Hva er en historisk kilde?

Om du tenker på historien som et stort puslespill, så er brikkene i puslespillet små glimt av fortiden. Problemet er at mange av disse brikkene mangler. For å få et så tydelig bilde som mulig, må vi derfor samle sammen så mange brikker vi kan. Disse brikkene / fragmentene kan være alt fra bilder, film, lydbånd, brev (private og offentlige), aviser og plakater. Selv små frimerker og mynter kan fortelle oss om fortiden. Disse fragmentene kaller vi for kilder – primærkilder.

Læreboken du bruker i klassen og læringsressursene du finner på denne siden, er alle bygget på primærkilder. Sammen forteller de en historie om en fortid vi ønsker å lære mer om. Læreboken og læringsressursene blir da sekundærkilder.

Beretninger og levninger

Beretning kommer av det gamle uttrykket å berette, altså å fortelle noe.
Alle kilder kan leses som en beretning. De forteller deg hva som skjedde.

På lik linje med kilder så deles beretninger opp i primær og sekundær.

• Førstehåndsberetning eller øyevitneskildring er opplysninger gitt av en person som selv har vært til stede ved en hendelse. En slik beretning inneholder personens egne iakttagelser, fortalt ved egne ord, bilder, film eller lignende.
• En andrehåndsberetning er en gjenfortelling av en hendelse, den er gjengitt på grunnlag av noe andre har opplevd og fortalt om.

Her er et eksempel:

På vei til skolen klarer du å kjøre sykkelen din rett inn i en bil. Du forteller om denne hendelsen til vennene dine på skolen samme morgen. Din historie er da en førstehåndsberetning. Senere på dagen forteller vennene dine til de andre i klassen om uhellet ditt. Deres historie er da en andrehåndsberetning. De har ikke selv opplevd hendelsen, men forteller den videre slik de husker at du fortalte det. Ikke umulig så har de lagt til et par effekter om totalskadd sykkel og blod som sprutet.

• Hvilken tror du er den mest troverdige av historiene? Førstehåndsberetningen du fortalte, eller andrehåndsberetningen som vennene dine fortalte videre?

En kilde kan også være en levning som forteller noe mer enn hva som står skrevet med ord; Da du kjørte inn i bilen med sykkelen din, måtte du fylle ut en ulykkesforklaring. Du brukte penn, men det regnet så skriften flyter litt. Du var i tillegg ganske skjelven så du klarte ikke å skrive like tydelig som du ellers ville ha gjort. Kanskje hadde du skadet hånden din litt også?

Når jeg senere studerer kilden så kan jeg se at denne dagen regnet det (for blekket flyter litt), det kan jo kanskje forklare hvorfor du ikke klarte å bremse i tide? Du har kanskje skadet deg eller så skjelver du på grunn av sjokket (for skriften din virker utydelig og skjelven). Dette er levninger jeg kan tyde ut i fra kilden du har vært med på å lage. 

Å tolke en kilde

Over så tolket jeg ulykkesforklaringen din. Jeg var ikke til stede, men ved å studere primærkilden, så gjør jeg meg opp en mening om hva som har skjedd denne dagen. Slik jobber alle historikere når de skal gjenfortelle fortiden. Men her er det viktig å huske at kilder kan tolkes forskjellig. Det som forrige generasjon tolket, blir ofte sett på som feiltolkning av neste generasjon. Kanskje nettopp du ville tolket det du har lest i pensumboken din på en annen måte om du hadde hatt tilgang til de samme kildene? Eller kanskje du til og med hadde valgt å legge fokus på et annet emne?