Halvor Johannesen – den foreldreløse gutten som ble familiefar og sammen med kone og barn utvandret til Amerika

En foreldreløs og omvandrende ung mann fra Agder 

Det er ikke lett å finne arkivkilder eller andre kilder som forteller om Halvors liv før han ble konfirmert i 1823. Presten i Hægebostad som konfirmerte ham, har notert at han, etter skjønn, har fastsatt Halvors alder til å være 19 år. Foreldrenes navn er ikke oppført i kirkeboken. Verken Halvor eller presten har kjennskap til hvem de var. Siden de var usikre på om han var døpt, valgte presten å døpe ham i forbindelse med at han skulle konfirmeres. 

En ungkar og husmann som stiftet familie i Rogaland 

To år etter konfirmasjonen er Halvor registrert innflyttet i Rennesøy i 1825. Presten har notert at han da var rundt 21 år gammel, og at yrket hans var "Steensætter og Smed". Halvor giftet seg med Ingeborg Tjærandsdatter i 1826, og året etter kom sønnen Johan til verden. På dåpstidspunktet var foreldrene registrert som husmannsfolk under Hausken kirkegård i Hausken sogn. Det var de også da datteren Martha Olene ble født tre år senere. Hun døde to år gammel sommeren 1832. En ny datter, som ble født et halvt års tid senere, fikk samme navn.

Familien på fire er registrert utflyttet fra Rennesøy til Eltervåg i Frue sogn sommeren 1837. På flyttetidspunktet var Halvors yrke oppgitt å være husmann. Etter noen år på husmannsplassen Sletten, flyttet familien, som var blitt utvidet med ett medlem til; datteren Karine, til Jåsund i Håland (Sola) der Halvor hadde kjøpt en gård.

En bonde som mestret flere yrker og hadde flere offisielle verv

Mens de drev gården på Jåsund fikk familien fire nye tilskudd; døtrene og Gunnild og Ane Christine samt sønnene Halvor og Carl Johan. Halvor, som ikke selv visste hvem foreldrene var, hadde, i løpet av de 22 årene han hadde vært gift, blitt far til åtte barn. Han klarte å jobbe seg opp fra å være husmann til å bli bonde. I tillegg mestret han flere andre yrker. Da han flyttet til Rennesøy i 1825 skal han ha vært stensetter og smed, og da han 25 år senere annonserte auksjon på gården på Jåsund, omtalte han seg som murmester.

Halvor hadde flere tillitsfulle verv og roller i lokalsamfunnet. Han var lagrettemann på to tingmøter i 1846. Den samme høsten ble han også utnevnt til branntakstbetjent, og kort tid etter var han i gang med taksering av eiendommer. Dette arbeidet har trolig vært en god bi-inntekt som har gjort det mulig legge til side litt penger. Kanskje var det disse som finansierte deler av reisen til Amerika? 

Salg av gården 

Sommeren 1849 ønsket Halvor å selge gården. I Stavanger Amtstidende og Adresseavis stod følgende annonse på trykk:

Et Jordstykke paa Gaarden Jaasund i Sole Skibrede, af I ½ Spand Kornskyld, med paastaaende Husebygninger, bestaaende af Vaaningshuus, Lade, Fjøs, Tørkehuus og et lidet Søhuus, samt endvidere 2de Køer, 1 Hest, endeel Gaards- og Fiskeredskaber tilligemed en Fiskebaad paa 75 Tønder Sild i complet Stand, er underhaanden at faae tilkjøbs af 
Halvor Johannesen, paa Jaasund. 

Kanskje var det på dette tidspunktet at Halvor og familien bestemte seg for å utvandre til Amerika? De hadde trolig kjennskap til at noen få andre familier fra området hadde gjort dette tidligere. Kanskje hadde de til og med sett oppslaget i Stavanger Amtistidende og Adresseavis om at det i april samme året var 75 personer som hadde satt kursen mot New York med skonnerten Ebenezer? Blant disse var det seks familier. Kanskje hadde de også hørt om at det året før var 60 personer som hadde gjort det samme? Også den gangen var det noen få familier med barn som reiste, og alle kom vel frem. 

Salget av gården tok en del tid, men i mars 1850 var det i boks. I panteboken er både Halvors tidligere kjøp og det aktuelle salget av gården tinglyst 6. mars 1850.

