Norge i 1743

Amtmannen i Trondheim, Christian Ulrich von Nissen, sørget for at spørrelisten fra Danske Kanselli ble trykket. Her kan du se gjennom spørrelisten. Under bildene får du spørsmålene også oversatt til moderne form.

Qvæstionerne ere efterfølgende:

1. Stiftets rette grændse i nord, øster, sønder og væster, og i hver kant at navngive de yderste grændse-stæder, hvad enten det er en bye, gaard, øe eller vand.
   
   
2. Dets strekning i lengden og breden, nemlig: Hvor mange danske miile der er fra et vist forommelt yderste sted fra sønder til nord, og fra øster til vester?
   
   
3. Stiftets situation og almindelige beskaffenhed, det er, om det bestaaer af fast land alleene, eller af øer tillige; om landet er indskaaret med fiorder, bugter og viiger, og paa hvad stæder, om igiennem skaared af mange strømme, aaer, søer og moratser, om det er jevnt eller bierget og klippigt, omm der er meget skov og hvad slags; jordens beskaffenhed, om den er frugtbar eller ufrugtbar; om meere korn-lande end enge og mooser; om der ligge jord udyrket, og af hvad gyldig aarsag; om der er mange heeder, hvor, hvor store, til hvad nytte de ere, og om de ey kand nyttes bedre; om nogen synderlig slags jord findes i amtet, hvor og hvortil det bruges eller kand bruges; om der er sandflugt eller flyve-sand, om den er gammel og allerede har giort stor skade, om der er giort nogen anstalt til at dempe den?
   
   
4. Det samme som no. 3. om amtet in specie.
   
   
5. Hvad slags korn i amtet voxer, i hvad mengde, om meere end til egen fornødenhed, og om deraf kan selges og udføres?
   
   
6. Item hvad slags træ-frugter, om i overflødighed, til hvad fordeel?
   
   
7. Om indvaanerne giøre salt til egen og andres fornødenhed, paa hvad stæder?
   
   
8. Om der er mange dyre-hauger i amtet, hvor, og hvilke de største?
   
   

   

9. Item stutterier, hvor, og hvilke de vigstigste, til hvad fordeel?
   
   
10. Item bie-hauger og andre saadanne jndretninger, og til hvad fordeel de anvendes?
    
    
11. Hvad slags mineralia og naturalia, edel og u-edel, saasom: ertz, steen, marmor, perler, glas, steenkull, etc. etc. baade af jorden og havet falder, i hvad qvantite og qvalite, og om nogen benytter sig deraf?
    
    
12. Hvad slags vildt, fiirføddet og fugle-vildt, om i stor mengde og hvilket i største? Det samme om insecter?
    
    
13. Hvad slags creaturer, tamme dyr etc. som før, og hvorpaa jndvaanerne meest legge vind og har største fordeel af?
    
    
14. Havets producter og hvori de bestaaer, hvilke de fornemste, om de ret benyttes, og hvori den største og vigtigste fangst bestaaer?
    
    
15. Om der er miile-pæle overalt, eller hvorheldst?
    
    
16. Hvorledes luften og veirliget gemeenlig er beskaffen, hvilket der er frugtbarest, og hvilket skadeligst for mennesker og frugter?
    
    
17. Hvad slags store sygdomme meest regierer i landet, om de ere farlige, smitsomme eller ikke, saa og hvad slags urter og andet landet giver fra sig, som kand være tienlig imod saadanne sygdomme; om nogle besynderlige urter og rare vexter findes, og om noget er bekiendt om deres kraft og brug i medicin, farverie etc. etc.?
    
    
18. Indvaanernes egenskaber, inclination og ungeferlige tall; hver amts og kiøbstæds døde og fødde i nogle af de sidste aar.
    
    

    

    
    Dernest behøves af hvert amt, en saa tilforladelig som fuldstendig fortegnelse, nemlig: Navn og tall
    
    
19. paa alle skove, kongelige og particulaire, enhvers ungeferlige størrelse, strekning, situation og sort.
    
    
20. paa alle øer og holme, store og smaae, beboede og ubeboede, ingen undtagen, med en kort beskrivelse om enhvers beliggende form, storhed og beskaffenhed i anledning af den 3die post, saa og hvor sterk de ere bebyggede; og om der kunde leve fleere i fald en eller anden jndretning skeede, eller et obstaculum blev borttaget?
    
    
21. paa alle fiorder, deres indløb, storhed og udbredelse paa determinerte stæder, om der ere fiorder, viige og havets indløb saaleedes beskaffen, at de ved oversvømmelse skader land-manden eller at de ved et snevert indløb kunde demmes og afskillis fra havet, saa der blev tørt Land?
    
    
22. paa alle strømme og aaer, hvor enhver har sin oprindelse, cours og udløb, og hvor mange mindre hver større tager til sig og paa hvad stæd; om ere fiskerige, hvor meget og af hvad slags fisk; om de have været, ere, eller kunde blive navigable, og om det var til nogen provinces kiendelig fordeel, ifald slige aaer kunde beseigles med baade?
    
    
23. paa alle saugbruge, hvad stæds de ere beliggende, og hvor meget derpaa kand forarbeydes?
    
    
24. paa de største fosser, og hvad synderligt er ved de vigtigste.
    
    
25. Item paa alle søer, store og smaae, om og hvilke ere fiskerige, hvor meget og af hvad slags fisk.
    
    
26. paa alle i sær store og vigtige fiske-vær, og deraf flydende fordeele.
    
    
27. paa alle heldst merkværdige kilder i amtet, af hvad natur de ere, og hvorheldst de ere beliggende.
    
