Landsfengselet for kvinner

Fengslet besto av en ren fengselsdel for straffanger og et arbeidshus for tvangsarbeidere. I arkivet kan du finne opplysninger om hvordan fengslet ble drevet og opplysninger om de kvinnelige fangene. Opplysninger om fanger kan være sensitive, og de er derfor ikke fritt tilgjengelige for publikum. 

Fengselsloven – hvordan landsfengslet ble styrt og organisert

Bestemmelsene om hvordan landsfengslene skulle være organisert og styrt finnes i fengselslovene av 1900, 1903 og 1933. I 1950 kom en ny lov om fengselsvesenet, som førte til omfattende endringer i fengsels-reglementene og en liberalisering av fangebehandlingen.

Her er noen av bestemmelsene:

• Hvis landsfengslet for kvinner ble ledet av en mann, skulle han ha en kvinnelig nestkommanderende eller inspektrise
• Kvinnefengslet skulle stort sett bruke kvinnelig arbeidskraft, med unntak av enkelte mannlige nattevakter
• Fengslet skulle hovedsakelig ta imot kvinner som idømt fengselsstraff og straffarbeid på mer enn seks  måneder
• Fanger som var dømt til to års fengselsstraff eller mindre skulle normalt plasseres i enecelle (enromsfanger). Etter to år kunne de overføres til fellesrom. Fra 1933 ble tiden fra enecelle til fellesrom redusert til tre måneder
• For å oppmuntre fangene til god oppførsel i fengslet, ble de delt inn i fem klasser. Etter hvert som man kom opp i klassene, fikk man enkelte privilegier (fordeler) som å skrive brev og få besøk og bruke fritiden mer som man ville selv. I 1933 ble antall klasser redusert til fire og adgangen til å motta brev og besøk ble utvidet
• Fangene fikk utbetalt arbeidspenger, og jo høyere man var oppe i klassene, jo mer fikk man utbetalt
• Alle fangene, både straffedømte og tvangsarbeidere, måtte arbeide i fengslet. De viktigste arbeidsoppgavene var spinning, veving, søm og strikking. Men kvinnene fikk også enkelte oppdrag som vask av klær og enkel fabrikkproduksjon som klistring av poser og lignende 

Hvilke opplysninger finner du i arkivet?

Arkivet etter Landsfengselet for kvinner er en rik kilde til sosialhistorie, kvinnehistorie og kriminalitetshistorie. Det inneholder flere ulike protokoller (bøker) som forteller oss om hvordan landsfengslet var organisert og drevet. Flest spørsmål får vi om kvinnelige fangene.

Fangeprotokoller og domsakter

Fangeprotokollene

Fangeprotokollene er delt inn bøker over:

• Fanger
• Tvangsarbeidere
• Mulktfanger
• Varetektsfanger

Hver fange er innført i protokollen med:

• Navn
• Yrke
• Familiebakgrunn
• Hva hun er dømt for
• Straffeutmålingen
• Innskrivnings- og løslatelsesdato

Det finnes også cellebøker for klasseinndelingen, protokoll over løslatelse på prøve, fortegnelse over enromsfanger, refselsesprotokoller, inn- og utgangsprotokoller, løslatelse på prøve og inntellingsbøker til arbeidshuset, morgen og kveld.  

Domsakter

Det er bevart domsakter fra 1884 til ca. 1890. Domsakten er en mappe som inneholder alt det som er foretatt i en rettssak fra stevning til dom. Her kan du finne rettsbok/-bøker med dom, politirapporter, signalement, transportordre m.m. I noen tilfeller kan domsakten være utlånt, og da ligger den ikke på plass i arkivet. Men det er gjerne notert hvem saken er sendt til. Antall dokumenter i domsaktene er forskjellig fra sak til sak. 

Hvordan finner du opplysninger om fangene?

Refselsesprotokoller

Refselsesprotokoller for årene 1876–1900 er tilgjengelige på Digitalarkivet. Originalene er sperret for vanlig bruk på lesesalen.

• Refselsesprotokoll 1876–1893 på Digitalarkivet
• Refselsesprotokoll 1894–1900 på Digitalarkivet

Annet materiale fra arkivet

Fritt tilgjengelig materiale fra Landsfengselet for kvinner kan bestilles på Arkivportalen for bruk på Riksarkivets lesesal i Oslo.

Skriftlig henvendelse

Hvis du kontakter oss og ønsker opplysninger om en kvinnelig fange, må vi vite:

• Navnet på fangen
• Når hun satt inne i landskvinnefengslet

Hvis du ikke vet helt sikkert når hun satt inne, må du selv komme på lesesalen i Riksarkivet og se på fangeprotokollene.