Auksjon av eiendeler

Etter at gården var solgt, stod eiendelene for tur. Halvor tok kontakt med sorenskriveren for å få organisert en auksjon der disse skulle få nye eiere. Auksjonen ble gjort kjent gjennom annonse i Stavanger Amtstidende og Adresseavis noen uker i forveien. Lørdag 9. mars 1850 stod følgende på trykk i avisen: 

Tirsdag den 2den April førstkommende, Kl. 10 Formiddag, bliver, efter Forlangende af Muurmester Halvor Johannessen, Auction afholdt paa Gaarden Jaasund i Sole Skibrede over Reqvirentens Løsøre, bestaaende af 2 Køer, 1 Seilbaad paa 75 Tdr., endeel Havrekorn, Fiskeredskaber, Gaardsredskaber og Indbo af forskjelligt Slags m.m. Conditionerne erfares ved Auctionen.
Jedderens og Dalernes Sorenskriveri den 6te Marts 1850.

Som det fremgår av annonsen, var Halvor ikke bare bonde, men også murmester. På auksjonen var det flere redskapstyper som gikk under hammeren. I tillegg til gårdsredskaper ble det også solgt skomakerverktøy, snekkerverktøy, fiskeredskaper samt smieredskaper og -utstyr. Av møbler og innbo solgtes blant annet vugge, stoler, bakstebord, kjevle og bakerovn med tilhørende gryte. Klær som sydvest, oljetrøye og hatt, ble også auksjonert bort. Flere båter, tønner med og uten korn, to kyr og en salmebok fikk også nye eiere. Totalt ble 212 gjenstander solgt for en samlet sum av 144 Spesidaler, 4 ort og 15 skilling. 

På avreisedagen fortalte Halvor til Stavanger Amtstidende og Adresseavis om hvorfor han nå valgte å ta familien med seg over Atlanterhavet. Han hadde tro på egne arbeidsevner og på de mulighetene et liv i Amerika kunne by på. Bakgrunnen for denne optimismen var at han i Norge hadde klart å jobbe seg opp fra å ikke eie noe til å kunne kjøpe sin egen gård. Denne hadde han drevet så godt at den kunne selges med god fortjeneste. Reisen over Atlanterhavet for seg og familien hadde han betalt 300 Speciedaler for, men han hadde fremdeles en betydelig pengesum igjen. Halvors fortelling og nyheten om Ebenezers overfart ble ikke bare gjengitt i Stavanger-avisen. Den stod også på trykk i flere andre aviser, blant annet i Morgenbladet: 

Stavanger, den 19de April. Skonnerten 'Ebenezer', Kaptain Clausen, her af Stedet, ligger nu paa Udhavnen Dusevig med 78 Passagerer, hvoraf 23 Børn, for at afgaa til New-York. Det er den 3die Reise, som dette Fartøi gjør med Emigranter til Amerika. Af Emigranterne ere 3 fra Hardanger og 2 fra Mandal; de Øvrige ere fra Strands, Torvestads og Soledals Præstegjeld, samt 4 Familier her fra Byen. Fra Haalands Præstegjeld er blandt Udvandrerne en Mand ved Navn Halvor Johannesen Jaasund med Kone, 7 Børn, en voxen Søn og Sønnekone. Vi anføre dette som en Mærkelighed; thi saavidt os bekjendt er dette den første Familie, der udvandrer fra Jæderen. Men Manden er heller ikke saa ganske at regne for Jæderbonde; thi for omtrent et Snees Aar siden byxlede han en Plads under Rennesø Præstegaard, som han bebyggede og opdyrkede saa godt, at han efter flere Aars Forløb afhændede den med god Fordeel. Senere opdyrkede han et Stykke Jord inde i Fjordene og kjøbte endelig en Eiendom ved Hafrsfjorden, som han ogsaa opdyrkede og solgte med saa stor Fordeel, at han, efterat have erlagt for sig og Familie over 300 Spd. i Fragt, Landgangspenge og for Transport til Wisconnsin, endnu havde henimod 100 Spd. i Behold. Denne Mand, der nu er 48 Aar gammel, har, uagtet en temmelig stor Familie, uden fra Begyndelsen af eie det Mindste, arbeidet sig saaledes op ved Jorddyrkning og Oprydning, og fortjener at omtales som et Beviis paa, hvad Flid og Arbeidsomhed kan udrette. Manden forlader nu sit Fædreland, da han er af den Formening, at naar han her kunde bringe det saa vidt, saa maa han i Amerika kunne gjøre det endnu bedre. (Stav. Amtst.). Her sitert etter Morgenbladet 27. april 1850.

Hvordan Halvor og familien personlig opplevde å krysse Atlanterhavet vet vi ikke noe om. Men ulike arkiver inneholder noen opplysninger om enkelte forhold ved reisen. Ifølge Stavanger losoldermanns protokoll forlot skonnerten Ebenezer havnen i Dusevigen i april 1850 med kurs mot New York. Kapteinen var H. C. Clausen, og losen het Svend Kolnes. I tiden rundt avreisetidspunktet var det tåke og sydlig kuling. 