    

    

28. Item paa de største bækker og moradse, om der ere kiære eller eller-mooser, eller moradser, af det slags som kunde ved igiennemskaarne vand-render udtørres og giøres til ager eller eng.
    
    
29. paa alle klipper, bierge og dale, med hvis remarqvable ved dennem findes.
    
    
30. Hvad andre curiositeter og merkværdigheder i amtet findes, og hvad besynderligt det har frem for de øvrige omliggende amter.
    
    
31. paa alle havne, deres beliggenhed, og hvilke ere de største og tryggeste.
    
    
32. paa alle told- losse og lade-stæder, med forklaring om deres beliggenhed, og distance fra den nermeste kiøbstæd.
    
    
33. paa alle kongelige slotte, med en kort beskrivelse om deres størrelse og beskaffenhed, paa hvad stæd og hvor nær de et par de nermeste kiøbstæder ere beligende.
    
    
34. paa alle fogderier i amtet; item paa alle tingstæder.
    
    
35. paa alle sorenskriverier.
    
    
36. Om visse stæder i et andet stift beliggende, hører under dette stifts civile iurisdiction, og hvilke?
    
    
37. Ligeleedes som under dette stifts geistlige iurisdiction henhøre.
    
    
38. Fortegnelse paa alle grevskaber, baronier, herre- og proprietaire-gaarder, og hvilke af de sidste ere stam-huuse, hvilke familier tilhørende; hvad slags bygning der er paa herre-gaardene, om gammel eller nye, og om mand veed af hvem den er bygt; om slige stæder og herre-gaarder haver haft andre navne tilforne, hvad de da i fordum tiid ere kaldede og naar navnet er forandret.
    
    
39. Navn og tall paa alle kirke og andre publiqve bygninger i hver kiøbstæd, og deres ungeferlige beskaffenhed, med enhver kiøbstæds vaaben eller signete, som trykkes i rødt lak paa samme fortegnelse med dets korte beskrivelse, saavel som om dets oprindelse og ælde.
    
    

    

40. Een kort fortegnelse paa gamle konge-breve eller previlegier, som enhver kiøbstæd kand have i sit archiv.
    
    
41. Om nogen antiqviteter findes i amtet, og i hvad sogn, paa hvad stæd etc. Om derom vides at nogen auctor exempli gratia Olaus Wormius eller andre vore skribentere kunde have meldet, om sligt er accurat, eller hvad derudi kand være feylet.
    
    
42. Een fortegnelse paa de rareste ord og talemaader i sproget, der udi amtet, og deres betydning i andet brugelig dansk, hvilken mand heller ynsker vidtløftig end for kort.
    
    
43. Ligeleedes en fortegnelse paa nomina propria, nemlig: Mand og qvindfolke navne, som ere ey andensteds og overalt almindelige.

    Udi hr. Stift-Befalingsmand von Nissens Fraværelse allernaadigst constituerit
    PAUL DONS

Mange av spørsmålene dreide seg om konkrete opplysninger av geografisk karakter. Danske Kanselli ønsket detaljerte beskrivelser av hvert enkelt distrikt i hele riket. Noen få topografiske arbeider fantes allerede. Men kongeriket var ikke godt beskrevet, og dette ønsket man å gjøre noe med. Samtidig ville kanselliet vite om landet kunne utnyttes bedre. Også dyrelivet skulle kartlegges, på land så vel som i havet.

Fjord og fjell
Det var vanskelig å få inn svar fra Nord-Norge. Major Peter Schnitler fikk derfor i oppgave å skrive en besvarelse for hele Nordland amt, det vil si fra dagens Nordland og Troms fylker. Schnitler hadde erfaring fra det store grenseoppmålingsarbeidet mellom Norge og Sverige som foregikk på denne tiden. Besvarelsen hans er svært omfangsrik, den er på hele 400 håndskrevne sider. Her beskriver Schnitler 40 fjorder, og mer enn 160 øyer, 170 elver og 400 fjell. Schnitler brukte samer som informanter og fikk dermed dokumentert de mange samiske stedsnavnene som var i bruk.

Rovdyrplagen
Rovdyr var til stor plage for befolkningen på 1700-tallet. Fra hele landet ble det rapportert om tallrike forekomster av rovdyr. Bjørn, ulv, rev og gaupe lusket rundt i skogene og på fjellet. Hovedproblemet var at rovdyra skadet husdyra. Om sommeren tok ulv og bjørn husdyr på setrene, og om høsten kunne de ta seg inn i fjøsene nede i bygda. Rovdyra tok også hjort og annet vilt som bøndene gjerne ville ha selv. Dessuten kunne de være farlige for folk.

Både bøndene og myndighetene var tjent med å redusere rovdyrplagen, derfor var det skuddpremie på ulv og bjørn. Men det var også andre måter å få has på dem på. I Nord-Gudbrandsdalen ble ulven forgiftet med ulvelav, en giftig lavart som vokser på gamle furutrær.

Transkripsjon av markert område:
J Vefsensfiord nr. 5 og især i dens botten rinder
2. Vefsenelv eller Storelv, den oprinder først i øster af Farokvand, og haver sit løb paa følgende maade, som jndbyggerne det forklaret:
fra Farokvand gaaer den i vester til Langvand.................................................½ miil
Langvandet, et par riffelskud bredt, er i vester................................................½ "
fra Langvandet løber den et par riffelskud i Granvatnet,
og dette Granvatten er i vester............................................................................¾ "
[...]

