ENG
Oslo havn 1798, skip

Handel på 1700-tallet

En av de største endringene som skjedde gjennom 1700-tallet var økt handel – både innenriks, mellom land i samme region og globalt.

Handelen på 1700-tallet øker
En av de største endringene som skjedde gjennom 1700-tallet var økt handel – både innenriks, mellom land i samme region og globalt. Veksten i handelen medførte at produsenter hadde mulighet til å nå flere og større markeder. Slik kunne de selge mer og få større fortjeneste. For forbrukere betydde den økte handelen at flere varer ble tilgjengelig, og også at varene ble tilgjengelig i større mengder. Økningen i tilbud innebar større konkurranse, og i mange tilfeller lavere priser.

Eksporten
For Norge var trelast, fiskevarer, metaller og skinn og lær de største eksportvarene. Mengdene som ble eksportert av disse økte gjennom 1700-tallet. Prisene internasjonalt svingte gjennom århundret. Generelt var prisene høye når det var kriger i Europa og verden som hindret handelen. I fredsår når konkurransen var større var prisene lavere.

Norsk økonomi og nøytralitetspolitikk
Nettopp prisforskjellen i krigs- og fredsår spilte en viktig rolle for den norske økonomien. Årsaken var at Danmark-Norge førte en nøytralitetspolitikk, det betyr at de forholdt seg nøytrale i kriger. Nøytraliteten gjorde det mulig for danske og norske skip å handle også med krigførende stater. Norske handelsmenn fikk dermed stor fortjeneste på varene som ble solgt i utenlandske marked i krigsår. I tillegg tjente de godt på å transportere varer for krigførende land, også fordi prisen på frakt var høye i krigsår.

Importen
Til Norge kom det også flere varer og utvalget ble større. Korn var den viktigste innførselsvaren til alle havnene. Dette fordi norske gårder ikke klarte å produsere nok til å dekke landets eget behov. Gjennom 1700-tallet økte også innførselen av korn. Dette var dels fordi befolkningen økte, men og fordi flere gikk delvis bort fra gårdsdrift. I stedet produserte de andre varer som de solgte til markedet.

Halvfabrikerte varer
Andre varer som ble innført var halvfabrikata. Dette var gjerne innsatsvarer som var nødvendig i annen produksjon. Eksempler på slike varer var salt som gikk til salting av fisk for eksport, alun som bl.a. ble brukt i farving av tekstiler og garving av lær, samt lin- og hampfiber som ble brukt bl.a. til seil, klær og til og med tetting av hus og båter. Ferdige varer som tekstiler, knapper, parfyme og annet kom også i stadig økende mengder. Det samme gjaldt varer fra oversjøiske steder som tobakk, sukker, kaffe og ulike krydder.

Strenge tollover og smugling
Ser man på innførselen av varer i tollarkivene er det likevel tydelig at toppen synes å ha vært i midten av århundret. Det er i mange tilfeller en klar nedgang i siste halvdel. Dette forklares trolig av at det på 1760 og 1770-tallet ble innført strenge tollover som hadde som hensikt å begrense import av ferdig varer fra utlandet. Selv om innførselen sank kraftig, er det likevel trolig at det ikke kom mindre av slike varer til Norge. De kom da ulovlig- som smuglede varer. Dette støttes av samtidige kilder som både forteller om økende forbruk av importvarer i stadig flere samfunnsgrupper, og at smugling var svært utbredt.

1.
Med egne ord beskriv hvordan Oslo havn på slutten av 1700-tallet var synlig preget av handel.

Hvilke bygg, gjenstander eller annet tror du signaliserte for besøkende og de lokale at handel var viktig for byen? Ta en vandring i Oslo Havn 1798 og se om du finner svarene her.
 

2. Ved hjelp av Google street view eller tilsvarende kartfunksjoner, beskriv med egne ord hvordan Oslo havn ser ut i dag?
Hva er likt og hva er ulikt fra slutten av 1700-tallet? 

Søk på gatenavnene under. Dette er gatenavn du finner igjen i 3D versjonen av Oslo havn 1798

  • Fred Olsens gate
  • Tolbudgata
  • Strandgata
     

3.
Hvilken type varer passerte Oslo havn på slutten av 1700-tallet? 

Bruk tollistene for Oslo (Christiania). Trykk på knappen der det står "Tollstedenes varer" og velg så Christiania. Det er selvsagt lov å velge en annen havn om du heller vil det. 

a. Velg 10-20 varer både av typen du kjenner igjen og varer med merkelige navn du aldri har hørt om.

Varer du ikke har hørt om før kan du søke opp på nett, eller velg lenken du finner helt til venstre for noen av varene på skjemaet. 

b. I dag bruker man benevnelser som centimeter, meter, kilo og gram når man vil forklare hvor stort eller tung en vare er.
Men på 1700-tallet hadde de andre måleenheter. Se om du på nett kan finne ut hva følgende enheter er i dagens? 

Hvor langt var en alen?

Hvor mye var en fot?

Hva er en tylft?

Finn også ut hva en skilling og en riksdal er for noe.