Ut fra opplysninger i arkivet etter Stavanger tollsted var det 75 passasjerer som ble tollklarert med tøy og proviant. I tillegg hadde Ebenezer med smør fra handelshuset P. V. Rosenkilde & Søn og to tønner saltet flesk. 

Overfarten var det mange som var interesserte i å høre nytt fra, og flere aviser hadde ulike oppslag om den.

Kort tid etter avreise annonsertes en ny mulig tur i august det samme året under forutsetning av at det var nok interesserte. 

Vor Skonnert Ebenezer, Capt. H. C. Clausen, som nu er afgaaen til Amerika med Emigranter, agte vi at lade gjøre en saadan Tour til i Aar, hvis han lykkelig udfører denne Reise og et tilstrækkeligt Antal Passagerer melder sig til den anden, som forhaabentlig vil kunne foregaae i Begyndelsen af August Maaned.
Stavanger den 18de April 1850. 
L. & S. Svendsen.

Den 14. juni ble det under Skibs- og Handels-Efterretninger i samme avis opplyst om følgende: 

Stavanger den 14de Juni.
Skonnert Ebenezer, Capt. Clausen, der den 20de April afgik herfra med Emigranter, er den 14de Mai ankommet til New York, altsaa efter omtrent 24 Dagers Reise. 

Fire dager senere handlet ett av oppslagene på første siden av Stavanger Amtstidende og Adresseavis om at Ebenezer var vel fremme i New York. Overfarten hadde stort sett gått bra, og de hadde for det aller meste vært heldige med vær og vind. Den siste delen av turen var noe krevende. Det regnet og stormet og en åtte uker gammel gutt døde.   

Stavanger den 18de Juni.
Ved godhedsfuld Meddelelse see vi os istand til angaaende Ebenezers Reise med Emigranter herfra til New-York at berette: Ebenezer, der afgik herfra den 19de April, passerede Fail Hull den 21de om Middagen. Vinden gik om til S. S. O [sør-sør-øst] med vedvarende smukt Veir, saa at Bramseilet ikke blev fastgjort over hele Atlanterhavet. Ebenezer passerede flere Fartøier i samme Retning, som den selv, men seilede forbi dem alle. Den 1ste Mai seilede den tæt forbi en død Hvalfisk. Den 5te Mai fik de Lodskud paa Newfoundland Bank, og havde saaledes i 15 Dage tilbagelagt Veien fra Norge til Newfoundland Bank, hvilket nok sjelden er skeet. Paa Banken fik de tyk Taage med god Vind i flere Dage. Fra 19de April til 9de Mai om Aftenen havde de næsten uafbrudt havt god Vind, men da fik de en Storm af vestlige Vinde med Regn, som vedvarede de 100 Miles, de endnu havde at seile. Den 12te om Aftenen døde Jens Vixes 8 Uger gamle Barn og blev den 13de om Eftermiddagen i en dertil arbeidet Kasse nedsænket i Søen under Bøn og Afsyngelse af et Par Psalmer. Den 14de om Morgenen fik de Lods, og ved Hjælp av Dampskib naaede de om Aftenen til New-York. Paa 2 Passagerer nær vare de Alle afsted den 16de Mai. Capt. Clausen fulgte dem til Albany, hvor de fik en Canalbaad til Buffalo til egen Disposition. Paa Dampskibet til Albany var det Hele 1600 Passagerer og 3 saadanne Maskiner gaae daglig mellem New-York og Albany. En saa hurtig Passage til Amerika, som den Ebenezer har havt denne Reise, er nok en Sjeldenhed.

Ebenezer var tilbake i Stavanger igjen tidlig i juli etter nok en rask overfart, men denne gangen med ulike typer varer. Under Skibs- og Handels-Efterretninger i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 2. juli står det: 

Den her hjemmehørende Skonnert Ebenezer, Clausen, der i April afgik med Emigranter til New-York, kom igaar tilbage. Den forlod New-York den 10de Juni og har saaledes havt en meget hurtig Reise paa 21 Dage. Den har havt godt Veir hele Tiden og kun een Dags Modvind. Fartøiet bringer fuld Ladning, hovedsagelig bestaaende af Tjære, Harpix, Sirup og Riis. 

