grunn av vinterfisket. Mennene ville ikke være tilbake før sist i april, og først deretter kunne kirkevalg avvikles. Biskopen tvilte derfor på at man ville rekke fram til Eidsvoll 10. april.
Befalingene om å holde valg var like fullt de samme for nord som for sør. Biskop Krogh skrev derfor også til prostene i nord om at sogneprestene skulle kalle inn til bededagsgudstjenester.
Nordlands amt: ikke representantvalg
Amtmann Elster i Nordland fikk prinsens instruks om å kalle inn til representantvalg sist i mars. Da skrev også han et brev til Christian Frederik, med samme konklusjon som biskopen: representanter fra nord vil ikke nå Eidsvoll i tide. Selv kunne Elster heller ikke kalle inn til representantvalg foreløpig, skrev han, for ingen valgmenn var valgt, og han visste ikke når kirkevalg kunne holdes. Elster skyldte på at biskopen var i Trondheim, og informasjon til prestene var ikke kommet fram til dem.
Lokale valg kom etter hvert like fullt i gang også i Nord-Norge. Tidsforskyvningen i forhold til Sør-Norge er slående: første bededagsgudstjeneste i Nordlands amt fant sted 29. april - i Bodø (Bodin), Saltdal og Skjerstad menigheter. Siste gudstjeneste med valgmannsvalg i Nordland ble holdt så sent som 1. juli 1814, i Ofoten.
Amtmann Elster fikk aldri kalt valgmennene fra Nordland inn til representantvalg. Kunngjøringene om at Riksforsamlingen var avsluttet og Grunnloven vedtatt, kom fram før han kom så langt. Nordlands amt ble dermed det eneste amt i Norge som ikke valgte representanter til Eidsvoll i 1814.
Finmarkens amt: representantvalg - til Norges første storting
Amtmann Fredrik Wedel Jarlsberg i Alta grep saken helt annerledes an enn kollegaen i Bodø. Til tross for samme omstendigheter som i Nordland, og mye senere utgangspunkt, gikk Wedel Jarlsberg straks i gang med å planlegge valget av eidsvollsrepresentanter fra Finmarkens amt. Lokale valg i kirkene var ikke holdt her heller da befalingen om å velge representanter kom, men befaling var befaling, og vi skal huske at det ikke var bestemt på forhånd hvor lenge forhandlingene på Eidsvoll skulle vare.
14. mai sendte Wedel Jarlsberg brev både til prins Christian Frederik og til prestene i amtet. Valgmenn fra samtlige menigheter skulle møtes i ”Tromsøe Kjøpstad” fra 24. juli til 1. august, og valget av representanter skulle foregå den 1. august.
Tromsø, 1. august 1814: Norges første valg av stortingsmenn
Valgmannsvalg i kirkene i Finmarkens amt kom i gang senere enn i Nordland, og første bededagsgudstjeneste ble holdt 13. mai 1814, i Vadsø. Siste valg skjedde så sent som 17. juli, i Bjarkøy. Omtrent samtidig kom posten fram til Tromsø med kunngjøringer om at Grunnloven var vedtatt, og Christian Frederik valgt til konge. Da var valgmennene fra amtet alt underveis til Tromsø for å velge representanter til Eidsvoll…
Hva skulle amtmannen gjøre? Til alt hell hadde den samme postgangen også brakt kunngjøring om at landets første storting skulle holdes i februar 1815. Amtmannen besluttet derfor rådsnart at i stedet for å velge representanter til Eidsvoll, skulle de frammøtte valgmennene velge representanter til dette stortinget.
Ved valget i Tromsø den 1. august ble følgende tre menn valgt som stortingsrepresentanter for Finmarkens amt: sogneprest i Hammerfest Niels Drejer, distriktssjef for kystvernet og handelsmann Lorenz Peter Jessen fra Tranøy i Senja, og gårdbruker Henrich Larsen Schjerret (Skjæret) fra Balsfjord i Troms. De tre er Norges først valgte stortingsmenn.