Transkripsjon av markert område:
Biørne findes og i den ommældte fjeldmark, hvilcke om sommeren gjør indvonerne adskillig skade paa deres hæste og creature. Ligeledes findes her ræve og ulve, hvilcke sidste undertiden kand sees 12, 16 à 20 i følge paa jisen, naar det her liggende vand Miøs er tilfrossen, og ere farlige for de rejsende besynderlig nattetiid..

Danske Kanselli ønsket å kartlegge økonomiske forhold. Innbyggerne i Norge var stort sett bønder eller fiskere. Men det var typisk for dem å kombinere flere næringer og drive det vi kan kalle mangesysleri. De fleste drev jordbruk og fiske ved siden av skogbruk, handel, håndverk, bergverk eller skipsfart. Som mangesyslere laget de klær, sko og redskaper selv. Og de arbeidet som smeder, snekkere og båtbyggere. Bare ti prosent av befolkningen bodde i byer.

Eksport
Den norske mangesysleren var en del av et globalt handelsmarked. Fisk og tømmer hadde lenge vært viktige eksportvarer til Europa. Kjøp og salg hadde gjort Norge avhengig av internasjonal handel og skipstrafikk. I 1743 ville man kartlegge de beste havnene og de tryggeste seilingsrutene langs kysten. Sagbruk og bergverk var nyetablerte næringer med utviklingspotensial. Den voksende trelastnæringen skapte byvekst og økte statsinntekter. Spørreundersøkelsen etterlyste tall og størrelse på sagene. Men den ville også vite om det fantes flere drivverdige mineralforekomster i norske fjell.

Import
Det ble ikke dyrket nok korn i Norge til å brødfø hele befolkningen. Innførsel av korn var derfor nødvendig. Andre viktige varer som salt og lin måtte også importeres. Gjennom handelen fikk folk samtidig tilgang på varer som ikke var strengt nødvendige, men som skapte glede og hygge i hverdagen. Tobakken kom til Norge på 1600-tallet. Av embetsmennenes innberetninger framgår det at bruken av tobakk var svært utbredt i 1743, først og fremst blant menn, men også blant kvinner.

Flere av embetsmennene klaget over bøndenes hang til stas og prakt. Klagene gjaldt særlig kvinners bruk av importerte stoffer. Amtmannen i Stavanger mislikte slik "overdådighet". Bøndene burde holde seg til tekstiler produsert i distriktet, mente amtmannen. Han la ved prøver på stoffer som var blitt spunnet, vevet og farget av innbyggerne i Stavanger amt for å vise hvor fine disse stoffene var.

1700-tallet var opplysningstidens århundre. Begeistringen for lærdom og vitenskap var stor. All kunnskap skulle bygge på observasjon og erfaring. Man ville opplyse det som tidligere hadde ligget i mørke, og få skjulte ting fram i lyset - alt til nytte for samfunnet. Mange av embetsmennene som svarte på spørreundersøkelsen, var tydelig påvirket av de nye tankene. To tredjedeler av dem som svarte, var prester. De fleste andre var sorenskrivere, amtmenn og fogder. Flertallet var født og oppvokst i Norge.

Teologer og jurister
Prester og sorenskrivere hadde studert teologi og jus i København og hatt kontakt med lærdomsmiljøet i hovedstaden. Flere hadde studert ved utenlandske læresteder i Oxford, Halle eller Rostock. Noen hadde inngående kjennskap til samtidens vitenskapelige diskusjoner, andre var mer praktisk orientert.

I embetsmennenes bokhyller fantes antikkens klassikere og teologisk litteratur, men også historiske og topografiske verker. Flere viste til bøker av forfattere som Ludvig Holberg og Jonas Ramus. Men alle svarte ikke like grundig. Svarene er preget av embetsmennenes ulike livserfaringer, vitenskapelige interesse og skriftlige framstillingsevne.

Vitenskap og overtro
Mange embetsmenn rapporterte om bøndenes tro på overnaturlige vesener og fenomener. Folk fortalte om drager, huldrer og havfruer. De trodde på sunnhetskilder og mirakler. Alt dette omtalte embetsmennene som overtro.

Flere steder i landet ble det rapportert om sjøormer. Noen embetsmenn stilte seg riktignok tvilende til sjøormhistoriene, men ikke alle avviste dem. Troen på sjøormer var også rådende i det vitenskapelige miljøet flere tiår etter 1743.

Danske Kanselli ønsket ikke bare opplysninger om naturgitte forhold. Spørrelista inneholdt også spørsmål om innbyggernes egenskaper og om deres historie, språk, og navneskikker. Danske Kanselli ville vite om det fantes fornminner i området, de ønsket oversikter over sjeldne ord og talemåter og over kvinne- og mannsnavn som ikke var vanlige andre steder.

Teologer og jurister 
Dialektprøvene gir oss et godt innblikk i 1700-tallets lokale talemåter. Flere embetsmenn hadde ambisjoner om å lage omfattende ordlister. Vitenskapsfolk i København hadde tidligere tatt initiativ til å samle inn ord til et større dansk ordbokverk. Embetsmennene som deltok i 1743-undersøkelsen, forklarte ord, ordtak og spesielle uttrykk og oversatte dem til det de kalte brukelig dansk. Systematiske embetsmenn kunne starte en lang ordliste slik:

Aafelle – tøser, det er piger, som vil synes at være meere enn andre. 
Aafal – fløde paa en melkeringe.
Aange – lugt, bruges baade om ond og god lugt.