Vi har ikke lett i amerikanske arkiv- og aviskilder for å prøve å finne ut hvordan det gikk med Halvor og familien etter at de bosatte seg der. Men ifølge boken Norwegian Immigrant to the United States a Biographical Directory, Volume V, 1825-1850, bodde de ulike steder i staten Wisconsin. Etter noen få år i Jefferson fylke, flyttet de videre til Two Creeks (1853) og Two Rivers (1855) i Manitowoc fylke. På det sistnevnte stedet skal Halvor og Ingeborg ha blitt boende så lenge han levde. Det amerikanske navnet han brukte, var Halvor Johannsen, men da han ankom, skal han ha blitt registrert som Halvor Johannesen Jonsrud. Han døde i mai 1864, og yrket hans var oppgitt å være fisker. Konen Ingeborg skal ha brukt navnet Inger Johanneson. Hun døde en gang på 1880-tallet og skal da ha vært bosatt i Dakota-distriktet. Det er ikke oppgitt hvor, men datteren Gunnild skal i 1880-årene ha flyttet til Minnehaha fylke i Minnehaha fylke og sønnen Johan skal i midten av 1870-årene ha flyttet til Swan Lake i samme område. 

Alle døtrene byttet ut etternavnet Halvorsdatter Jonsrud med Johanneson, og sønnene erstattet Halvorsen med Johanneson. Den eldste datteren, Marthe Oline, er det ingen nærmere opplysninger om, men om søstrene hennes har Hedberg og Naeseth funnet ut en del.

Ingeborg Helene skal ha giftet seg med William Stone i mai 1853, fått fire barn og bosatt seg i Carlton Twp. i Kewaunee fylke. Gunnild skal i 1856 ha inngått ekteskap med Erik Enochsen fra Rennesøy og etter hvert ha bosatt seg i Schuyler i Colfax fylke i Nebraska. De hadde datteren Emili Maria og kanskje flere barn. På 1880-tallet flyttet de til Minnehaha fylke i Dakota-distriktet.

To av Halvors døtre, Karine og Ane Christine skal ha giftet seg året etter at han døde; bryllupet til Karine og Thomas Peterson var i Two Creeks i Wisconsin i 1865, mens søsterens var i Iowa. Ane Christine og ektemannen Nils Nilsen fikk sønnen Henrik Edward og kanskje flere barn. I oversikten til Hedberg og Naeseth er ikke Karine og Thomas oppført med noen barn, men det betyr ikke at de ikke hadde noen. Det er ikke oppgitt om når Karine og Ane Christine døde eller hvor de var bosatt.

Sønnen Halvor ble bonde i Two Creeks i Wisconsin og giftet seg med Sigrid Mikkelsdatter Hedalen fra Østre Slidre. Sammen fikk de mange barn. Halvor døde i 1896, mens konen levde til 1927. Begge skal være gravlagt på Sandy Bay Cemetery. Den yngste sønnen, Carl Johan, er det også få opplysninger om.

Johan, Halvor og Ingeborgs eldste sønn som var nygift da de dro fra Norge i 1850, ble bonde i Two Creeks i Wisconsin. Han kalte seg John Johnsen. Konen hans, Karen Malene, fikk et kort liv i Amerika. Hun døde allerede sommeren 1854 og ble gravlagt på Manitowoc kirkegård i Wisconsin. Johan ble enkemann og alenefar til tre-fire små barn. Året etter giftet han seg med Gunvord Thorkildsdatter Haaland i Green Bay og ble i løpet av det ekteskapet far til ni barn.

I den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) deltok han i infanterikompani "K, 21st WI". En del år etter krigen, på 1870-tallet, flyttet han og familien til Swan Lake i Dakota-distriktet. Der skal de ha blitt boende frem til de tidlig på 1890-tallet flyttet til Turner fylke i Sør-Dakota. Den siste staten Johan var bosatt i, var Washington. Dit kom han og familien i 1893 og slo seg ned i Port Angeles. Det var også der de var bosatt da han døde i 1900. 

Noen flere kilder, artikler og bøker om temaet migrasjon: 

• Kilder til utvandring i arkivene
• Passasjerlister
• Kilder om flytting og utvandring på Digitalarkivet
• Norske passasjerer på Titanic
• Fagstoff og kildeoppgave for elever i videregående skole på Arkivverkets nettsider
• Mormor på Klett var amerikaner
• Kilder til innenlands flytting
• Innvandring til Norge er ikke noe nytt
• Pa 0273 - Amerikabrev fra Bjøravågen
• Flere Amerikabrev på Digitalarkivet
• Nasjonalbibliotekets nettside om migrasjon
• Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev. 1 : 1838-1857 (nb.no)
• Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev. 2 : 1858-1868 : (med et tillegg av brev 1836-1857) (nb.no)
• Michaelsen, M. L. (1927). Stavanger sjøfarts historie. Seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922
• Semmingsen, Ingrid (1944). Utvandringen til Amerika

Sjekk også ut Nasjonalbibliotekets søkeportal om litteratur til norsk-amerikanske emner og Jan Eivind Myhre sine nettartikler: På flyttefot til og innen Norge og Utvandring fra Norge