Norges første løve
Det best bevarte middelalderseglet i Norge med den norske løven finnes på et brev fra 12. mai 1292. Løven er et nasjonalt viktig symbol, og dette er et unikt dokument som viser den første bruken av løven i Norge.
Arkivreferanse: Riksarkivet, Am fasc. 27. nr. 1a
Du kan laste ned kilden nederst på denne siden
Seglet henger på et dokument utstedt av hertug Håkon Magnusson, senere kong Håkon 5. Hertugen tar kannikene ved domkirken i Stavanger, deres sveiner, jordegods og løsøre i sitt vern. Det er et av få bevarte brev utstedt av en norsk hertug på 1200-tallet.
Seglet med den første norske løven er en viktig del av det heraldiske materialet som dannet grunnlag for utformingen av Riksvåpenet som ble tatt i bruk i 1937, og som fremdeles gjelder.
Ordliste
Kannik = Geistlig tittel. Kannik/korsbror/korherre ble i hovedsak brukt om prester som var medlem av et kapittel, enten ved en domkirke (derav domkapittel) eller en kollegiatkirke.
Kapittel = Et organisert prestefellesskap av prestene som var knyttet til domkirken, og som skulle sørge for rett lære og rett oppførsel hos de geistlige. De hadde også ansvaret for skole, sykehus, fattigomsorg, med mer.
Svein = I dette tilfelle en tjenestemann under kanniken.
Heraldikk = fagområdet for våpenskjold