Navnelistene forteller om 1700-tallets navneskikker og ulike lokale tradisjoner. Prestene hadde god greie på hvilke navn som var sjeldne, og hvilke som var mer vanlige, siden de både døpte barna og skrev dem inn i kirkebøkene. Mannsnavn på N kunne være Narve, Niib, Nirii og Niril. Kvinnenavn på B: Benthe, Berithe, Borhild og Bothild. Enkelte prester reagerte på navn knyttet til dyrenavn som Ulv, Bjørn og lignende. De mente dette var hedenske navn og en gammel skikk som var på vei ut. Men embetsmennene kunne også lures trill rundt med tullenavn som Kvinkulv, Lefse, Pønte og Blåtarm.

Egenskaper
Norge var et standssamfunn. Det var stor avstand mellom embetsmenn og bønder både økonomisk, sosialt og kulturelt. Det var med andre ord ikke sine likemenn embetsmennene skulle beskrive, men noen som tilhørte en lavere stand. Embetsmennenes syn på den norske befolkningen var sammensatt, men for en stor del trakk de fram positive egenskaper. Mange pekte på at befolkningen hadde gode hoder og en sunn forstand. Flere steder var det alminnelig å kunne lese. Tapperhet og troskap mot konge og rike ble også ofte trukket fram. Mange embetsmenn mente at innbyggerne var flittige og arbeidsomme. Mindre positive trekk var selvrådighet, trettekjærhet, stolthet og påståelighet. Dessuten ville folk nødig endre på det som var gammel vane. Flere av embetsmennene hadde erfart at skulle de få innbyggerne med seg, måtte de tas med det gode. Folk lot seg ikke bøye ved tvang.

Transkripsjon av markert område:
Jndbyggernis beskaffenhed og egenskaber angaaende, da ere de ey allene arbeydsomme, mens endogsaa striidbare folch, der altid, naar de i krigstider ere blevne bruugte har viised deris fiende, at de har mod i brysted, og at tapperhed og troskab dem aldrig fattis.

Spørreundersøkelsen fra 1743 er den første store landsdekkende undersøkelsen av helsetilstanden i Norge. Myndighetene spurte hvilke sykdommer som var vanlige, og hvilke lokale urter og planter som ble brukt som medisin. Observasjon og beskrivelse av sykdommer og sykdomsforløp var høyst aktuelt. Man visste imidlertid lite om årsakssammenhenger og behandling. Det var nesten ingen leger i landet, og bare noen få byer hadde apotek.

Feber og lungebetennelse var vanlige sykdommer og tok livet av mange mennesker. Sykdommer som tyfus, dysenteri, syfilis og spedalskhet var utbredt. Det samme var mangelsykdommer som folk fikk på grunn av et ensidig kosthold. I 1741 og 1742 hadde det vært uår og matmangel i Norge. Mange blandet bark, tang og gras i maten og døde på grunn av sult og feilernæring.

Medisin
”Mangelen på lærde medisinere gjør at bonden må være sin egen doktor”, skrev en embetsmann. Noen prøvde å svare på spørsmålet om smitte og arvelighet, andre var opptatt av å øke samfunnets kunnskap om naturmedisin. De mest brukte medisinske plantene i Norge var kvann, søtrot, skjørbuksurt, perikum og ryllik. Urtene ble ofte satt på brennevin før bruk. Praktiske hjelperåd kunne være:

Sildelake i varmt øl mot forkjølelse og brystsyke
Kvann, molter og tyttebær mot skjørbuk og blære- og nyresykdommer
Blod blandet med brennevin mot melankoli og tungsinn
Brennemerking og årelating mot hodepine og muskelsmerter

Kosthold
Forrådet av kjøtt og fisk måtte vare lenge. Råvarene ble saltet, røkt, tørket eller lagt i lake for å holde seg. Mat laget på byggmel og melk var hverdagskost. De fleste måltidene bestod av flatbrød, byggrøt, myssmør og vann. Poteten var ikke kommet til landet ennå. Fersk fisk og lever var kystmat, rakfisk, tørket kjøtt og pølser mer vanlig i innlandet. Kjøkkenhager og frukttrær var sjeldne, men grønnsaker som kål, neper og erter ble brukt. Hagebær og skogsbær fungerte både som kosttilskudd og helsebringende urter.

Uårene i 1741 og 1742 ødela avlingene og påførte innbyggerne hungersnød, feilernæring, sykdom og død. Flere prester skildret hvordan skogen nærmest bebyggelsen var full av hvite trelegger etter at hele nabolaget hadde hentet bark til å blande i maten. Undersøkelsen inneholder lister over antall fødte og døde de tre siste årene. Tallene viser at det døde mange flere, og ble født atskillig færre, enn årene like før og etter. Det døde flest mennesker i innlandet, der ødelagte kornavlinger ikke så lett kunne erstattes med fisk og sjømat.

Transkripsjon av markert område:
17. De her indfaldende sygdomme ere adskillige, dog regierer forkiølingsfeber, hvorimod kand bruges calmus, entian og angelica, som alle ere varmende. Saa og skørbug, derimod kand faaes multebær, cocleare, trifolium aqvaticum, og furrekogler, som voxer i Norge. [...]

Transkripsjon av markert område:
[…] biugfladbrød, biugmeelsgrød, temmelig hard kaaget, møsesmør kaaget af ostevalde, knoe-ost tillavet af suurmelck […]. Desuden er deris drick melck og vand, eller iblant kiernemelcks- eller suurmelcksvalde blandet med vand. Dog alligevel inclinerer de meget for debouche, besynderlig brendeviinsdricke naar de kommer til kiøbstæderne. Desimellem creperer ælendige hiemme nu i disse haarde og dyre tiider paa nogle aar har været. Mange haver maatt æde barck, tørre been og røeder af urter, tørred og malled, bagt, i stæden for fladbrød, ja nogle det bare græs og urter paa marcken […].

