Kristiania tukthus ca. 1910. Fotograf: O. Væring. Oslo Bymuseum (FO 1167).
Tukthuset i Kristiania - Tre i hver seng
Menn, kvinner og barn, alle samfunnets utstøtte, samlet under ett tak i elendige forhold. Lær om Kristiania tukthus hvor man måtte sove tre i hver seng.
Kristiania tukthus sto ferdig i 1741 som en tvangsarbeidsanstalt for løsgjengere og arbeidsføre fattige. Senere på 1700-tallet ble det også opprettet tukthus i Bergen, Kristiansand og Trondheim.
Ved å gi underhold til de virkelig fattige og straffe tiggerne med tukthus, mente staten at fattigdomsproblemet kunne løses. Men også de som ble dømt for mindre forbrytelser, og barn som var ”vanartige” eller ikke kunne konfirmeres, havnet på tukthuset. Det var derfor en meget broket forsamling som holdt til her; menn, kvinner og barn i alle aldre.
En lang rapport til kongen
I 1810 sender overinspektør Blix en rapport til det Danske Kanselli i Danmark. Han var svært bekymret over de dårlige forholdene i tukthuset. Rapporten inneholder 14 sider som beskriver manglene i tukthuset og med forslag til forbedringer. Han sendte også med en tegning med forslag til en ny bygning.
Trangt om plassen
Tukthuset var opprinnelig ment å huse rundt 108 innsatte. Men i 1810, var de over 150 menneskene pakket sammen som sild i tønne. Hadde ikke over 100 dødd i en epidemi som hadde herjet året før, hadde situasjonen vært enda mer dramatisk. Tukthuset hadde to sovesaler med 54 køyesenger fordelt på disse to. En sal for menn og en for kvinner. Men det var ikke nok. Nå lå det en voksen og to halvvoksne i hver seng. Og enda måtte flere ligge på gulvet.
Stor smittefare
Blix uttrykte i rapporten en stor bekymring for smittefaren. Tukthuset var en arbeidsanstalt hvor det ble utført en mengde forskjellige arbeidsoppgaver som tobakksspinneri, garveri, fargeri, steinhuggeri og tekstil. I det største rommet på 225 kvadratmeter jobbet ca. 50 personer stuet sammen. Det var varmt med dårlige luftemuligheter, alle pustet inn den varme luften sidemannen pustet ut. Luften ble ikke lettere med osen fra maskinene som ble brukt i arbeidet. I tillegg spiste de innsatte her også og den varme matosen blandet seg med den innestengte, tette luften.
Men trangboddheten var ikke bare et utspring for epidemier, den var også en kilde til en annen bekymring hos Blix.
De uerfarne lærte av de profesjonelle kriminelle
Tukthuset var ment som et botemiddel mot arbeidsføre fattige og løsgjengere. Men den ble også brukt som et oppbevaringssted for de som hadde utført mindre kriminelle handlinger. Unge som av en eller annen grunn ikke passet inn i samfunnet utenfor ble også plassert her. Menn, kvinner og barn i alle aldre bodde dermed tett på hverandre. Tukthusets trangboddhet førte derfor også til at de profesjonelle kriminelle underviste de enda unge og uerfarne i hvordan begå kriminelle handlinger når de kom ut.
Rapporten ble tatt til følge
Overinspektørens rapport må ha hatt en effekt, for allerede i 1811 fikk Kristiania en egen arbeidsanstalt, Prinds Christian Augusts Minde, og i 1813 ble tukthuset en ren straffeanstalt. I 1938 ble tukthuset revet.
I 1810 var det åpenbart for dem som kjente litt til forholdene på tukthuset i Kristiania at det var for liten plass til de mange innsatte. Vi har transkribert den første delen av rapporten der overinspektør Blix selv forteller om de vankelige leveforholdene:
I Følge Den høie Directions Befaling, grundet paa det høikongelige Danske Cancellies Skrivelse af 25te Julii f.A. har jeg den Ære herved underdanigst at afgive mine Tanker om Aggershuus Stifts Tugt- og Manufakturhuses Forfatning og Trang til Forbedring, samt Maader og Midlerne til en bedre Indretning.
