Frostatingsloven
Frostatingsloven var den loven som i middelalderen gjaldt for Trøndelag og flere tilgrensende landskap. Loven, slik ettertiden kjenner den, fikk sin form og inndeling i 1260, under kong Håkon Håkonsson.
Arkivreferanse: Riksarkivet, EA-4020 Norrøne membranfragmenter, 1C II a
Du kan laste ned kilden nederst på denne siden
De to fragmentene er rester av et manuskript av Frostatingsloven som ble skrevet i andre halvdel av 1200-tallet. Fragmentene er fra samme blad i manuskriptet, og dekker til sammen nesten en hel side. De inneholder partier av den fjerde bolken i den verdslige delen av Eldre Frostatingslov – mannhelgebolkens kapitler 1- 5. Disse kapitlene omhandler drap, nidingsdrap og mord. Innledningsvis slås det fast at enhver landsmann skal være fredhellig innenlands og utenlands. Så følger bestemmelsene om at den som dreper en fredløs person skal lyse drapet på seg samme dag, samt at det er nidingsdrap å drepe en person som har rettsbeskyttelse eller som har fått grid.
Loven er i hovedsak kjent gjennom avskrifter fra 1600-tallet, men disse fragmentene er rester av et manuskript av Frostatingsloven som ble skrevet i andre halvdel av 1200-tallet. På 1500- og 1600- tallet kuttet man gamle manuskripter i mindre biter som ble brukt til innbinding av andre dokumenter. Disse to fragmentene har vært brukt til innbinding av regnskaper for Tromsø len 1612.
Fragmentene er av stor språkhistorisk betydning, da de dokumenterer 1200-tallets språkdrakt både med hensyn til ortografi, setningsbygning og bruk av forkortninger. Teksten i fragmentene er skrevet i såkalt textualis-skrift, en vanlig skrifttype på 1200-tallet. Det er ukjent hvor manuskriptet som fragmentene stammer fra er skrevet.
