Flytting innenlands i Norge

Aktuelle arkiver 

Foruten folkeregisterarkiver er kirkebøkene og inn- og utflyttingsprotokoller i politi/lensmannsarkivene de mest aktuelle arkivene for å finne opplysninger om flytting.

Kirkebøkene 1812-1901

I 1812 ble det innført trykte skjema for kirkebøkene, deriblant avgangsliste (utflyttede personer med opplysninger om navn, alder, yrke og tilflyttingssted) og tilgangsliste (innflyttede personer med opplysninger om navn, alder, yrke og fraflyttingssted). Avgangs- og tilgangslistene er ofte ufullstendige, av den årsak at presten trolig bare registrerte de som henvendte seg til ham for å få eller levere attest. Tjenestefolk og militære skulle nemlig ha attester fra presten når de flyttet, og reisende pliktet å ha pass. Attesten ble forevist presten i tilflyttingssognet.

Da krav om flytteattester falt bort i 1860 ble meldingene til presten færre, og fra 1901 er det omtrent slutt på at presten registrerer inn- og utflyttinger. Materiale om passutstedelse og fremvisning av pass finnes i flere arkiver, for eksempel i politiarkiver. For Bergen er det laget et register over utstedte pass.

Let i kirkebøkene

Lensmann/-politiarkiver 1901-42

Protokoller over inn- og utflyttede ca.1901-42 finnes i politi/lensmannsarkivene. I disse er det som oftest ført opplysninger om fødselsdato, fødested, adresse, navn på barn mv. Enkelte politiarkiver inneholder også fattigforhørsprotokoller, der det kan finnes opplysninger om flytting. Fortegnelser over inn- og utflyttede kan man også finne i enkelte fattigkommisjonsarkiver.

Folkeregistrene 1906-

I enkelte byer ble det opprettet folkeregistre allerede fra 1906, men først fra 1942 for hele landet. Folkeregistrene overtok da registrering av inn- og utflytting, oppgaver som tidligere hadde ligget til prest, fattigkommisjon og politi/lensmann. Opplysningene ble ført på såkalte hovedregisterkort, som oftest for hver enkelt person.