Spørreundersøkelsen i 1743 var ett av flere storstilte prosjekter fra Danske Kanselli. Men blant dem var det de sosiale reformene som fikk størst betydning for ettertiden. Myndighetene tok mål av seg til å utrydde all tigging, opprette et fattigvesen og gi alle innbyggerne opplæring i den rette tro. Denne sosialpolitiske nyorienteringen resulterte i banebrytende reformer som fattigdomslovgivning og innføring av skole- og konfirmasjonsplikt.

Kong Kristian 6. var engasjert pietist, og Danske Kanselli var som regjeringskontor ansvarlig for å gjennomføre hans politikk. Det religiøse personfokuset i pietismen ble kombinert med opplysningstidens kunnskapsspredning. Statsadministrasjonen ble påvirket av disse tankestrømningene og utviklet det ettertiden har kalt statspietisme.

Spørreundersøkelsen
Det var en trend i vitenskapelige miljøer i Europa på 1700-tallet å skrive om hjemlige trakter så vel som om fjernere himmelstrøk. I Sverige ble det publisert et program for hvordan moderne topografisk forskning skulle gjennomføres i det svenske vitenskapsselskapets skrifter. Spørreundersøkelsen i 1743 var inspirert av disse strømningene. Den så dagens lys i miljøet rundt Danske Kanselli og det nyopprettede danske vitenskapsselskapet i København. Formålet var å skaffe grunnlagsmateriale til en fullstendig beskrivelse av hele det dansk-norske riket.

Resultatet ble langt fra som planlagt. Etter noen år forelå riktignok planer for en omfattende beskrivelse av Norge i ni bind. I 1763, tjue år etter at spørsmålene ble sendt ut, ble første bind av "Det Kongerige Norge" publisert. Lenger kom ikke dette prosjektet. Men Riksarkivet har nå gitt ut alle kjente svar fra Norge i fembindsverket ”Norge i 1743”.

Pietisme og konfirmasjon
Pietismen var den dominerende trosretningen i 1743. Den fokuserte på enkeltindividets personlige forhold til Gud. Staten tok på seg et religiøst oppdrageransvar og innførte tvungen konfirmasjon, opplæring i kristendom og allmenn skoleplikt.

Konfirmasjonen var ment som en innvielse i kirkesamfunnet og bestod av en offentlig eksamen i statens religion. Den fungerte samtidig som en innfallsport til de voksnes verden. I 1743 måtte man være konfirmert for å få lov til å gifte seg, bli soldat, reise over sognegrensene eller være fadder. Uten å være konfirmert var det vanskelig å få fast arbeid. Den som ikke var konfirmert før fylte 19 år, risikerte straff i form av gapestokk eller tukthus.

For generasjoner av norske barn har boka ”Sandhed til gudfrygtighed” vært obligatorisk lesning i forbindelse med konfirmasjon og kristendomsopplæring. Erik Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme viser luthersk troslære i pietistisk utforming og ble et middel til å skape uniformerte kristne medborgere. Boka inneholder 759 spørsmål og svar. Allerede i 1743 var den trykket i 70 000 eksemplarer.

Fattigvesenet
En av de andre store sosiale reformene kom etter Kristian 6.s rundreise i Norge i 1733. Alle tiggerne han så på turen, gjorde sterkt inntrykk. Danske Kanselli ble satt på saken. Oppgaven var å undersøke hvordan tiggingen kunne utryddes. Resultatet ble forordningen av 1741 om tukthuset i Kristiania og de fattiges forpleining i Akershus stift. Dette var den første bestemmelsen om et offentlig fattigvesen i Norge. Forordningen skilte mellom "rette" og "urette" fattige. "Rette fattige" var folk som ikke var i stand til å livberge seg selv. Det vil si syke, gamle og foreldreløse barn. Disse skulle nå et organisert fattigvesen ta seg av. "Urette fattige" var mennesker som kunne arbeide, men som allikevel ikke gjorde det. Denne gruppen besto av omstreifere, alkoholikere, kriminelle og liknende. De fikk ikke rett til fattighjelp, men skulle tvinges til å ta arbeid. Gjorde de ikke det, skulle de sendes til det nyopprettede tukthuset i Kristiania. Planen var svært ambisiøs. All tigging skulle være avskaffet innen påske 1742.

Perspektiver på spørreundersøkelsen i 1743

På disse sidene settes spørreundersøkelsen i 1743 inn i et større samfunnsperspektiv. Undersøkelsen tjente flere formål, og forteller oss en del om hvilke vitenskapelige og økonomiske idéer og teorier som preget 1700-tallet. I tillegg stiller vi spørreundersøkelsen i et kildekritisk søkelys.

Disse sidene skal primært fungere som en ressurs for elever i videregående skole, som et supplement til det obligatoriske pensum om 1700-tallet. De ulike temaene under inneholder en kort introduksjonstekst og noen oppgaver. For å kunne besvare alle oppgavene, må elevene søke informasjon ut over utstillingen og pensumbøkene.

Oppgavene er et bidrag til å lære elevene å vurdere ulike historiske kilder med et kritisk blikk. De må finne informasjon via trykte kilder og internett, vurdere denne informasjonen, og presentere historiefaglige emner skriftlig. 

Vi har også lagt ut noen flervalgsspørsmål der svarene finnes i utstillingen, samt noen geografiske oppgaver med sitater hentet fra 1743-besvarelsene. 

Selv om du ikke er skoleelev, er det lov å prøve seg!