Dersom denne Stiftelse nogensinde har haft Trang til en bedre Indretning, og derom har der flere Gange været skrevet, da er det visselig nu, da den store Mængde Lemmer langt over det Antal her tilforn har været, indpakede i temmelige smaae Rum saavel Dag som Nat, forpester Luften hvor de opholde sig, saa at uophørlig Sygdomme herske og maa friske ibland dem, og Betjenterne krymper sig ved at besøge disse Steder saa ofte de burde; heraf flyder at Manufacturet formindskes ja ikke sjelden standse gandske for en Tid. Siden Tugthuusets faste Indretning er det hele Locale aldeles intet udvidet, derimod er Lemmernes Antal flere Gange fordoblet, saa man i det sidstforløbne Aar har været nød til at fratage nogle Betjenter, dels alle og dels nogle af deres Beqvemmeligheder for at dæmpe den udbrudte Epidemi. Man forestille sig: til Natleie for friske Lemmer haves ikkun 2de Værelser, et for hvert Kjøn, hvoraf hvert er 15 1/2 Alen langt og 9 alen bredt. I Mandsbaraken er anbragt 26 Senge i 2de Etager, hver seng til 2 personer i Fruentimmerbaraken er anbragt 28 Senge af samme Beskaffenhet.
Siden jeg i August 1808 blev Overinspecteur har her meget faae Dage været under 150 Lemmer, men oftest over 170, ja undertiden over 180 og dersom ikke Epidemier havde indtruffet som i forrige Aar bortrev 118, da maatte det Daglige i Antal blevet over 200, hvortil her ganske umuelig var Rum verken paa Barakkene eller i Arbeidsværelserne. Ved at lægge 2 halvvoxne og 1 voxen sammen i en del Senge og Resten ligge paa Gulvet ved Indgangen fra Døren, har man dog hidtil kundet holde det hele Antal under sikker Bevaring; Man forestille sig tillige at i disse Rum indpakkes i hvert Cirka 60-70 Mennesker fra Klokken 8 om Aftenen til 5 om Morgenen, hvorfra de da ved at føres til Arbeidet neppe aander 5 Aandedrag i frisk Luft før de komme paa Arbeidsværelserne, hvor de nesten ligesaa stærkt sammentrængst ved den hypppigere Uddunstning som skee under Arbeidet snart omringes af en Luft, der ikke er bedre end hin ved Natleiet.
Det hjelper ikke at man her har anbragt Luftrør og Trækruder, den tætte Sammenhobning af Mennesker gjør at det man indsuger den fra hans Nabo eller Gjenbo udpustede Luft, ligesaa varm som den kommer frem; Man forestiller sig videre at alle disse Mennesker spiser daglig 3 Gange, og holder Bøn 2 Gange i et Værelse som er 31 1/4 Alen langt og 18 1/2 Alen bredt, i hvilket Værelse ellers den heele Dag arbeider mellem 40 og 50 Mennesker i mange forskjellige Fag og hvor Luften opfyldes deels af Menneskeuddunstninger, deels af Smitten til Vævene, deels af Skomagernes Kæder og Beg af Skrædderns Pærsejern og gamle skidne Klæder som her lappes og endelig kommer hertil Uddampningerne af den varme Mad som hid indbæres. Sandelig disse Forestillinger kan man ikke gjøre sig uden at gyse og vist ikke afbilde fuldkommen uden at være overværende.
