Vi manglet alt
I kjølvannet av krigen kom mangel på mat, klær og medisiner. Ved hjelp av foto som kilde får du i denne oppgaven kjennskap til hvor vanskelig det faktisk var å skaffe det aller nødvendigste i hverdagen.
Med krigen kom mangelen på alt
Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940, begynte en ny hverdag for folk flest. I kjølvannet av krigen kom mangel på mat, klær og medisiner. Spesielt merkbart ble denne mangelen i byene hvor man var avhengig av å få kjøpt det man trengte i hverdagen.
De som bodde utenfor byene kunne dyrke grønnsaker, frukt og bær. Kjøttbehovet fikk de dekket ved husdyrhold som ku, sau, gris, høns og kaniner – alt etter hvor god plass man hadde. Men i byene var det ikke like lett å dyrke grønnsaker og å holde husdyr. Det var rett og slett ikke plass til det, selv om noen forsøkte å dyrke grønnsaker på taket eller holde kaniner på balkongen.
Rettferdig fordeling av ressurser
For å sikre en mest mulig rettferdig fordeling av produkter som mat og klær ble det delt ut rasjoneringskort. For hver gang du kjøpte en vare ble et av merkene på rasjoneringskortet klippet vekk. Dette betydde at man kun fikk kjøpe et produkt så lenge man hadde et gyldig rasjoneringskort på akkurat den varen. Rasjoneringskort ble delt ut til alle familier med jevne mellomrom. Men selv om man hadde rasjoneringskort, så var det ikke alltid mulig å få brukt dem. Butikkene var rett og slett tomme.
Arkivreferanse: Riksarkivet, NTBs krigsarkiv, serie Ue-Norge under okkupasjonen, eske nr. 101Bildetekst:
"Oslo oktober 1942. Kjøttforetning i Grensen. Et fat med småsild og en plakat med utdelingsdag for de forskjellige kundenummer er alt de har å stille ut. De øvrige vinduer er tomme.”
Studer bildet og les bildeteksten som hører til. Svar så på følgende spørsmål:
A – Beskriv kort det du ser på bildet.
B – Hva slags varer kunne man kjøpe i denne butikken?
C – Kunne hvem som helst stikke innom og kjøpe den varen de ønsket?
Hvorfor / hvorfor ikke?
Arkivreferanse: Riksarkivet, NTBs krigsarkiv, serie Ue-Norge under okkupasjonen, eske nr. 101Bildetekst:
”Varemangelen i Norge. Rasjoneringen i Norge er for en rekke varers vedkommende nærmest illusorisk. Selv om kortene gir en viss innkjøpsrett, mangler varen. Karakteristisk er en annonse i høst som kunngjorde at ”nye skokort kan hentes, hvorpå fåes et kilo syltesukker”. I parentes bemerket var sukkeret et tilskudd som var ordnet fra Sverige via Danmark. De matvarer som overhode utdeles, kan telles på fingrene. Firmaer tilhørende andre brancher står der med så godt som tomme utstillingsvinduer, hvis de da ikke for lengst er stengt. Særlig hardt føles mangelen på sko og klæsvarer.
S.2911: Bildet viser utstillingsvinduet til en skotøyforretning i Oslo høsten 1944. Siden langt tilbake har man måttet gå over til erstatningsstoffer i skoproduksjonen, og firmaet reklamerer da også for sko av fiskeskinn og cellstoff.”
Studer bildet og les bildeteksten som hører til. Svar så på følgende spørsmål:
D – Hva selger de i denne butikken?
E – Hva er det som gjør varene her annerledes enn de man ville finne i en tilsvarende butikk i dag?
F – Hvorfor kunne de ikke bruke det samme materialet på skoene som vi gjør i dag?
Arkivreferanse: NTBs krigsarkiv, serie Ue-Norge under okkupasjonen, eske nr. 100Bildetekst:
"En månedsrasjon frossen torsk for 4 personer – det er hva en ser på dette bildet, som bedre enn mange ord beskriver matsituasjonen i fiskelandet Norge. Torsken er kjøpt av en husmor i Oslo i den forretning hvor hun er kunde. I henhold til rasjoneringsbestemmelsene fikk hun dette stykket frossen torsk til sin familie, som består av 4 personer. Samtidig ble hun meddelt at dette var alt hun kunne pårekne å få av varen iløpet av hele måneden. London, 30.03.44.”
Studer bildet og les bildeteksten som hører til. Svar så på følgende spørsmål:
G – Hvor mange var det i familien som fikk denne fisken på deling?
H – Hvor lenge var det til neste gang familien kunne få fisk til middag igjen?
I – Hvorfor var det så lite fisk å få, tror du? Begrunn svaret.
Se nå på alle tre bildene under ett og svar på følgende spørsmål:
J – Når og hvor ble bildene tatt?
K – Hvem tok bildene og hvorfor? Hva var formålet?
L – Hva forteller disse bildene deg om hverdagslivet under krigen?
M – Er disse tre bildene gode historiske kilder til å fortelle om matmangelen under krigen, synes du? Begrunn svaret.