Spørreundersøkelsen i et økonomisk persektiv

Helstaten og merkantilismen
I enevoldstiden 1660-1814 ble det bevisst lagt opp til en helstatspolitikk der Danmark og Norge skulle gjøres til en økonomisk enhet med København som sentrum. Målet var å styrke økonomien gjennom økt tilgang til edle metaller og andre naturressurser. Det ble ført en merkantilistisk økonomisk politikk, hvor det skulle legges til rette for en sterk militær statsmakt gjennom tiltak for å oppnå størst mulig handelsoverskudd. Da måtte eksporten være større enn importen. 

Utviklingen skjøt særlig fart etter at Den store nordiske krigen tok slutt rundt 1720, og staten Danmark-Norge trengte inntekter. Sentralmyndighetene i København ønsket derfor en oversikt over forholdene i riket, slik at ressursene kunne utnyttes bedre, og næringslivet utvikles. Store deler av Norge befant seg i periferien av det dansk-norske riket. Norge hadde en annen historie, geografi og økonomi enn Danmark, og myndighetene i København hadde liten kunnskap om landet.

Svensk inspirasjon 
I 1741 publiserte det svenske vitenskapelige selskapet et program for topografisk forskning. Tanken bak dette programmet var at rikets velferd var avhengig av økonomien, og en styrking av økonomien krevde en fullstendig kunnskap om de enkelte landsdelenes ressurser. Programmet besto av en liste på over 160 spørsmål. Sannsynligvis var dette en viktig inspirasjonskilde for den dansk-norske spørreundersøkelsen i 1743.

Fordypningsoppgaver

1. Hva var merkantilisme?

2. Et utslag av merkantilismen var kornmonopolet, som varte i perioden 1735-88. Hva var bakgrunnen for innføringen av dette monopolet, og hva innebar det? Hvilke følger fikk det for samfunnet? Finnes det andre, lignende eksempler?

Spørreundersøkelsen som et opplysningstidsfenomen

Naturvitenskapenes framvekst 
Spørreundersøkelsen i 1743 ble gjennomført i en periode som historisk kalles opplysningstiden. Dette er en samlebetegnelse på sentrale politiske, filosofiske og sosiale strømninger i en del europeiske land på 1700-tallet. Isaac Newtons oppdagelser og utviklingen av et nytt vitenskapelig verdensbilde på 1600-tallet la grunnlaget for de nye idéene. Opplysningstiden kjennetegnes som en overgang fra det ”før-moderne” til det ”moderne”. 

Det utviklet seg en filosofi der en trodde på fornuften og en objektiv sannhet, som ikke ble bestemt av religiøse autoriteter. Stat, rett, moral og religion var ikke nødvendigvis innstiftet av Gud, men resultater av naturlig framvekst. Sekulariseringen førte også til et syn på naturen som noe målbart. Det vokste fram nye naturvitenskapelige metoder, kjennetegnet av mekaniske forklaringsmodeller på grunnlag av empiriske undersøkelser. Mennesket kunne erfare og iaktta, og trekke egne slutninger. Blant opplysningstidens mest kjente vitenskapsmenn i Norden finner vi bl.a. Ludvig Holberg og Erik Pontoppidan. 

Borgerskapet vokste seg sterkere på denne tiden, og de første aviser og tidsskrifter dukker opp. Den såkalte borgerlige offentligheten vokser frem i regi av kaffehusene og salongene i England og Frankrike. Sosiale endringer og vitenskapelig fremgang gikk hånd i hånd. Dannelsen av vitenskapelige akademier og selskap er typisk for opplysningstiden. I Sverige ble det stiftet et vitenskapelig selskap i 1739, i Danmark i 1742, og i Norge i 1760. 

I vitenskapens navn
1743-undersøkelsen dreide seg ikke bare om å styrke rikets økonomi, men er også et typisk opplysningstidsfenomen, en empirisk undersøkelse for å kartlegge spesielt topografiske forhold. Danske Kanselli rådførte seg med sentrale personer i det lærde miljø, bl.a. Hans Gram og Erik Pontoppidan, som føyde til noen spørsmål. Undersøkelsen ble sendt ut i kansellisjef Johan Ludvig Holsteins navn. Både Holstein, Gram og Pontoppidan var blant de som i 1742 hadde vært med på å stifte det danske vitenskapelige selskap.

Alle de norske embetsmennene som skulle svare på undersøkelsen, var nok ikke like kjent med den nye tids idéer. Vi ser at svarene ofte er preget av overgangen mellom ny og gammel vitenskapsforståelse. Embetsmennene vinglet for eksempel mellom en kritisk og en ukritisk holdning til folkelige forklaringer på fenomener. Fantes det sjøormer, og hva med huldrer og dragen i fjellet? Troen på at sjøormene virkelig eksisterte, fortsatte selv i vitenskapelige miljøer lenge etter 1743. 

Fordypningsoppgaver

1. Når begynte opplysningstiden?

2. Hva er et vitenskapsselskap?

3. Gjør rede for begrepene mekanisk forklaringsmodell og empirisk undersøkelse.

4. Erik Pontoppidan var teolog, professor, biskop, entomolog, ornitolog og forfatter. Finn ut hvorfor han er kjent som en av Nordens fremste vitenskapsmenn i opplysningstiden.

5. I middelalderen var det et geosentrisk verdensbilde som rådet. Dette endret seg til heliosentrisk i løpet av 1500- og 1600-tallet. Forklar hva dette innebar.