Foruden denne formedelst det snævre Rum omtalte Fordærvelse for Helbreden, flyder og af samme indskrænkede Indretning en ikke mindre Fordervelse for Sjælen. Man skulle ikkun høre hvad jeg saa ofte har hørt, fordi mit Kontoir støder lige ind til Mandsbarakken. Her har saavel de største Skurke, som de der formedelst Ungdom og Uerfarenhed endnu kunde kalles uskyldige, pakkes omhinanden i saa stor Masse, holder hiine Forelæsninger og disse hine til med en Begjærlighed og under en Stilhed, som er paafaldende. Hvad disses Forelæsninger ikke strax kand udrette paa de Uerfarnes Sjæle, det completterer Halvskurkens glædelige Bifald og de Invendinger, Bebreidelser og Rettelser, som andre mer erfarne tillægger. Aldrig kan nogen Undervisnings Anstalt virke hurtigere og sikrere end denne. Og dog skulle Tugthuset være til for at forbedre de Forvillede.
Til de Fornævnte Mængde Mennesker, haves følgende Arbeidsværelser:
1. Det store Værelse, hvori forrettes nesten alle de Slags Arbeider som kan forefalde her paa Stiftelsen, her er omtrent ....................50 Mennesker
2. Haarfabrikken, hvor i det høieste kan arbeide..............20
3. Uldkjæmmeriet eller Skrubben hvori .............10
4. Uldspinderiet, hvori............20
5. Linvæveriet, hvori........18
6. Dito til Gaden...........12
7. Haarbankeriet i Gaarden........4
Saaledes kan, naar alle Arbeidsværelserne indtil Trængsel er fyldte, beskjæftiges..134 Mennesker
De øvrige settes i Virksomhed med at lage Nogle til de Syges Opvartning; Nogle til Uldens og Tøiers Vadskning; Andre til at vadske Lemmernes Klæder; Andre til at holde reent paa Brakkerne; Andre til at holde Gaarden, Trapperne og Gangerne rene; Andre til at bære Fabrikmaterialer og Fabrikarbeider fra og til de fornødne Steder; Andre til at hugge og save Brænde m.m. Men disse Mennesker har som oftest lidet at bestille og deres Forretninger kunde let fordeles paa langt færre.
Efter saaledes at have giort en almindelig Afbildning paa Stiftelsens Forfatning, vil jeg med den høie Directions gunstige Tilladelse først gjøre speciel Forklaring over Manglerne ved Stiftelsens Indretning, som bestaaer udi:
Her følger 14 sider med mangler og forslag til forbedringer samt tegning over nybygging som er vedlagt brevet.
Christiania den 23de Februari 1810 Underdanigst
A. Blix
Til den høie Direction for Christiania Tugt- og Manufacturhus
Artikkelen er hentet fra månedens dokument 2009, forfatter ukjent.
Teksten er bearbeidet noe av Patricia Haeck, rådgiver i Arkivverket, Oslo
Litteratur brukt i forbindelse med månedens dokument er:
Anders Daae: Tugthuset og arbeijdhuse i Kristiania 1733-1814. København 1908
Marit Slyngstad: Ulydighet og straff - Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. Hovedoppgave i historie, UiO 1994
Marit Slyngstad: "–ved Arbeide kunde blive temmede", Arkivmagasinet 3/08, s. 21-26
Ordliste
Tukthus = Tukthuset var ment som et forbedringsanstalt hvor individer som falt utenfor samfunnet ble internert. Her skulle de lære å bli nyttige borgere gjennom tukt i form av streng disiplin og hardt arbeid.
Internere = Når myndighetene utførerer frihetsberøvelse på en gruppe mennesker for å kontrollere dem. Dette gjøres uten dom.
Arbeidsanstalt = Et sted hvor folk som trengte det kunne få et arbeid. Men det forekom også at folk ble tvangsplassert der av myndighetene. De som jobbet her var fattige, funksjonshemmede og andre som falt utenfor samfunnets normer. Barn som ikke hadde noe familie kunne også bli plassert her.
Arbeidsoppgaver her var steinhugging, spinning og veving. Men næringslivet kunne også leie billig arbeidskraft herfra.
Straffeanstalt = Fengsel. Et sted myndighetene sender personer som har begått en kriminell handling som straff etter dom.