Silhuetter og opplysningstid

Silhuetter og opplysningstiden

Hva er en silhuett?
Silhuetter, altså svarte profiler på lys bakgrunn, var 1700- og tidlig 1800-tallets «foto». De var raske å lage, og man trengte ikke noen særlige kunstneriske evner eller ferdigheter. I motsetning til malte portretter kunne silhuettene lages av hvem som helst. De kunne også være små slik at man kunne ta med seg bilder av sine kjære om man var på reise eller langt borte fra hverandre.

Ny oppfinnelse
I siste halvdel av 1700-tallet og de første tiårene av 1800-tallet fikk man hjelpemidler som gjorde det enklere og raskere å lage silhuetter. Redskapene var enkle – en ramme med glass som ble festet til en stol, og en lyskilde. Se bildet over. Mellom glassruten og lyskilden plasserte man personen, i profil. På arket som var festet til glassruten så man da profilen til personen. Profilen var rask og enkel å streke opp med blyant.

Etterpå fylte man inn profilen med svart blekk eller maling, og klippet den ut med en god, spiss saks. Denne ble så limt på en lys bakgrunn.

Opplysningstiden
Redskapene som gjorde silhuettene raske og enkle å lage bygget på kunnskaper om lys, perspektiv og symmetri. Dette var kunnskaper som sammen med andre vitenskapelige fremskritt ble spredd i Europa på 1600- og 1700-tallet. På grunn av utviklingen og spredningen av kunnskap kalles denne perioden for Opplysningstiden.

Da kameraet kom
Mange tegnet eller malte også bakgrunner eller klær til silhuettene. Slik ble de satt inn i mer fargerike og detaljerte omgivelser. Dette var likevel ikke nok til at de overlevde inn i moderne tid. Silhuetter gikk av moten da kameraet kom rundt 1840-tallet. Den svarte profilen klarte ikke konkurrere med detaljene i fotografiet.