Spørreundersøkelsen i et kildekritisk perspektiv

Besvarelsene som er bevart fra spørreundersøkelsen utgjør et unikt historisk kildemateriale. Vi får til dels svært detaljerte skildringer av vanlige folks liv og levnet på 1700-tallet. Men som med alle historiske kilder, er det viktig å beholde et kritisk blikk. Kildene må settes inn i en sammenheng, og de må granskes i lys av den tiden de er nedskrevet. Hvem har skrevet dem? Hvor representativ er kilden? Er kildematerialet komplett? Slike spørsmål må stilles for å finne ut om kilden er troverdig og til å stole på. 

Hva er bevart?
Det er bevart 170 svar på spørreundersøkelsen. Det kunne vært atskillig flere. I prinsippet skulle de aller fleste prestegjeld eller kirkesogn i Norge ha hatt et svar på disse spørsmålene. Men noen svar har forsvunnet, noen embetsmenn har ikke gjort jobben sin, og noen i embetsverket har ikke delegert arbeidet videre til sine underordnede. 

Hva er det spørreundersøkelsen ikke inneholder?Spørreundersøkelsen fra 1743 omfatter ikke byene i Norge. Byene var allerede kartlagt gjennom to spørreundersøkelser i 1735. 

Hvem svarte?
Det var i hovedsak embetsmenn som prester, sorenskrivere, fogder og amtmenn som svarte på spørreundersøkelsen. Mer enn halvparten av disse vet vi var født og oppvokst i Norge, og to tredjedeler av dem var prester. 28 av embetsmennene vet vi helt sikkert var født i Danmark. 

Hvordan svarte de?
Norge var et standssamfunn, med stor avstand mellom embetsmenn og bønder både økonomisk, sosialt og kulturelt. Det var med andre ord ikke sine likemenn embetsmennene skulle beskrive, men noen som tilhørte en lavere stand. De som var født her i landet, eller hadde hatt embetet i lang tid svarte som regel utfyllende på spørsmålene. De samarbeidet godt med innbyggerne i lokalmiljøet og kjente folket, språket og skikkene.

Nykommere skaffet seg opplysninger ved å snakke med lokalkjente, eller svarte mer lettvint med formuleringer som ”vet ikke” eller ”kjenner ikke til”. Og noen embetsmenn kom ikke særlig godt overens med innbyggerne i det lokalmiljøet de skulle rapportere fra. Særlig de danskfødte embets-mennene kunne nok se på Norge som eksotisk og fremmedartet, og enkelte skrev også fortørnet om innbyggernes væremåte og om hvordan de utnyttet ressursene sine. 

Noen embetsmenn hadde større eller mindre økonomiske interesser i lokalmiljøet, men andre igjen ønsket å få Kanselliet i tale fordi de ønsket reformer av ulike slag. Dette bærer besvarelsene deres preg av.

Fordypningsoppgaver

1. Hva er en historisk kilde?

2. En historisk kilde kan være primær eller sekundær, og kan leses/tolkes som en beretning eller levning. Gjør rede for disse begrepene.

3. Bruk kunnskapen du nå har fått, til å gi en kort kildekritisk analyse av spørreundersøkelsen i 1743.

Geografiske oppgaver

Hvor er dette?
Beskrivelsene under er hentet fra 1743-besvarelsene, fra 8 ulike steder. Ut fra disse skal dere finne riktig by eller prestegjeld, eventuelt kommune/område. Bruk kart, internett, eller egen lokalkunnskap.

1. En by
”Hafnerne til byens indløb ere Portøer, Iomfruland med Skiørsvig og Saltnæven, alle gode hafner.”

”….. er dend wæsterste bye udj Aggerhuus eller Christiania stift imod den næst angrænsende Christiansands stifft beliggende, byen er et søested som ligger 16 miile til vands fra Christiania og 4re miil fra Scheen…”

”Dend betydeligste elf er ellers Cammerfoss, hvor det ringe saug- og lastebrug, fløtning drives..(..)..den stræcker sig i nord fra søen 7 à 8 miile, og haver sin begyndelse i anexet Tørredahl..”

2. En by
”..ved byens nordre side har påå en høj klippe legget et kongelig slot, kaldet ….., hvorafman endnu 
kand see kiendelige rudera (ruiner), som anno 1503 af de svenske er bleven forstyrret, og byen samme tid af dem udplyndret…”

”…ved byens søndre ende er en canal, som i kong Haagens tid ble gravet og ved tidens længde nesten tilstoppet (…)..igien opgravet, hvorigiennem smaa fartøier og baader kand fares”.

”..skal være den ældste bye her i Norge..”

3. En by
”…af hvilke den fornemste er kaldet Kirkøen, hvor kirken er staaende, der er og nogle andre øer, nemlig Kraakerøe, Aderøe og adskillige andre…”

”De strømme i særdeleshed, ved …. har sin første oprindelse nordenfra Dofrefield i Nordlandet og kaldes Glommen..”

”Af fosser er her ingen nærværende verken store eller smaae, uden det ovenmelte bekiendte ….en miil nord for byen (…) bekiendt af sit store fald påå midsommers tiid, samt hosliggende 2de herregaarder, Hafslund paa dend østre og Borregaard paa den vestre side…”

4. Et prestegjeld 
”Her i … sogn ere tvende kirker, hovedkirken som ligger tet utmed Miøsen allernederst i bøygden lige overfor øen Helge(…)og en træekirke Ballishoel annex tilhørende..”

”Dette præstegield ere omfløtt nordenfra Wangsberget i Ringsager sogn henved 1 miil af det vand Miøsen, og lige derfra ligeledes omfløtt en 5 fjerding vejs til Tangnæsodden ved Ringsaker sogn i vesten..”