Deler av opplysningene som finnes i arkivet etter Landsfengselet for kvinner kan være sensitive og derfor være underlagt taushetsplikt. 

Andre opplysninger i arkivet etter Landsfengselet for kvinner

Presten

Ifølge fengselsloven skulle landsfengslene har en prest knyttet til fengslet. Presten holdt gudstjeneste hver søndag og gjerne en samling én kveld i uka. Yngre fanger fikk tilbud om konfirmasjonsundervisning. Presten hadde også oversikt over fengslets bibliotek.

Presten førte egne fangeprotokoller og protokoller/bøker for sitt bierverv: innkjøpsjournal for biblioteket og katalog over biblioteket i fengslet og arbeidshuset for kvinner samt protokoll for Kristiania forsorgsvesen. Det finnes også journalsaker.

Legen

Ifølge fengselsloven skulle fangene ha tilsyn av en lege. Han førte både sykejournaler og egne vektbøker samt månedsbøker.

Skolen

Landsfengslet skulle gi tilbud om undervisning for alle over 18 år. De første årene ble det hovedsakelig undervist i kristendom og noe norsk og regning. I 1895 kom Justisdepartementet med et nytt reglement for undervisningen i landskvinnefengslet, og her ble undervisningen utvidet til å omfatte fagene geografi, historie og naturfag. Samtidig ble skolen delt i en fengselsskole og en celleskole.

Læreren (lærerinnen) førte karakterprotokoller og dagbok over undervisningen. 

Arbeidsdriften

Alle fangene, både straffedømte og tvangsarbeidere, måtte arbeide i fengslet. De viktigste arbeidsoppgavene var spinning, veving, søm og strikking. Men kvinnene fikk også enkelte oppdrag som vask av klær og enkel fabrikkproduksjon som klistring av poser og lignende.

Det ble ført grundige protokoller over materialbruk og lagerbeholdning ved verkstedene hvor kvinnene arbeidet. Det er også journaler over arbeidsdriften og for verksmesteren, fabrikasjonsprotokoller, bestillingsbøker og ukelister.

Inventar og utstyr

Det er egne protokoller for inventar, redskap, tøy og klær, kvitteringsbøker for utført produksjon av klær m.m. og kassasjonsprotokoller.

Forpleining

Fanger som oppholdt seg mer enn seks måneder i fengsel, fikk egen fangedrakt. Hvis du vil vite mer om bekledning og kosthold i fengslet, finner du dette i proviantprotokoller, kostoppgaver og bekledningsbøker.

Fengselsråd og tilsynsråd

Landsfengselet skulle i tillegg til en leder (bestyrer), også ha et fengselsråd og et tilsynsråd. Fengselsrådet besto av lederen/bestyreren for fengslet og høyere tjenestemenn ved fengslet. Tilsynsrådet besto av en dommer, en representant for påtalemyndighetene og to kvinner.

Det finnes forhandlingsprotokoller for fengselsrådet og inspeksjonsprotokoll for tilsynsrådet.

Personalforvaltning

I den delen av arkivet som inneholder opplysninger om personale/ansatte ved fengslet, finner du fortegnelser over funksjonærer, stillingssøknader og forhandlingsbøker samt kopibok for tjenestemannsutvalget.

Administrativt arkiv

Det administrative arkivet består av journaler, kopibøker og journalsaker for regnskapsføreren og direktøren.

Regnskap

Det som gjelder regnskapet for landskvinnefengslet er ført inn i hovedbøker, kassabøker, reskontrobøker og memorialer. Her er inntektsbøker og utgiftsbøker, arbeidspenger og diverse andre bøker og protokoller, som journal for regnskapsføreren og budsjettprotokoller. 

Diverse

I den delen av arkivet som har overskriften «diverse», finner du:

• Pakkesaker, som inneholder innkomne anbud, kostreglement, tegninger/forslag til nytt kvinnefengsel, plankomité for nytt fengselsanlegg, regler og forskrifter for tvangsarbeidere og sikringsfanger m.m
• Ordrebok for vaktmestre og oppsynspersonale
• Postkvitteringsbøker 
   

Kilder og litteratur:

Arkivkatalog for Landsfengselet for kvinner – innledning v/Anne Hals

Norsk Lovtidend, 1. avdeling, 1903 og 1950

NOS, ny rekke B no. 3, Beretning om rigets strafarbeidsanstalter 1881–83

NOS, Fengselsstyrets årbøker 1901–1950