Utvalgsrapporten er klar: arkivråd for fremtiden

- Anbefalingene som utvalget kom med i dag, vil danne utgangspunkt for utvikling av Arkivverkets bevaringspolitikk og arbeid med bevaringskriterier og metodikk framover, sier Inga Bolstad. 

«Hva er viktig og riktig å bevare for ettertiden? Hvilken digital dokumentasjon vil vi ha nytte av om 100 år?», spurte Arkivverket for ett år siden. Da ble det nedsatt et uavhengig utvalg som fikk i oppgave å diskutere viktige problemstillinger rundt digital dokumentasjonsbevaring. Utvalget skulle også anbefale tiltak som kan styrke arkivene – vår felles hukommelse – i en digital tid. Utvalget ble ledet av Maria Astrup Hjort, professor ved Institutt for offentlig rett, Universitet i Oslo.

– Den teknologiske tiden vi lever i, gir både utfordringer og muligheter. Samfunnet har behov for helhetlig samfunnsdokumentasjon, altså å sikre både offentlige og private arkiver. Når overgangen mellom hva de to sektorene gjør er flytende, trengs det et ekstra blikk på dette, sier Hjort.

– Digitalt format åpner for Innebygd arkivering og at vi kan bevege oss bort fra den lineære tankegangen. Men da må det tenkes på hva man ønsker å bevare før dokumentasjonen er lagret. Dette kan spare ressurser for arkivskaper.

Må sikre kontinuitet og likebehandling

– Nå skal jeg med stor interesse lese rapporten og anbefalingene. Så skal vi ta det videre, og presentere og diskutere med de som er berørt, og har interesse for bevaring av dokumentasjon i Norge, sier Bolstad.

I tiden fremover skal Arkivverket revidere bevaringskriterier og metodikk for bevaring av digitalt skapt arkiv, både for offentlig og privat sektor. I dette arbeidet, er utvalgsrapporten essensiell. Også i arbeidet med ny arkivlov og tilhørende forskrift vil utvalgets innspill være viktige.

Offentlig og privat sektor samhandler om oppgaveløsning, og måten oppgaver blir dokumentert på, er i stor endring. Likevel er dagens lovgivning for bevaring av arkiv tilpasset en analog arbeidsform. I tillegg er reglene for hva offentlige og private virksomheter må bevare, ulike. Det gjør at dokumentasjonen av hvordan enkeltmennesker er blitt behandlet kan være fragmentert og mangelfull.

– Norge må ha et regelverk som sikrer kontinuitet og likebehandling av arkivverdig dokumentasjon. Det er typen dokumentasjon, ikke typen virksomhet, som bør avgjøre om dokumentasjonen skal bevares, sier Hjort.

Andre viktige problemstillinger utvalget har diskutert, har vært avgrensninger mot GDPR-lovgivning og den nye personvernforordningen. Dette er viktig for hva og hvordan innbyggeres rett til å bli husket, blir ivaretatt.

– Målet mitt som riksarkivar er å sikre den dokumentasjonen som styrker vår felles hukommelse i Norge, også i en digital fremtid. Jeg tror denne rapporten bringer oss et skritt nærmere målet, sier Bolstad.

Disse har sittet i utvalget:

• Maria Astrup Hjort, professor ved Institutt for offentlig rett, UiO
• Synne Solbakken, jobber med informasjonsforvaltning i Brønnøysundregistrene 
• Hilde Reinertsen, samtidshistoriker og forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO. 
• Håkon Jendal, løsningsarkitekt i NAV IKT 
• Shahzad Rana, informatikk- og filologiutdannet fra UiO. Rana er tidligere teknologidirektør i Microsoft Norge. 
• Herbjørn Andresen, professor i arkivvitenskap ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, OsloMet
• Lars Holden, administrerende direktør ved Norsk regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) 
• Laila Bokhari, statsviter, forsket på terrorisme og politisk motivert vold