”Øen Helge er en fierdingmiil bred fra /sundet til/Grimsrud, fra Hovindsholm til Hornsaadden regner man længden, som er en halv miil..”

5. Et prestegjeld
”…er den nordeste deel af Sundfiord, og grendser med Gloppens kald i Nordfiord..”

”Høye og bratte bierge det hele gield gandske fra første till siste ende omringer”.

”…da findis her paa.…. Et stort vand (..) det er 2de mile, som ere store, langt, den ene ende paa det recher udi nordost till en platz kaldet Schey, den anden ende stræcher sig ind i en fiord kaldet Kiøsefiorden..”

”Edeligen findis en foss kaldet Lundefossen, een kaldet Søgnesandsfossen, een kaldet Sægrofvefossen…”

6. Et prestegjeld
”Det østre dalføre, som skildes fra det væstre ved Mitaasen, har de store, vilde fielde imellem …. Og Gulbrandsdahlen østenfra sig, det strækker sig i længde fra gaarden Liekern synderst til gaarden Nordre Beito norderste henved 2 miile.”

”Det væstre dahlføre, der i almindelighed iblant bønderne beteignes med det navn med Væstenaasen, har østenfor sig Mitaasen, og væstenfor sig de store, lange og witløftige fielde imellem …. og Hallingdahl”.

”Flyenfjeldet er eet stort og stærkt field i alminding imellem Gudbrandsdahlen og …. Det strækker sig i øster og wæster, sønder og nord en stærk miil. Det har Vinstervandet synden og Himdahlsvandet nordenfor sig.”

7. Et prestegjeld
”Præstegjeldet ligger, som ofte er meldt, langt fra havet, og altsaa findes ingen fiskevær”.

”..har til grændser Vaage præstegield udi øster…”

”I nord og nordost Lessøe præstegield, der skilles fra …. ved et imellemliggende fjeld, som kaldes Loorfjeldet…”

”Sognets strekning og situation betreffende, da bestaaer det af 3de dale igjennemskaarne af elver med temmelig høye bjerger over dalene paa begge sider.”

”Fra yderste gaard på dend vestre kant navnlig Qvandesvold er til hovedkirken ogsaa 2de miile, hvorfra elven, som har sit udløb fra Sognefjeldet navnlig Beveren løber ned..”

8. Et prestegjeld
”Beliggende udj Indherredets provstie og Stør- og Wærdahls fogderie..”

”…paa nordre side er fiorden hvorover man kommer til Lexvigen og Mosvigen..(..) ..på den vestre ende er fiorden kaldet Strindfiorden..”

”..er Næssvandet er lidet liggende nær ved gaarden Næss nær ved søen, hvor overfarten skeer til Størdahlen…”

”Paa fieldet imellem Størdahl og Aasen er Ringfosvandet ½ miil langt, hvorfra nedflyder Molnaaelv..”

Spørrekonkurranse

Finn svarene i nettutstillingen.
1. Hvor mange av besvarelsene fra spørreundersøkelsen er bevart?
    70
   110
   170
   195

2. Hva kalles tidsepoken undersøkelsen fant sted i?
    Middelalderen
    Industrialiseringstiden
    Opplysningstiden
    Førmoderne tid

3. Hvem var informanter for major Peter Schnitler?
    Bøndene
    Kvenene
    Soldatene
    Samene

4. Hvilket vann renner elven Vefsna ut fra?
    Mjøsa 
    Femunden
    Farokvannet
    Røssvatn

5. Hva betyr Aange (ånge)?
    Lukt
    Smak
    Smerte
    Kulde

6. Hvor stor andel av befolkningen bodde på landet?
    20%
    35%
    90%
    75%

7. Hva var Norges viktigste eksportvarer?
    Kobbermalm
    Korn 
    Krydder
    Tømmer og fisk

8. Hva var de 2 vanligste fagene embetsmennene studerte i utlandet?
    Teologi og jus
    Geografi og geologi
    Matematikk og fysikk
    Historie og filosofi

9. Hvor ble det observert store ulveflokker?
    På Isteren
    På Mjøsa
    På Totak
    På Randsfjorden

10. Hva slags hoder hadde den norske befolkningen?
     Store hoder
     Gode hoder
     Enkle hoder
     Smale hoder

11. Hvilket middel ble brukt for å kurere forkjølelse?
    Blod og brennevin
    Stikkelsbærsaft og ryllik
    Saltvann og kokt tang 
    Sildelake i varmt øl 

12. Hva kjennetegnet årene 1741 og 1742 i Norge?
    Godt fiske
    Lang sommer og gode avlinger
    Frostår og sult
    Mye insekter 

13. Hva inneholdt boka ”Sandhed til gudfrygtighed”?
    Kirkemusikk
    Forklaring til Luthers katekisme
    Forklaring til Nye testamente
    Salmer av Petter Dass

14. Hvorfor døde flest mennesker av sykdommer i innlandet?
    Det fantes leger bare i kystbyene
    Det var tørrere luft og lite nedbør der
    Folk bodde tettere
    Mindre tilgang på fisk og sjømat
    Folk jobbet hardere

15. Hva måtte man være for å kunne bli soldat?
    Gift 
    Døpt
    Konfirmert

    Over 170 cm høy

16. Hva gjorde inntrykk på kong Kristian 6. under hans reise?
    Fjordene
    Fattigdommen
    Vinterstormene
    Folkedraktene

17. Hvor endte de som nektet å arbeide?
    Christiania tukthus
    Botsfengselet
    Lasarettet
    Ila landsfengsel

18. Hvor mange bind finnes det av ”Det Kongerige Norge”?
    Ni
    Fem
    Ett
    Tre